Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Frå Fett: "Røys på ein lågare bergrygg 12 m NV for 1. 5 x 6 m vid og heilt låg, bygd av småfallen stein og jord." Låg røys, truleg berre ein rest att. Tverrmål er på vel 6 meter og knapt 0,5 meter høg. Den ligg 12 til 15 meter nordvest for fk 2/1.
Frå Per Fett: "Helleristing på ein liten knaus midt i tunet, 3 m O for stova. Granska 1925 (Johs. Bøe), 1966 (Gro Mandt Larsen). Her er 75 skålgroper, som på nordre side ligg i to rader O-V. Bilete: Mandt 1972 pl. 17a."
Haugen er 15-18 meter i tverrmål og omlag 2 meter høg. Vernesona er i dag oppdyrka og jordbruksaktiviteten skore inn i kanten av haugen. Og me ser då ein markert nylaga overgang mellom haug og mark.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "5. Bautastein på kyrkjegarden S for kyrkja, 5,20 m høg, 70 cm brei og 10 cm tjukk, fint tilhogd med spiss topp. 2,70 m over bakken er innhogd ein kross på austsida. Bilete: Paaske 1626 bl. 4. Worms 1643 fig s. 64. Bendixen 1898 pl. 1 (mot s. 47) fig. 4. Bendixen 1904 fig. 26. Shetelig 1910 fig. s. 153. Moltke 1956 fig 231. Olsen 1957 fig. s. 5. Birkeli 1973 5. pl."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bautasteinen er vel 5,2 meter høg, vel 0,7 meter brei og 0,10 til 0,15 meter tjukk. Bautaen står på ein mindre som er godt synleg.
Løs stein med flate på toppen som måler ca. 1,3 x 1,5 m.
Undersøkelse: 1953 Johs. Bøe og Eldrid Straume, 1966 Gro Mandt Larsen.
"Her er det registrert rester etter 2 ringfigurer, den ene med grop i like sør for midten, den andre med rester etter4 radiære linjer og grop i nordvestre sektor. Linjene er grunne og utydelige. På steinen er det registrert 18 groper". Under befaring i 2019 var steinen grodd til med mose. Det ble identifisert 14 mindre skålgroper (ca. 5 cm diameter). Noen av skålgropene er usikre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "Røys ligg i bakken halvhundre meter SSO og nedanfor 1-2, på bnr. 7. 8 m i tvm., nå 1 m høg, utkasta i søre helvt og i midten og steinen ligg over kanten i NO. Tynn torv på."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa ligg i same lia som fk 1/1 - 1/4 men vel 50 meter lenger ned. Den er 8 meter i tverrmål og vel 1 meter Det er tynt torvdekke på røysa.
Frå Per Fett: "Gropestein ligg på ei hylle i bakken 100 m VSV for stova, 50 m nedanfor bygdevegen, 15 m frå gardsvegen til bnr. 2. Steinen er 3 x 3 m, 3/4 m høg. Her er 36 skålgroper og ei ligg på ein mindre stein tett NO. Granska 1962 (Per Fett), 1966 (Gro Mandt Larsen). Bilete: Mandt 1972 pl. 13 b."
Frå Fett: "Røys ligg som ein rest på berg i sørhallet av Ospehaugen, ned mot det attgrodde sundet som skil Holmen frå neset. Her er synleg ei grav av kampesteinar, mannslang O-V, dekt av tre heller." Røysa ligg som ein rest att direkte på berget vel 8 meter over havet. Røysa er vel 5 eller 6 meter i tverrmål av vegetasjonen er dette meir uvisst. I røysa er det synlegt eit vel 2 meter langt gravkammer, dette er vel 0,5 breitt. Det er dekt av 3 størr