Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Steinalderlokalitet. I N-kanten av Ø-V-gående utmarksvei: Funnsted for 2 flintavslag, 2 små trekullbiter, 1 flis av rød leirskifer. Funnet ved registrering i 1981 i nygravd grøft som stedvis var gravd ned til berget. Funnet 0,4 - 0,5 m under overflaten i overgangen myr, grus og småstein. Terrenget heller svakt Ø mot den flate myra. Trekullet kan ha rast ned i grøfta ved graving og derfor muligens av nyere dato.
Kvadratisk kullgrop. Litt innrast, utudelig i nordre hjørne. Antydning til voll i sør. Overvolst av lyng, mose, gress og enkelte løvtrær. Indre diameter: 1,8 x 1,2 m. Dybde: 0,35 m.
Rektangulær kullgrop. Innraste sider, synlig voll i sør. Tydelignedskjæring. Indre lengde: 1,9 m. Indre bredde: 1,4 m. Dybde: Dybde: 0,55 m. Kullgropa er overvokst av bregner,lyng og løvtrær.
Rektangulær kullgrop med tydelig voll i nord. Indre lengde: 1,8 m. Indre bredde: 1,3 m. Dybde: 0,3 m. Kullgropa er overvokst av mindre løvtrær, bregner og gress.
Funn av slagg i veiskjæringen sør for Otrøvatn. Både fragment av bunnskolle og renneslagg i en åtte meter lang strekning på sørsiden av veien. Det ligger også renneslagg i et lite rotvelt på nordsiden av veien, 1 m fra veiskjæringen.
Området som ble undersøkt ligger vest for veien som går forbi stavkirketufta og sør for bygningene på skisenteret helt nederst i bakken som heller ned mot øst. Det brukes til beite om sommeren og det er planlagt brukt som parkeringsplass om vinteren. Det ble gravd tre sjakter. Det ble observert i alt 9 strukturer i sjaktene, 2 mulige kokegroper, 4 kokegroper og 2 kulturlagområder
Sirkulær kullgrop med tydelig nedskjæring. Avrundete kanter. Klar voll i nord, sør og øst, kulluttrekk mot øst. Overvokst av einer, bjørk og gress. Ytre diameter: 5,4 m. Indre diameter: 2,1 m. Dybde: 0,65. Stikk med jordborr indikerer to faser. Kullaget er 35 cm tykt.
På toppen av rund knaus, i NNØ-kant av bergrygg: Fornminne: Røys, trolig av middelstor rundkamp. Ingen markering. Tett vegetasjon. En stor ørntue (diameter 5 m, høyde 1 m), lett synlig på avstand, dekker hele røysa. Steiner er lokalisert med jordbor i et område med diameter ca 3 m. Usikkert fornminne, kan være sammenrast varde.
Sirkulær kullgrop. Tydelig men avrundet nedskjæring. Klart voll i øst, sør og vest. Ytre diameter: 4,2 m. Indre diameter: 1,8 m. Dybde: 0,55 m. Overvokst av einer og bjørk.
A. Schanche registrerte kulturminnefeltet i 1992. Hun foretok også undersøkelser av graver uten at det ble gjort funn. Rapporten hennes beskriver Siskkit (indre) Ádjastatnjarga: "68 groper/røyser, minst tre hellekister i steinring, en steinring, fire steinaldertufter og fem runde tufter med torvvoll.
2004: Feltet har rundt 15 graver. Gravene framstår som runde søkk, rektangulære søkk og som lave runde røyser (foto 188). I tillegg finnes her tufter fra yngre steinalder samt to hellegroper (foto 189). Kulturminnefeltet gjennomskjæres av av riksvegen (foto 186-187). Kulturminnefeltet ligger på østsiden av vegen i ei relativt robust ur. Innimellom finnes enkelte partier med lyng. Det er ingen avkjøring eller stoppeplass ved riksvegen, noe som gjør at feltet ikke er preget av de karakteristiske turistvardene. På øversiden / vestsiden av vegen er det også et lite parti med ur. Dette området er så omrotet av vegbyggingen at det var vanskelig å vurdere om det inneholder graver. Området må imidlertid kunne sies å ha et stort potensial for urgraver med tanke på urgravene som finnes på østsiden av vegen.
September 2023: Delvis kontrollert og fotografert i felt for feltets SV-del. En rekke hellegroper, mulige rundgammer, røyser og noen steinaldertufter ble påvist. Hvorvidt røysene er urgraver eller gjemmer er uvisst. En av dem var åpnet og lignet et åpnet gjemme. Det er mulig strukturene som ble registrert som urgraver befinner seg i NØ-delen, hvor det ikke ble befart denne anledning. Lokaliteten bør muligens i så fall deles i to.