Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten avgrenses av svabergene i øst og vest, og smalner av i nord. Under ca. 10 cm med gress og røtter, består undergrunnen av grusaktig jordsmonn med en del nevestor stein. Utstrekning ca. 20 m x ca. 14 m. Det ble gravd 8 prøvestikk på flaten, hvorav 4 var positive. Funnene ble gjort fra ca. 10 cm dybde, det vil si rett under torva, og ned mot 30 cm dybde. Til sammen ble det funnet 3 flintfragmenter og 3 flintavslag. Dessuten ble det funnet 1 bergkrystall.
Gravhaugen er noe utflytende i formen, men tilnærmet avlang. Mål: ca. 8 m N-S x ca. 6 m Ø-V. Høyde ca. 90 cm. To blokksteiner ligger på toppen av haugen, og det vokser noen trær og busker på og i tilknytning til haugen. Det er blitt gravd en grøft på sørsiden av gravhaugen som medfører at vannet ledes ned langs siden av haugen og spiser seg sakte inn i den. I forbindelse med at det ble funnet et sverdhjalte (aksesjonsnr. 2004/129, C. 53596/1) i juni 2004, ble det umiddelbart foretatt befaring av området med både fylkeskommunen, Riksantikvaren og Oldsaksamlingen representert. Gravhaugen ble i denne sammenheng tegnet og fotografert og midlertidig tildekket med filtduk. Det ble ved befaringen funnet 8 fragmenter av jernnagler, 7 fragmenter av brent leire, i tillegg til sverdhjaltet som var av type H-sverd (Petersen 1919:89ff). Denne sverdtypen dateres perioden 700-tallet ¿ 900-tallet. I tillegg ble det registrert to strukturer i profilen: S1 Nedgravning, S2 Mulig struktur/nedgravning med steinsetting. For nærmere informasjon om disse funnene henvises til rapport fra Universitetets kulturhistoriske museer.
Den består av stein, er tilnærmet sirkulær med en diameter på 2 m og en høyde på 0,35 m. Den er meget symmetrisk og kompakt lagt opp i motsetning til rydningsrøyser og naturlige røyser som ser mer rufsete ut. Ut i fra plassering og utseende er det en fangstmannsgrav fra jernalder. De ligger på høyder gjerne ved vann slik som her. Målt inn med håndholdt GPS. Koordinater: X:0455108 Y:6709366 Nøyaktighet: +/- 6,2m
Lokaliteten består av 10 positive prøvestikk fordelt på en ca 800 m² stor flate. Det er funnet flint, keramikk og brente bein i prøvestikkene.1 mikroflekke med retusj, 2 mikroflekker, 9 avslag, 2 fragment med retusj, 27 fragmenter, 2 brente bein og 2 keramikkskår. Prøvestikk 1 Prøvestikket er 40x40 cm stort og 40-45cm dypt. Torven er ca 12 cm tykt. Det ble gjort funn av flint, to fragment hvorav det ene med kantretusj. I tillegg ble det gjort funn av brent bein og trekull i prøvestikket. Funnene kom ved ca 10 cm dybde. Det er ikke utvaskningslag. Prøvestikk 2 Prøvestikket er ca 50x40 cm stort og 60 cm dypt Torven er ca 13 m tykk.. Det ble gjort funn av fire flint, en mikroflekke og tre fragment. I tillegg ble funnet et brent bein og trekull i prøvestikket. Det ble gjort funn helt ned til ca 45-50 cm. Funnene kom på ca 10 cm dybde. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 3 Prøvestikket er ca 50x40 cm stort og 45 cm dypt. Torven er ca 15 cm tykk. Her kom det berg. Det ble gjort funn av to avslag av flint i prøvestikket. Funnene kom på ca 10 cm dybde. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 4 Prøvestikket er 40x40 cm stort og 50 cm dypt. Torven er ca 8 cm tykk. Det ble gjort funn av 12 flint i prøvestikket hvorav tre avslag og ni fragmenter. I tillegg ble det funnet to biter keramikk og trekull i prøvestikket. Det er ikke spor etter utvaskning i profilen. Prøvestikk 5 Prøvestikket er ca 40 x 40 cm stort og 45 cm dypt. Torven er ca 10 cm tykk. Det ble funnet seks flint i prøvestikket. Det ble funnet to mikroflekker, hvorav den ene er retusjert, to avslag og to fragmenter. Det ble også funnet trekull i prøvestikket. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 6 Prøvestikket er ca 40 x 35 cm stort og ca 50 cm dypt. Torven er ca 8 cm tykk. Det ble gjort funn av seks flint i prøvestikket. Det er ett avslag og fem fragmenter. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 7 Prøvestikket er ca 40 x 45 cm stort og 40 cm dypt. Torven er ca 13 cm tykk. Prøvestikket ligger i litt skrående terreng ned mot lavere flate i vest. Det ble gjort funn av to fragmenter av flint i prøvestikket. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 8 Prøvestikket er ca 40 x 50 cm stort og ca 50 cm dypt. Torven er ca 20 cm tykk. Prøvestikket ligger i skrående terreng ned mot lavere flate i vest. Det ble gjort funn av tre fragmenter av flint. Den ene er sterkt retusjert. Den har et trekantet tverrsnitt og er retusjert langs ryggen. Langs den ene kanten er et 1,5 cm langt felt totalretusjert og går over til retusjeringen langs ryggen. Under er et 2,2 cm langt felt flateretusjert. Det er mulig at fragmentet er tangen til B-pil. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 9 Prøvestikket er ca 40 x 40 cm stort og ca 40 cm dypt. Torven er 15 cm tykk. Det ble gjort funn av tre flint i prøvestikket, et avslag og to fragmenter. Det er ikke spor etter utvaskningslag i profilen. Prøvestikk 10 Funnet er gjort i et prøvestikk i en gammel åker, og konteksten er noe dårlig. Åkeren ligger på en flate vest for lokaliteten, ca 1,5 m lavere. Prøvestikket er ca 40 x 40 cm stor og ca 45 cm dyp. Det er mulig fragmentet har vært benyttet som kjerne. Det er også rester etter en mulig slipt flate, men det er svært lite igjen. Det er derfor vanskelig og avgjøre.
Klebersteinsbrudd med ca 7 fjernede gryter og igjenstående gryteemner. Fornminne: Klebersteinsbruddet består av gryteemner samt spor etter fjernede gryter. Alle er runde. Et av emnene er spesielt tydelig, og det er klart rundbuet. Mål: fjernede gryter samt gryteemner ca 0,2 - 0,4 m i diameter. Påvist av Olav Karsensen 1977.
Steinalderlokalitet. Funn av flint under åkervandring. Flinten fra de to jordene ble samlet inn hver for seg, men det var ikke påtagelige forskjeller å spore når det gjelder verken mengde eller sammensetning av flinten. På jordet vest for veien ble det funnet 28 avslag (hvorav tre er brent) av flint av svært varierende kvalitet, to kjerner, to stykker strandflint og en skraper. I tillegg ble det funnet ett mulig avslag av kvarts. En del av flinten er full av frostsprengning. På jordet øst for veien ble det funnet 17 avslag, en kjerne, et par uklare biter av flint. I tillegg ble det funnet fire mulige avslag av kvarts.
Lokalitet bestående av seks stolpehull, to mulige stolpehull og et ildsted. Siden resten av jordet ble sjaktet tett og det ikke ble funnet andre jordgravde strukturer i nærheten tolkes de som deler av ett anlegg, men anlegget kan ha blitt til og brukt over lang tid. Anlegget, inkludert de usikre stolpehullene dekker en flate på 34 x 23 meter (780 kvadratmeter), med andre ord bare en liten del av det totale området. Det kan dreie seg om forskjellige bruksfaser og/eller forskjellige funksjoner eller bygninger.