Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en stor konsentrasjon av stolpehull og ildsteder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En mengde stolpehull som er funnet i tre sjakter. Funndistribusjonen strekker seg over et areal som er 50 meter i øst/vest retning og 80meter i nord-sør retning. I den sydligste sjakten (sjakt 1) som gikk langs skogbrynet ble det funnet bunnen av et lidsted, to sirkulære fyllskifter som hovedsakelig består av kullholdig masse, samt noen tvilsomme stolpehull. Den mest funnrike sjakten (sjakt 2) lå midt på moreneryggen. I denne sjakten ble det registrert over 40 stolpehull og bunnen til ett ildsted. Den tredje sjakten lå 20 meter nord for den andre sjakten. Den hadde to funnkonsentrasjoner. Likheten mellom stolpehullene og stolperekkene i de to konsentrasjonene er mange, og det er mulig at det dreier seg om to relativt like hus. I bakkehellingen vest i sjakten skar to rader stolper tvers gjennom sjakten. Her ble det funnet fem mulige stolpehull, som utgjør to rekker (ikke parallelle). Massen i fyllskiftet består av sandblandet humus med litt kull. På toppen av kollen ligger hovedkonsentrasjonen av funn. Her danner stolpehullene to uavhengige rekker. Distribusjonen til de to stolpehullsrekkene er lik. De begynte midt i sjakten og fortsatte på skrå ut av nordre sjaktkant. Den ene av disse rekkene består av fire stolpehull på rad. Den andre rekken består av tre stolpehull på rad. Størrelse og plassering av stolpene og rekkene tyder på at det dreier seg om en takbærende rekke og en veggrekke. Rekka som tolkes som takbærende er den østligste, og består av fire hull med 4 meter mellom hvert. Stolpene i rekkene danner ikke par, noe som tyder på at den andre rekka ikke er takbærende, men en veggrekke. Det er 1,5 meter mellom rekkene. Stolpehullene er fylt med grov morenesand blandet med en del humus, mens avtrykket av selve stolpen er mørkere og består av kull og sandblandet humus. Det er mulig at stolpene er brent. Stolpehullene relativt like, og er klart avgrenset mot omkringliggende grunn.
Lokalitet bestående av en gravrøys og skålgroper innenfor avgrensningen til en stein-/bronsealderlokalitet. Gravrøysa er tidligere registrert og har id. 30860.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende, usikker gravrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1: Usikker gravhaug. Størrelse: 4.5 x 2.5 m, og 0.8 m høy. Haugen har en spissoval form og er orientert i retning nord-sør. Denne kan som flere andre hauger i området være etter ei rotevelte, men sett i sammenheng med flere andre gravhauger i området, at den er bygd opp av stein og dens spissovale form er den registrert som en usikker gravhaug.
28: Usikker gravhaug. Størrelse: 4.2 x 3 m orientert i sørvestlig-nordøstlig retning, og 1 m høy. Haugen er oval utformet og tydelig markert i alle retninger, men siden den i den nordøstlige enden delvis dekker over hulveien kan den sannsynligvis avskrives som tilhørende nyere tid. Antagelig et resultat av rotvelte.
Fornminne: Fotsålefigurer. Innsidene er felles, orientert SSØ-NNV. Mål: lengde ca 0,2 m. Feltet ligger i et dalføre sørvest for felt I. Enbekk følger SØ kant av dalføret og har skåret seg nokså dypt ned i terrenget. Ristningene befinner seg på NV-siden av bekken like nord for den dypeste delen av bekkekløften, på et forholdsvis flatt, smalt parti like innenfor kanten sder berget stuper ned i kløften. Omlag 5 m SØ for lokaliteten ligger en stor steinblokk på tvers nede i bekkekløften. Feltet består av to parstilte, sammenhengende fotsålefigurer uten tverrstreker. Iskuringsstriper på tvers av figurene gir likevel inntrykk av at i hvert fall den ene av figurene har tverrstrek. (K. Sognnes 1985)
Lokaliteten ligger på en liten sandbanke oppå den omkringliggende leira. Stedet kan ses på overflaten som en liten kul på jordet. Det ble funnet til sammen 24 stolpehull på et konsentrert område (pluss to mulige stolpehull ca. 50 meter lenger mot øst)
Steinalderboplass i og utenfor dyrket mark, ved jordet som lokalt kalles for ¿Hengeleppa¿. Boplassområdet dekker største delen av jordet, samt noen områder vest og øst for jordet. På østsiden av jordet strekker boplassområdet seg opp mot hyttebebyggelsen øst for jordet. Her avgrenses boplassen topografisk av en lav bergrygg i nordøst og av en opparbeidet ¿hyttevei¿ i sørøst. På vestsiden av jordet avgrenses boplassområdet av hytte- og villahager i nordvest, mens det i sørvest strekker seg oppover mot Ivar Bechs vei. Ivar Bechs vei deler her boplassområdet i to. Til sammen utgjør boplassområdet ca 10 mål. Innledningsvis ble det funnet flint og skjørbrent stein i kanten av jordet på øst og vestsiden. Utenfor jordet ble det deretter stukket etter steinalder. Til sammen ble det tatt 14 positive prøvestikk rundt selve ¿hengeleppa¿. Alt i alt ble det funnet 89 stykker flint, et bergartsfragment og en bergartskjerne i tilknytning til boplassområdet.