Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ca 100 grav- og rydningsrøyser/steinlegninger,2 hustufter, hulvei og gardfar. Røysene ofte diffust markert i marken pga vegetasjon. Som regel 3-5 m D, 0,1-0,5 m H. Enkelte med mulig kammer. Ø-V gående hulvei i søndre del av feltet. N-S gående gardfar midt i området.
På toppen av Husaberget, gravhaug, uregelmes- sig, bygd av jord og stein. Ligger på berg. N del fjernet, slik at det bare står igjen en voll i V og S, og en del utkastet masse i Ø. L. Ø-V 8 m, br. N-S 7 m. Største høyde i terrenget 3/4, men da den ligger på fjellgrunn er reell høyde 0,3 m.
Rundrøys, bygd av stein uten jordinnblanding, delvis bevokst med mose og enkelte trær. Klart markert og tydelig i terrenget. Omrotet i midtpartiet, der det er et krater med d. ca. 4 m. dybde 3/4 m. D. 12 m, h. 1 m.
Røys, anslagsvis 5-6 meter i d. (vanskelig å avgjøre pga mye vegetasjon). Uklart markert. Idag mye vegetasjon på den fremskutte kollen de to røysene ligger på.
Røys, anslagsvis 5-6 meter i d. (vanskelig å avgjøre pga mye vegetasjon). Uklart markert. Idag mye vegetasjon på den fremskutte kollen de to røysene ligger på.
Steinalderlokaliteten vart funne i en erosjonsblotning. Ein del funn vart gjort ved sida av ein jordfast stein. Eit funnførande prøvestikk var teke i austre del av området. Prøvestikk 1: Øvst 15 - 20 cm torv. Under dette eit 20 cm tjukt gråbrunt sand- og gruslag med nokre trekolbitar (funnførande). Under dette eit sterilt lag med sand og grus. Prøvestikket var 53 cm djupt.
Felt med to kullgroper (kalt R11 ved registreringen i 1986). Grop 1 (gnr 56/48). Ytre diameter 5,0 m, indre diameter 3,0 m, dybde 0,8 m. Gropa ligger 15 m V for en eldre hytte. I retning N/NV for denne, i avstand 15 m ligger grop nr 2. Grop 2: (gnr/bnr 56/49). Ytre diameter 11 m, indre diameter 7 m, dybde 1,4 m (det er denne gropa som har gitt lokaliteten stedfesting, for grop nr 1, se enkeltminne). Lokaliteten er ikke sjekket i felt i forbindelse med Opptakt 2012.
Jurhilleren er ein stor heller som ligg på N sida av Kvitafjellet. Helleren strekker seg 35 m NA - SV. Hellaren er tørr med godt overheng og god høgde. Dråpefallet er om lag 6 m ut frå hellerveggen. Det vart teke eit prøvestikk sentralt i helleren. I prøvestikket vart det påvist eit opp til 80 cm tjukt kulturlag. Det ligg fleire store nedrasa kampstein i helleren, men sentrale delar av den har grasvegetasjon.
Det vart teke eit prøvestikk om lag midt på i et relativ lita flate, ca 10 x 11 meter. Lokaliteten er ikkje avgrensa med prøvestikk. Med sonderingsborr kom ein ned på stor stein/berg langs alle kantane på flata.
Det vart teke eit prøvestikk sentralt på flata i dette draget. Prøvestikket var funnførande. Lokaliteten er avgrensa av berg i N og S, og av den bratte hellinga ned til Eidesvatnet i V. Mot aust er lokliteten ikkje avgrensa, men det ligg eit fuktigare myrområde A i draget. Lokaliteten strekker seg om lag 30 m A-V, og 10 m N-S.