Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tuft, uregelmessig oval fordypning orientert NNV-SSØ. Lengde ca. 4,5 m, bredde 3 m, dybde 0,3 m. Prøvestikk inne i tuften ga funn av tilslått flint og kvarts. Stedfesting korrigert av fylkeskommunen juni 2022.
5 positive prøvestikk i/ved sti, 25-50 moh. R1: 1 borspiss, 5 avslag. R2: 2 flekker. R3: 3 avslag. R4: 2 avslag. R5: 3 avslag. Det er indikasjoner på aktivitet i steinalder langs hele stien og dens omgivelser.
2004: En vei anlagt/utbedret tvers gjennom lokaliteten. Anmeldt.
2006: Dom i saken i Halden tingrett
2007: Ankerettsak og dom i Borgarting Lagmannsrett. Tiltalte dømt til bl.a. å betale til Universitetet i Oslo og til Østfold fylkeskommune for å dekke kostnader til arkeologisk etterundersøkelse og sikring av funnmateriale (UiO) og overvåking av arbeidet med å rekonstruere landskapet (ØFK).
2018: arkeologisk undersøkelse v/Kulturhistorisk museum langs anlagt vei.
Gårdshaug og kokegrop. Nødgravd i 2000. De øverste lagene av gårdshaugen var omrotet av pløyning. I mellom kokegropa og nederste lagene på gårdshaugen var det et tynt sandlag som tyder på at det ikke har vært kontinuerlig bruk av området fra kokegropas brukstid og til gårdshaugens brukstid.
Funn av flintavslag spredt i overflaten på landbruksvei. Prøvestikk SV for veien ga funn av 1 flintavslag. Her finnes nesten intet urørt areal; kanskje en tynn stripe opp mot berget.
Steinalderboplass registrert ved feltkurs mai 2000 i regi av NTNU Vitenskapsmuseet. Her skjærer landbruksveien seg gjennom boplassen, hvor det da fins intakte deler av boplassen ved siden av veien.
Funn av flintavslag i veibanen samt i intakte masser i skjæringen inntil berg NV for veien, hvor loklaiteten ligger/har ligget. Funnene er trolig omrotede artefakter fra lokaliteten samt enkelte in situ funn fra randsonen inn mot berget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Består av to flater der den lengst mot vest ligger høyest. Litt skjermet av en svak bergrygg mot sør. Avgrenset av fjellskråning mot nord og sør, skråning ned mot lokalitet Barmen 2 mot vest og mot lokalitet Barmen 4 mot øst. 2 positive prøvestikk og et løsfunn avgrenser lokaliteten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 positive prøvestikk og et løsfunn avgrenser lokaliteten sammen med den sørvendte hellinga. 1 avslag flint ble funnet i sti/kjørespor i skråningen mot vest, retning lokalitet Barmen 2. Prøvestikk 20 lagt på vestlige flate, 2 avslag av flint og 1 usikkert ble funnet til sammen i dybde 2-23 cm. Prøvestikk 21 på østlige flate, 44 avslag av flint og 1 avslag av kvarts ble funnet til sammen i dybde 0-26 cm.
Deler av lokaliteten ble avdekket ved en registrering i 2008 i forbindelse med kloakksanering på gbnr. 152/7. Da ble det identifisert en smieplass, tre stolpehull og to nedgravninger. Registreringen i 2012 avdekket ytterligere 26 stolpehull. Ved registreringen i 2008 ble strukturene tolket som å ha sammenheng med bygning og produksjonsvirksomhet. På grunnlag av datering og beliggenhet er det mer trolig at stolpehullene har vært bryggekonstruksjoner. Smieplassen ligger noe høyere enn de øvrige funnene, og kan ha vært en produksjonsplass etter at området ble tørrlagt grunnet landhevingen.