Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samling gravrøyser: 2 rundrøyser. På lite, flatt, mosebevokst platå i lia: Fornminne 1: Rundrøys, vesentlig bygd av stor bruddstein. Overgrodd kantmarkering. Tydelig, men lite synlig på avstand. Avflatet profil. Midtpartiet virker omrotet, men ingen markert grop. 3-4 bruddstein lagt opptil liten varde i røysas NV-side. Enkelte stein synlig gjennom torva. Moseog lyngbevokst. Mål: diameter ca 3 m, høyde 0,6 m fra N. 4 m SSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys, vesentlig av stor bruddstein. Klart markert i V-kant. Tydelig, men lite synlig. Avflatet profil. Antydning til grop i midtpartiet (diameter 1, 2 m, dybde 0,2 m). Stein ikke synlig i overflaten. Overvokst med mose, lyng og løvskog. Mål: diameter 4 m, høyde 0,6 m. SV-NØ-gående dyretråkk går langs røys 2's NV-kant.
Kvadratisk kullgrop med uklar nedskjæring i vest og innrast nedskjæring i nord. KLar voll i øst og sørøst, svak voll i nord. Vollen er bevokst av bjørk og einer. Ytre diameter: 4,1 m. Indre diameter: 1,7 x 1,9 m. Dybde: 0,55 m.
Ca 3 m N for bergrabb: Fornminne: Rundhaug bygd av jord. Godt markert. Antydning til fotgrøft langs S-siden. Haugen forsvinner i krattet, men er tydelig. Avrundet til noe bratt profil. Rund grop i midten (diameter 0,9 m, dybde 0,4 m). Masse oppkastet mot S-siden og utover denne. Mindre maurtue i SV-siden. Tett overvokst av bjørk. Mål: diameter 5 m, høyde 0,7 m. Funn fra haugen: - et bein, (lengde 25 cm) og - en skifergjenstand, muligens kniv. Funnet av Hermann Johansen, da han i 1935 foretok en graving i haugen. Gjenstandene lå i bunnen, under et lag rundkamp. Under steinpakningen var det steril grusbunn. Mål på utgravd hull: diameter 0,5 m, dybde 0,7 m. Beinet ble lagt tilbake og hullet fylt igjen.
2004: Steinalderboplass i dyrket mark. Boplassområdet ligger rett nord for Bergerveien, og ca 100 meter nord for Asbjørnrud-måsan. Boplassområdet ligger høyt og åpent i terrenget, og fra området har man vid utsikt mot NV, N og NØ.Høyden over havet er ca 125-130 meter. Sør for boplassområdet går terrenget over i barskog, med en relativt fuktig undergrunn; 100 m sør for boplassområdet ligger Asbjørnrud-mosen. I øst og i vest avgrenses boplassområdet av fornminnefeltene R19131 og R43182, som består av til sammen 10 gravhauger. Åsryggen som boplassen ligger på strekker seg som en halvmåne i Ø-V retning, og langs åsryggen ligger det en lang rekke tidligere registrerte gravminner. Selve boplassområdet er relativt flatt med en svak forhøyning i den sørlige delen. I nordenden av boplassområdet faller terrenget svakt mot nord før det knekker av rundt 125 meters koten. Området ble nydyrket så sent som i 1989, og det er ikke noe matjordslag på stedet. Undergrunnen består av fin, lys sand. Som dyrket mark må det antas at området er meget skrint. Boplassen ble funnet av arkeolog Aksel Mjærum under åkervandring den 19. juni 2004. Mjærum fant ved den anledning et fragment fra nakkepartiet på en mangekantøks, noe udekorert keramikk, samt litt flint. Senere er det også funnet et fragment av nakkepartiet fra en enkel skafthullsøks på boplassområdet.
2013: Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn.
2021: Steinalderlokalitet, overpløyd og under befaringen ser det ut til at område er benyttet til slått. Gresset var tatt og det var jevnt og fint i underlaget. Beliggenheten ligger på ca. 130 moh, og meget høyt til og uskjermet til å være en stor steinalderboplass. Likevel, området ligger midt i mellom to større gravfelt med dominerende gravhauger. Stort potensial for å skjule anlegg fra jernalderen i undergrunnen. Historisk kart fra 1978 viser at det fortsatt var skog mye lengre nord, og på slutten av 80-tallet var hele lokaliteten nydyrket. Mulig avgrensingen i nord kunne vært noe avgrenset, men vanskelig å si sikkert.
Jernvinnenanlegg med slagghaug, ovnsområde, slaggutkast og tre kullgroper. Slagghaugen ligger på en øst-vestgående rygg på kant av skråning som heller mot vest. Slagg og ovnsforing nedover skråningen. Ovnsområde sansynligvis kant i kant øst for slagghaugen, på en liten flate. Funn av kull og malm 5 m mot øst fra slagghaugen, på bakre del av rygg. Slaggutkastet ligger på en liten avsats 30 m vest for slagghaugen i en skråning like øst for myrlendt terreng. Hovedmengden slagg ligger i nedre del av skråningen. Kullgrop -3 ligger 3 m øst for slaggutkastet, på avsatsens overside. Kullgrop -4 liggerligger 5 m rett nord for slagghaugen, s relativt bratt skråning. Kullgrop -5 ligger 40 m vest for slagghaugen.
Midt på oppdyrket flate, 3 m SV for NV-SØ-gående vei ned til sjøen: Fornminne: Rundhaug av middels stor til stor rundkamp, dekket med tynt jordlag. Klart markert. Meget tydelig og lett synlig. Avrundet sideprofil med avflatet topparti. Ingen synlige skader. (Ifølge Harald Kjernvik var det tatt ut en god del stein fra N-siden av haugen, da han flyttet hit ca 1946). I forbindelse med graving av tomt brukte han overflødig masse til å restaurere haugen. Flaggstang midt i haugen. Overvokst med gress og en god del større løvtrær. Mål: diameter 16 m, høyde ca 1,7 m. Haugen blir kalt "Kjæmpehaugen" på folkemunne. På den oppdyrkete flaten skal det ha ligget 12-16 hauger. Disse var fjernet i forbindelse med dyrkingsarbeid før 1946, og fra disse er det gjort følgende funn: T 1891: økseblad av jern 1 jernsverd, tapt 1 kleberkar Funnsted ikke lokalisert ved ØK-registreringen i 1981.
Rektangulær kullgrop med en innrast side og tydelig nedskjæring i sør og øst. Ingen tydelig voll. Indre lengde: 1,5 m. Indre bredde: 1,1 m. Dybde: 0,5 m. Overvokst av små løvtrær, gress og lyng.
Rektangulær kullgrop med antydning til voll i sør og vest. Bevokst av to unge lbjørk, einer og mindre løvtrær. Indre lengde: 1,6 m. indre bredde: 0,9 m. Dybde: 0,25.