Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På lav, NØ-SV-gående rygg som ligger helt inntil myrflaten, lagt direkte på berget: Fornminne: Rund gravrøys av rundkamp og variert størrelse vesentlig middels stor. Svært klart markert, lett synlig i terrenget. Avrundet form. Midtpartiet ujevnt flatt med spor etter mindre rotinger. Ytre side jevn, noe overgrodd. I N-side tett stilt kantmarkering av stor rundkamp og blokker. Litt mose- og lyngbevokst. Mål: diameter 8 m, høyde 0,5 m.
Funnområde for 4 stk. forholdsvis små ankler innerst i kilen, ca. 4-6m dypt. 1 forholdsvis lite anker ca. 15 m dyp. 1 stort anker ca 40 m dyp. 1 stor ankerstamme ca 20 m dyp. 1 gangspill og 1 Klysset (Hålgatt.)
Lagt inn etter funnmelding 26.10.1984: "En Hollender seilte seg inn i Kilen, lastet med sprit. Mannskapet berget seg på mand ved å klatre opp i riggen, og via [?] inn på land. Folk fra Mong hjalp til med å berge noe av lasten på land."
Tidligere tekst:
Funnområde. Anker, 7 stk. Bly. Keramikk, potte. Gangspill.
På en ”odde” rett nord for Lierelva ble det registrert to mulige stolpehull beliggende relativt tett på hverandre. Disse avtegner seg som mørk organisk masse avgrenset av et kompakt leirlag. Ved fremrensning av det ene (F1) dukket det opp brent bein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Steinalderboplass. På åkeren Smedplassen er det funnet mange avslag og redskaper av flint. Mye er innsendt til Videnskabsselskabets Museum, men en god del er blitt kastet. Nå er det eng på jordstykket. Konsentrasjonen av funn viser at her har vært en steinalderboplass uten at en kan si nøyaktig hvor stor utstrekning den kan ha hatt. Stedet ligger lunt til innved berget - i ly for vinden. Boplassen Smedplassen er ikke avmerket på Økonomisk Kartverk, men på kartkopi bak i rapporten. Den er som alle fornminner fredet. Det er et viktig fornminne. På lokaliteten Oldermoen, like Ø for Hagaekra, skilt fra den ved en bekk: i 1926 funnet et lite spaltestykke av flint. I samme terrassehøyde, i Hesthagan: T. 12785: stykker av flint og kvarts. På Semdplassen og Hagaekra er det også spor etter ildsteder og, kulturlag under nåværende overflate.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fornminne: Steinalderboplass. På åkeren Smedplassen er det funnet mange avslag og redskaper av flint. Mye er innsendt til Videnskabsselskabets Museum, men en god del er blitt kastet. Nå er det eng på jordstykket. Konsentrasjonen av funn viser at her har vært en steinalderboplass uten at en kan si nøyaktig hvor stor utstrekning den kan ha hatt. Stedet ligger lunt til innved berget - i ly for vinden. Det er et viktig fornminne. Innsendte funn: T. 12580, T. 12670, T. 12784, T. 13642, T. 14564, T. 14787, T. 17417, T. 13004, T. 13389, T. 13640, T. 13793, T. 14303, T. 15610. Diverse redskap og avslag av flint og kvartsitt.
Skålgropstein.
1978: Stein med skålgroper funnet på gården Myrer (73/1). På oversiden 24 sikre skålgroper og 3-5 usikre. Steinen ser ut til å være brutt ut fra et berg eller del av en større stein. Gropenes diameter 2-3 cm, dybde 1-2 cm. Steinens lengde: 1,1 meter, bredde: 0,5 m, tykkelse: 0,35 m.
2005: Skålgropsteinen er første gang registrert av økonomisk kartverk i 1978, og ble funnet, temmelig overgrodd under en låvebro på Myrer. Steinen ble så; i 1994 eller 1995 flyttet til sin nåværende plassering ved Waldemarhøy. Steinen er imidlertid fortsatt registrert under fornminne R38744, og kartfestet på Myrer.
Skålgropsteinen fremstår som en relativt rektangulær helle av grå bergart. Hellen er ca. 110 cm lang, 55 cm bred og 20 cm høy. I steinen er det hugget inn et sted mellom 20 og 30 skålgroper. Steinen er opprinnelig registrert med 24 sikre, samt 2-5 usikre skålgroper, av disse er det 10-12 stykker som er klart avgrenset og tydelig markert. Øvrige groper er grunne og uklart markert. Skålgropene har en diameter på 2 til 5,5 cm og en dybde på 1 til 2 cm. Steinen er bevokst med et tynt sjikt lav.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med en utstrekning på ca. 17 m N-S og 15 m Ø-V. Påvist ved prøvestikking og iakttakelse av oppgravd masse fra el-kabel. Avgrenset ved prøvestikking og iakttakelser av element i landskapet rundt som våtområde, veg og berg i dagen. Funnmaterialet består av bearbeidet flint, bl.a. en del mikroflekker. En god del av materialet er brent. De funnførende prøvestikk bærer i langt de fleste tilfeller preg av å være tatt i sterkt omrotet masse. De fleste funn kommer også fra overflateoppsamling i jord fra en oppgravd grøft for el-kabel. Det er også påvist flere andre ledningsføringer gjennom boplassen som må betraktes som sterkt ødelagt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet med en utstrekning på ca. 17 m N-S og 15 m Ø-V. Påvist ved prøvestikking og iakttakelse av oppgravd masse fra el-kabel. Avgrenset ved prøvestikking og iakttakelser i landskapet av våtområde, veg og berg i dagen. Funnmaterialet består av bearbeidet flint, bl.a. en del mikroflekker. En god del av materialet er brent. Hovedkonsentrasjonen er i den sørlige delen av boplassen orientert mot sjøen. De funnførende prøvestikk bærer i langt de fleste tilfeller preg av å være tatt i sterkt omrotet masse. De fleste funn kommer også fra overflateoppsamling i jord fra en oppgravd grøft for el-kabel. Det er også påvist flere andre ledningsføringer gjennom boplassen som må betraktes som sterkt ødelagt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Maskinell søkesjakting avdekket spor etter førreformatorisk bosetning i form av 1 kokegrop. I tillegg 1 rydningsrøys fra nyere tid og eldre dyrkningslag av uviss alder. Dyrkningslag også påvist på gnr./bnr. 110/3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur 8-1, i sjakt 8. Kokegrop/ildsted diameter ca. 120 cm. Sirkulær form, men noe avrundet i sør. Kullkonsentrasjoner og skjørbrent stein. Inntil 12 cm dybde.
Sirkulær gravhaug med en diameter på ca 11 meter og høyde på ca 1,2 meter. Den har ingen synlig plyndringsgrop. Det ble under 2 verdenskrig gravd ei matgjømme i haugen. Denne er fortsatt synlig. Gravhaugen ligger dominerende til på toppen av en lang bakke ned mot Hogstad. Tydelig markert i terrenget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrensning av middelalder bygrunn. Reg.dato referer til digitaliseringsdato.
Ut fra sagatradisjonen ble Nidaros grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av Trondheim og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Middelalderens Nidaros lå på Nidarneset, langs vestsiden av Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Vannivået i begynnelsen av middelalderen var flere meter høyere enn i dag og sammen med landhevning og utfyllinger vokste byområdet gradvis ut langs med strandlinjen. Med sin beskyttede havn var Nidaros helt fra begynnelsen av viktig for handel og sjøfart. Allerede på 900-tallet lå en bosetning med havn langs den vestre elvebredden. Beboerne der drev med håndverk og handel.
Kongemakten sto sentralt i den tidligste utviklingen av byen og kongsgårdene avløste hverandre i løpet av 1000-tallet. Olav Tryggvassons kongsgård fra ca. 997 ble bygget ved en bukt av elven. Kongsgården brant i 1015 men ble gjenreist av Olav Haraldsson. Senere kongsgårder lå andre steder i byen.
Etter at Olav Haraldsson ble erklært som helgen i 1031 ble Nidaros kirkehovedstad i Norge. Erkebispesetet ble opprettet i 1152/53 og byen ble et av Nord-Europas viktigste pilegrimsmål frem til reformasjonen i 1537. Erkebispegården er, ved siden av Domkirken, det best bevarte av middelalderbygningene i Trondheim.
Kirkelige byggverk satte preg på bymiljøet. Det kan ha vært opp til 25 kirker og kapeller i byen, de fleste bygget allerede på 1000- og 1100-tallet. Ved siden av domkirken var det kloster- og hospitalskirker, vanlige sognekirker samt kirker eller kapeller knyttet til de ulike kongsgårdene og bispegårdene. Tre eldre kloster lå utenfor byen, Nidarholm, Bakke og Elgeseter kloster, men tiggermunkene; dominikanere og fransiskanere, bygde sine ordenshus og kirker inne i byen. Kun to middelalderkirker overlevde reformasjonen, Vår Frue kirke (Mariakirken) og Nidarosdomen. Flere av de gamle kirkestedene med sine kirkegårder er lokalisert gjennom graving i bygrunnen.
Bybebyggelsen i Nidaros fikk sin største utstrekning allerede på 1000-tallet. Gatenettet bestod av langgater (streter) parallelt med elva og allmenninger fra elva og opp i byen. Tomtene var lange og hadde kortsiden mot elva eller stretet. Bryggenes utvikling er kjent frem til slutten av 1100-tallet, men bryggene fra den senere middelalder er lite kjent. Byen har brent flere ganger og etter Svartedauden gikk byutviklingen i stå og folketallet falt til ca.1500 innbyggere i 1520, kun halvparten av det folketall som er anslått for år 1300.
Restene av middelalderens bybebyggelse ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider i forbindelse med forandringer i infrastrukturen og ved husbygging. En trussel på lang sikt er senkningen av grunnvannsnivået som kan medføre at middelalderens kulturlag tørker ut og at de til nå bevarte restene av trehus og gjenstander blir ødelagt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderens bygrunn.