Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bygningen har trapp utenfor den tømra kjernen, og regnes derfor som et loft. Loftet har lettbygget frontsval. I andre etasje er det svalganger på tre sider. Dendrokronologisk undersøkelse viser at tømmeret er felt vinterhalvåret 1581-1582..
Bygningen har trapp utenfor den tømra kjernen, og regnes derfor som et loft. Loftet har lettbygget frontsval. I andre etasje er det svalganger på tre sider. Hvelvet overgang mellom langsvalene og bursveggene. Over døra inn til bursrommet er det skåret inn ANO 1618. Dendrokronologisk undersøkelse viser at tømmeret er felt vinterhalvåret 1616-1617.
På flate i li som heller svakt mot SØ, ned mot vei. En liten bekk 30 meter mot Ø Anlegget består av kullgrop, slagghaug og mulig tuft. Kullgrop: sirkulær, hel og godt synlig. Voll rundt hele. I bunnen av gropa står en stubbe (furu) og det ligger en del kvist rundt men ellers er gropa godt bevart. Ytre diameter: 7,5 m, indre diameter: 5,0 m, dybde: 1,10m Slagghaug med tappeslagg ligger 2 m Ø for kullgrop. Bredde: 5,0 m, lengde: 7,0 m Mulig tuft, ligger ca 8 m ØNØ for kullgrop, orientert SØ-NV, lengde: 7,0 m, bredde: 5,0 m, indre diameter: 2,7 m
Kyrkjegardsmur påvist ved registrering. I sjakt II og III er breidda mellom 1,7 meter og 2,5 meter. Ein stor del av muren, vel 60 meter, vart seinare påvist ved bruk av georadar i NA og NV. Over 30 graver vart også rensa fram. Ei grav vart snitta med funn av ei blå glasperle. Yngre jernalders type og form. Korvidt dette er ei gravgåve eller ikkje, er umogeleg å sei, ligg mellom 4 og 6 cm djupt (total djupn på strukturen i snittet var vèl 8 cm) i hovudenden av grava, så den bør reknast for eit ”in situ” funn. Det vart også påvist fleire naglar innanfor kyrkjegardsområdet utan at dei sikkert kan relaterast til gravene som del av kister. Det vart også påvist ei rekkje steinheller i massane. Desse såg ikkje ut til å vera tilhogd.
Jernvinneanlegg med en kullgrop og slagghaug med tappeslagg. I slak skråning med tett granskog. Kullgrop: sirkulær, voll rundt hele. Ytre dia: 7,0 m, indre dia: 4,2 m, dybde. 0,9 m Slagghaug 2 m VNV for kullgrop, ca 5 m lang , ca 3,5 m bred.
På lite, Ø-V gående svaberg, N-del av mosebevokst bergdrag: Fornminne: Rundrøys av middels og små rundkamp, og noen få større bruddstein. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe Ø for røysas sentrum, veltet steinblokk (lengde 1,20 m, bredde 0,30 m, tykkelse 0,25 m). I V kant, oppmurte stein, er i senere tid brukt som fundament for oppreist stolpe. En del mindre rundkamp delvis rasert mot N og Ø. Sentrum tydelig utrast, flat form. Lyng og mosedekket, særlig langs ytterkantene. Mål: diameter 7 m, største høyde 1 m mot N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys, gravrøys, oval form. St L 12m, NNØ-SSV. Noe beskadiget av gårdsvegen? Hodestore og mindre steiner. Noe gress.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
St L 12m. Orientert NNØ-SSV; langs avlingsvegen fra gårdstunet. Hodestore og mindre steiner. Noe gress. Beitemark rundt. Litt trær.
I NØ-kant av sandmoen, 20m V for Ø-skråningen: Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. Sterkt ramponert. Den N-lige halvdel er fjernet av massetak og i den bevarte delen erdet flere groper etter sanduttak.D 12m, h 1,5m.
På morenens svakt hellende Ø-kant:Langhaug. Klart markert. Bygget av sand og stein, bevokst medløvtrær. Haugen er avflatet på toppen, synes ellers urørt.L N-S 14m, br Ø-V 12m, h 0,5m. Foruten denne gravhaugen skulle det finnes minst en gravhaug tili Mellomskogen. Denne/disse ble ikke gjenfunnet, men det finnes i denne skogen en del naturlige forhøyninger som kan ha blitt antatt å være gravhauger.