Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kronen av bergryggen, i kanten mot ØNØ; lagt direkte på berget: Fornminne: Rundrøys av middels, noe stor bruddsein, enkelte mindre rundkamp. Klart markert, noe overgrodd, men likevel godt avgrensede kanter. Tydelig i terrenget. I kanten mot NØ, sirkelformet varde med flat topp, av stein fra røysen, bygd i nyere tid. Mål: diameter 0,7 m, høyde 0,6 m. Mindre fordypning i sentrum. Avflatet topp. I sentrumspartiet, orientert NV-SØ murede steinrekker, rektangulær form. Synes å være fundament til mindre bygning. Tydeligvis nyere konstruksjon. Røyssidene dekket av frodig lyngtorvdekke, mose og lav. Sentrumspartiet ikke vegetasjonsdekket bortsett fra noe sortbrunt lav. Mål: diameter 10 m, høyde 0,9 m.
Broforbindelse med tvergående palisadesperring fra tangen som løper fra fastlandet og ut til holmen. Det er tidligere registrert brolegning i tangens lengderetning. Palisaden dateres til 1500-tallet.
Tradisjonell martnassplass ved Nærøya. Handelsvirksomhet avsluttet i 1870. I sundet ble det funnet gjenstander av keramikk, steingods, løkflasker, drikkeglass, rødgods og krittpiper. Eldste funn dateres tilbake til 1400-tallet og er av tysk opprinnelse. Det er dykkeforbud i Martnassundet.
På små bergrabber langs ryggen av draget: Fornminne 1-6: 6 fornminner hvorav 3 rundrøyser, 3 rundaktige steinlegninger. Steinlegningene markerer feltets endepunkter mot Ø og mot SV, de tre rundrøysene sentralt i feltet på de mest markerte, fremstikkende bergrabbene. Alle lagt direkte på berget. Særlig røysene synes å utnyte knattene godt. Byggemateriale, mindre og middels bruddstein, enkelte rundkamp. En del heller av størrelse som en middels bruddstein, brukt som fyllmateriale. Klart markerte med unntak av den Ø-ligste steinlegning, som er meget overgrodd. Alle bortsett fra denne trer godt frem i terrenget. En del mindre bruddsein i kantene, særlig der berget skråner nokså bratt, er utrast, og gjør kantmarkeringen noe uklar. Særlig gjelder dette de to SV-ligste steinlegningene. Røysene har en jevnt buet form, steinlegningene ganske flate. De to SV-ligste med svakt antyning til forhøyning i midtpartiet. Den Ø-ligste av røysene har en liten bautastein stående noe NV-hellende, i sentrum. Mål: lengde 0,7 m, bredde 0,18 m, tykkelse 0,04 m. Alle gir inntrykk av å være urørte, men ved nærmere undersøkelse trer frem tydelige spor av rektangulære fordypninger som senere er igjenkastet. Dette gjelder minst to av røysene samt muligens en av de SV-ligste steinlegninger. Trolig er dette spor av Th. Petersens gravninger på Helgebostad i 1909 hvor brente bein ble funnet i en rekke røyser på N-del av øya. Det foreligger ikke opplysninger om funn av gjenstander fra disse utgravninger og de registrerte ansamlinger med brente bein, er ikke stedfestet. Den Ø-ligste seinlegningen ligger på kronen av mindre, lavereliggende knaus ØNØ for hovedfeltet. Den skiller seg også ut ved å være megt overgrodd av lyng, lav og mose, noe gress. De øvrige sparsomt dekket med bunnvegetasjon, noe småklynger, lav og mose i sider og enkelte steder på sentrumspartiene. Steinmaterialet trer overalt tydelig frem såvel i kanter som sentrum. Selve ryggen av draget er forøvrig ikke skogkledd eller dekket med småvegetasjon. Noe kratt og småbuskas i kanten av den Ø-ligse av røysene. Røysene: diameter 3,5 - 5 m, høyde 0,45 - 0,6 m. Steinlegningene: diameter 2,2 - 3,2 m, høyde 0,2 - 0,35 m.
På en tørr grusrygg: Rund kullgrop med diameter 2,2m,. Dybde 0,7m. Bærlyng, gress og noen einerbusker vokser i gropa. På kanten vokser det også noe dvergbjørk.
1963: (R3).Gravrøys. Skogbevokst. Grøft rundt røysa? Svært hull i midten, tvm ca 6m, men ikke dypt. Tvm ca 15m, opptil 2m høy; noe lavere mot SØ. 2002 R1: Kullgrop med antydning til voll i S. Det er imidlertid vanskelig å avgrense vollen fordi kullgropa ligger i hellende terreng og vollen glir i ett med skråningen på nedsiden av gropa. Indre diameter 3m, dybde 0,7m. Vollbredden kan være omtrent 1m. I gropa liger noe kvist. I ytterkant av gropa står noen små løvtrær. På toppen av høyden 18m NNV for R1 R2: Gravhaug med diameter på 16m, høyde 1,5m. oppå haugen er det et søkk. Dette måler ca 5x5m og er opptil 0,6m dypt. I SV og S er det en god del mosegrodde stein på toppen av haugen. Det vokser flere store grantrær og et bjørketre på haugen. X1: Gravrøys registrert av W. Slomann i 1969. Etter hennes beskrivelse å dømme, samt befaring av området, antas gravrøysa å ha ligget i det området hvor E16 går i dag. Gravrøysa er sannsynligvis fjernet i forbindelse med veiutbygginga. Veien er skåret gjennom grusryggen og veibanen ligger mange meter under opprinnelig overflate.
På en flate mellom bratt bergvegg i NØ (omtrent 100m unna) og en ganske bratt skråning i SV (ca 45m unna): fangstgrop, godt markert med voll rundt hele. Ytre diameter 6m, indre diameter 4m, dybde 1m. Bunnen er nærmest rektangulær med lengderetning SV-NØ. bunnflaten måler 1,7x1,2m. I Ø ligger det en stor, utdødd og mosegrodd maurtue på vollen. På vollen og i sidene i gropa vokser det noen grantrær. Ellers er fangstgropa dekket av blåbærlyng og mose.
I utkanten av skogbelte ved grensa til dyrket mark: R1: Rund, steinblandet gravhaug. Godt markert med en diameter på 10m. Høyden varierer fra 0,7-1,3m. Oppå, i haugens N-lige halvdel, er haugen flat på toppen. det ser ut som om en del masse er fjernet herfra. Mot V står det igjen en 0,4m høy kant. det ligger mye kvist på haugen, så det er vanskelig å vurdere hva som har skjedd. I N er ytterste del av haugen borte. Her sees nå en over 1m høy, bar nærmest loddrett kant. I dette området er det lagt opp mye stein i skråningen ned mot bekken. På haugen vokser det flere gran- og bjørketrær. Kant i kant med dyrka mark i S, 43m NØ for R1 og ca 7m SSØ for Prestegårdsbekken: R2: Steinblandet gravhaug (eller jordblandet røys?), godt markert, men med noe uklar avgrensing i S hvor jorda er dyrket opp helt inntil haugen. Diameter 11m. Høyden ble målt til 0,7m i S og 1,4m i N. I toppen er det et 3(Ø-V)x 2 m stort søkk. N og V for gravhaugen ligger det påfallende mye stein på bakken, i et opptil flere meter bredt bånd. Kanskje er dette stein som er fjernet fra gravhaugen. Haugen er nemlig flat på toppen. Det vokser flere gran- og bjørketrær på haugen.
Forekomst av slagg (minst 4X7 meter) i skråninga nedenfor vestlige hjørnet av hytta på (212/38). Ikke synlig på markoverflaten. Heller ikke hauger som indikerer slagg. I skråninga er det blomstereng. Oppe på flata opparbeidet plen.
Det skal også være funnet en kniv ved hytten nordøst for slaggforekomsten.