Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røys ligg på Madlaklubben, berre restar att, men ho må ha vore om lag 5 m i tvm. I NO er det utkasta eit hol. Frå kontrollen i 1999: Røys + steinpakning
Frå Fett: "Røys på Storehaugen lengst SV på Klubben, på kanten av ein høg, bratt og isolert bergskolt med høgt stup i S og V, like i sjøen. Røysa er jordblanda, 8-9 m i tvm., ein god 1/2 m høg. Det skal vere teke stein til hus, men det ser ikkje ut til at her kan vere grave til botnen nokon stad." Røysa er i dag mykje tilgrodd både av torv og mose. I nordaustre del veks ein god del bjørkestuvar og noko einer. Røysa er vel 12 meter i tverrmål og ligg vendt mot sørvest og aust. Røysa er bygd over eit naturleg søkk i berget. Det er ikkje synleg nok
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Fett: "Røys på flatt skarv 100 m S for Tømberberget i Tømbervikjo, 30 m frå sjøen. 7-8 m i tvm., knapt 1 m høg, tørr røys av til dels svær stein. Det tør vere teke ballaststein her i eldre tid, men her er visseleg urørd i botnen i midten." Røysa er vel 8 meter i tverrmål og på det høgaste har den ei høgt på omlag 1,3 til 1,5 meter. I nordvestre kant er det fjerna stein - men dette er gjort i gamal tid. I vest står 3 større furuar medan det i nord står 1 tre. Kantane er delvis tilvokse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa we vel 8 meter i tverrmål og på det høgaste har den ei høgt på omlag 1,3 til 1,5 meter. I nordvestre kant er det fjerna stein - men dette er gjort i gamal tid. I vest står 3 større furuar medan det i nord står 1 tre. Kantane er delvis tilvokse me
Det er påvist rundt 20 strukturar innan lokaliteten. Det var i hovudsak stolpehol og kokegroper, men også fleire spor etter jordbruksaktivitet. Lengst vest i det undersøkte området vart det dokumentert ein dyrkingsprofil der det eldste åkerlaget vart datert til BC 375-200, førromersk jarnalder. Her var dessutan ardspor i botnen av sjakta. Aust i området er det påvist ardspor, 11 stolpehol og tre kokegroper, i tillegg til tre strukturar med noko meir usikker tolking.
Beskrivelse fra lokalitet:
Maskinell søkesjakting avdekket spor etter førreformatorisk bosetning i form av et ildsted, en kokegrop, to mulige ildsteder og ett kullholdig lag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur 2-1 mulig ildsted, inneholder kull og steiner, dybde 7 cm. Struktur 2-2 mulig ildsted, kullblandet sand, dybde 8 cm. Struktur 4-1 ildsted, kullblandet sand, kullkonsentrasjon i ytterkant, snittet, dybde 14 cm. Struktur 5-1 kullholdig lag, uviss kontekst. Struktur5-2 kokegrop, oval form, kull i kantene, dybde 11 cm.
Funnet består av 2 kokegroper, 6 stolpehull og 3 grøfter/nedgravninger. Funnområdet avgrenses av Løkenveien i nord, driftsbygningene på 40/3 Løken søndre i øst og brattere, bakkeplanerte skråninger i sør og vest. I enkelte områder er det muligens også fyllt på masser. Pløyelaget er rundt 30 cm tykt, og undergrunnen varierer fra steinfri lys grå leire til mørkere grå silt. Funnene fra 2009 består av 6 stolpehull og 2 nedgravninger.Lokaliteten avgrenses av en sykkel og gangsti inntil Løkenveien i sør. I nord fortsetter flaten og består av golfbanen. I vest avgrenses området av et bakkeplanert område og i øst av utfylling og planering. Undergrunnen er steinfri og består av gulgrå siltholdig leire. Den kommer frem på et dyp på ca 30-50 cm, under et lag av bakkeplanerte masser. Stolpehull F1 fikk førromersk datering med C14 analyse. Stolpehull F4 fikk en datering til istid. Denne datering kan ikke brukes som datering på stolpehullet. Det kan være rester av gamle sedimenter som har blitt blandet med massene i stolpehullet. Stolpehull F20 som ble registrert høsten 2009 ble datert til senneolittikum/bronsealder
Kulturminnet består av 4 kokegroper. Det ble funnet et slipeplatefragment, keramikk og et mulig fragment av en smeltedigel i F1. Matjordslaget er 20-25 cm tykt, og undergrunnen består av lys gråbrun leire.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturminnet består av en kokegrop. Matjordslaget er 25 cm tykt, og undergunnen består av gråbrun siltblanda leire.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avlang, mulig oval struktur, 1,7 m i utstrekning. Tydelig, men noe uklart avgrensa mot brunggrå siltblanda leire. Består av rødbrun siltblanda kulturjord, enkelte kullbiter og noen mulig skjørbrente stein. det ble funnet endel brente bein i overflata og profilen. Strukturen ble snitta, og var 0,3 m dyp. Det ble funnet en jernnagle e.l. i bunnen. Strukturen er tredelt i profil, med et lag rødbrun siltblanda kulturjord øverst, mer porøs gråbrun kulturjord i midten og mørkere grå silt i bunn.