Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinbrot, 250 x 60 m N-S. Her er minst tre gruver i grønsteinen som utgjer om lag midtre tredelen av holmen. Det største brotet er ca. 15 (ikkje 30) m breitt i fronten og er 7-8 m djupt på begge sider av ein 3-4 m brei stuv som står att midt i, 5-6 m fram frå bakveggen. Høgda på bakveggen er minst 4 m. Golvet er påfallande flatt, 6 moh. Her må då vere brote minst 350-400 S(3). Sjøbotnen utanfor vitja ved prøvedykk 1975 (Christian Keller o. a.). Botnen (sand) ligg på - 27 m, her ligg ei 12 m høg røys av avslag, øksemne og blokker opp til 1 tonn eller meir.(C.....). Grønsteinen her er meir finkorna enn annan grønstein som ein kjenner, og finst brukt i våpen og reiskap over heile Hordaland. Ein tidligare fastslått bruk over heile Vestlandet held ikkje: det er stein i Florø-området som er brukt heilt overvegande i Sogn, Nordfjord og Sunnmøre. Sjå Flora herad. Prøver på steinen er B 9311 og B 12106. Bilete: Kolderup 1925 fig. 1-2; Fægri 1944 Pl. 2; Shetelig 1930 fig. s. 20; Shetelig 1945 fig. 8; Gjessing 1945 fig. 19; Nerhus 1955 fig. s. 41; Hinsch 1956; Sjurseth 1961 første pl. mot s. 488; Øysang 1966 fig. s. 40; Hagen 1967 a pl. 4; Hagen 1967 b pl. 4; Hafsten 1972 fig. 10; Refleks A-E 1972 fig. s. 123; Karlsen 1973 s. A7; Lothe 1976 fig. s. 7, 9; Holm-Olsen 1973 fig. s. 1.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hespriholmen inneheld fleire spor av steinbrot. Grønsteinen har vore brukt gjennom store deler av steinalder. Fangsfolket i eldre steinalder byrja bruken av holmen til steinbrot. Det fortsatte langt inn i yngre steinalder, då jordbruket etterkvart blei viktigere, og erstatta det tidligare fangstsamfunnet.
Lokaliteten består av rester av to kullgroper. Kullgropene er nedpløyd og kun deler av milebunnene er bevart. Utstrekningen på lokaliteten er 6,5 m Ø-V og 3,5 m N-S.
VNV på liten kolle i S-vendt lende ligger: kullgrop. Rund i øvre kant, rektangulær bunn. Bred voll i V og N. Tydelig markert i terrenget. Mose på vollen, noen grantrær i og rundt gropa. Smalt tråkk over vollen i S. Store mengder kull ble påvist med jordbor i bunn av gropa og i voll. Indre diameter N-S: 3,5 m, ytre diameter N-S: 6,7 m, dybde: 1,3 m.
På flatere parti like nedenfor grusvei ligger: kullgrop. Rund i øvre kant, rektangulær og flat bunn. Bred voll rundt hele gropa. Noen bartrær i gropa og på vollen. Trekull påvist med jordbor. Indre diameter N-S: 4,2 m, ytre diameter N-S: 7,6 m, dybde: 0,5 m.
I liten glenne i skogen ligger: kullgrop. Oval i form, antydning til voll i SV og NØ. Flat bunn. Lite markert i terrenget. Trekull påvist med jordbor i bunn av grop. Mål: Indre lengde SV-NØ: 2 m, indre bredde NV-SØ: 1,3 m, dybde: 0,4 m.