Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i N, på brnr 2: Fornminne 1: Gammetuft, SV-NØ-gående, godt synlig, klart markert særlig i Ø. Rektangulær. Gress og krattbevokst. Steiner synlig i hele veggen. Steiner i midten etter ildsted. Inngang på ca 1,5 m bredde i NV. 1,5 m fra tuftas NØ vegg deles tufta i 2 av en vegg som går på tvers. Ytre lengde ca 7 m, ytre bredde ca 4 m. Veggenes bredde ca 1,5 m, høyde ca 0,5 m. Ca 3 m SV for fornminne 1 på bruksnr. 2: Fornminne 2: Gammetuft, godt synlig, godt markert. Gress og krattbevokst. Rund. Flere steiner synlige i veggen. Hele veggen unntatt i S er kranset inn av et ca 50 cm høyt bjørkekratt. Ildsted i midten godt markert, men ingen steiner er synlige. Inngang i S på ca 2 m bredde. Ytre diameter ca 7 m, bredde på veggen ca 1,5 m, høyde ca 0,5 m. Ca 45 m S for fornminne 2 på en NS gående åpning på brnr 1: Fornminne 3: Gammetuft, godt synlig, klart markert, rund. Gressbevokst. Steiner synlige i veggen. Ildsted. Stein lagt i seinere tid både i Ø og V vegg. Inngang på ca 1,5 m i S. Ytre diameter ca 7 m, tykkelse ca 1,5 m, høyde ca 50 cm. Ca 4 m Ø for fornminne 3 på brnr 1: Fornminne 4: Gammetuft, godt synlig, godt markert, rund. Gress og mosebevokst i veggen. Steiner synlig i hele veggen, men svært omrotet. Ytre diameter ca 4 m, tykkelse ca 3/4 m.
2020:Feltet ble oppdaget i 1938 på en østvendt bergflate av grå skifer. Her er registrert 55 figurer som domineres av hjortedyr (elg og rein), nise, kval, og en båt med strekfigurer til mannskap. Den største reinen måler 117 cm fra snute til bakre fot og er 1155 cm høg. Feltet ble universelt tilrettelagt i 2010 med trelagt sti, visningsplattform og informajonsskilt, universelt tilrettelagt. Jevnlig skjøtsel utføres med etanolbehandling to ganger i året.
Feltet ligger på en N-S gående og Ø-vendt bergflate. Feltet er omkransa av relativ tett bjørkeskog i Ø og V med lyng, mose og gressvekster rundt. Feltet er sterkt overgrodd av mose, noe som usynliggjør de fleste figurene. Figurene er oppmalt i 1994. Gjenfunnet ved registrering i 2000. De fleste figurene var dårlig synlige på befaringstidspunktet på grunn av gjengroing.
Helleristningsfelt. Ristningen består av flere figurer, jfr. P. Simonsens beskrivelse 1954 og P. Simonsens innberetning, Top.ark. Feltet ligger på en NØ-skrånende bergflate som skråner ned mot tjernet og elva. Feltet ligger der elva/fossen begynner. Feltet er overgrodd av sigdmose. Spredt furu vokser rundt feltet. Bergarten er oppsprukket langs lagdelinga, og bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning. Felt starter ca. 2 meter SV for elva og slutter ca. 6 meter ovenfor tjernet/elva. Feltet består av ca. 15- 20 figurer, mange vanskelige å definere. Hovedmengden kan med godvilje defineres som hjortedyr. Der finnes også en båt og ei nise, samt streker og udefinerbare figurer. Mange av figurene er ikke "ferdigstilla". Huggesporene er ganske breie, varierer mellom 0,5 og 2 cm. Feltet er oppmalt med hvit maling, og dette er ikke særlig pent utført. Noen av de malte figurene stemmer heller ikke med Povl Simonsens kalkeringer fra 1958. Feltet er oppmalt med hvit maling. Feltet er i dag ganske sterkt overgrodd av sigdmose og har mange forvitringsskader. Bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning.Det finnes et par hytter i nærmiljøet som bruker området til opplagring for robåt. Dette er svært uheldig. Det er også en sti som løper over feltet. Denne brukes av hyttefolket i forbindelse med ferdsel langs vatnet/elva. Feltet ble funnet av Johan C. Johansen (Kalle) da han en solvarm søndag før slåtten i 1948 etter å ha tatt et vannbad under solbadet befølte "Vasshalsen" med fingrene på sin høyre hånd.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skraper av flint funnet i 1946 av Knut Sveinunggard dy, 3587 Skurdalen, ca 300m V for langetjønnbekken i stien fra Tuva turisthytte til Grønenuten. Reg. sammen med andre funn som museumsnr. C56126.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Knut Sveinunggard har i perioden 1945-1999 plukket opp tilsammen 23 steinartefakter på den samme lokaliteten.
Kullgrop, ca 4x4m ytterkant voll, men vanskelig å avgrense pga umarkert voll. Tydelig voll i S. Ca 1x1,3m innvendig rektangulær kasse. Ligger i ei helling, og store mengde stein i området7grunnen. Tydelig voll bare i S hvor utkastet masse lettest lempes - ca 2m bred voll her. blokksteiner gir naturlig avgrensing i anleggets indre, og gir det en rektangulær kasseaktig form.
Beskrivelse fra lokalitet:
5 kokegroper beliggende innenfor et areal på ca 12x7 m. De er av tilnærmet oval til sirkulær form og måler 0,7-1,5 m i diameter. Innenfor kokegropfeltet er også en sirkulær steinkonsentrasjon som måler om lag 2,0 m i diameter. Dennes alder og funksjon er imidlertid uavklart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5 kokegroper beliggende innenfor et areal på ca 12x7 m. Innenfor området ligger også en tilnærmet sirkulær steinkonsentrasjon som måler ca 2,0 m i diameter. Steinkonsentrasjonen består av ett til to lag neve- tol hodestor stein.
8 tufter - muligens flere i to grupper: Lengst i ØNØ: Fornminne 1: Hustuft av ny dato. Mose i bunn ellers gressbevokst som terrenget ellers. Vollens bredde ca 1 m, høyde inntil 0,3 m. Orientert ØNØ-VSV ca 8 m, bredde ca 7 m. Ca 7 m V for fornminne 1 og over murt grunnflate: Fornminne 2: Gammetuft, klart markert og tydelig i terrenget. Ildsted kjennes i midten. Stein i dagen i SSV, 3 større stein. Den største stein ca 1,0 x 0,5 m. Åpning i SØ. Høyde inntil 0,8 m, dybde inntil 0,35 m, diameter ca 7 m. Ca 7 m NØ for fornminne 2: Fornminne 3: Ditto tuft, men litt utydeligere i terrenget. Kant i kant og SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Gammetuft, uklart markert, med en kampestein ca 2 x 1,5 m i SSV. Tufta er utydelig i terrenget. Ildsted kan ikke kjennes. Voll ca 0,1 m, muligens lavvo. Ca 34 m VNV for fornminne 4 neste tuftegruppe på lavere forhøyning: Fornminne 5-9: Muligens flere gammetufter, runde, 1 firkantaktig. NNØ for bilspor på området en gammetuft som er uklart markert, men viser seg som en forhøyning. Høyde ca 0,25 m med oppmurte stein i VNV. Ca 6 m NV for denne en hustuft. Lengst i VNV ligger den gammetuften som er mest markert i gruppe 2, diameter ca 8 m. Ca 8 m NNØ for denne er en hustuft 4 x 4 m som ligger i hellning i VNV. Mål: Vollens bredde 0,8 - 1,0 m, dybde inntil 0,3 m, høyde 0,15 - 0,4 m.
To ulike områder hvor det ble påvist bryggestein. Det er 20 m mellom de to bryggesteinsforekomstene. Det sørligste ligger i den sørvestlige delen av sjakta og består tilsynelatende av to områder bryggestein beliggende helt inntil hverandre, hvorav det ene er blandet med trekull mens det andre inneholder lite eller intet trekull. Den delen av steinlaget som ble avdekket måler om lag 7,5 x 6,0 m. Det nordligst beliggende bryggesteinslaget ligger i nordøstenden av sjakta i et vått myrsøkk. Det er myrtorv både over og under steinlaget som er blandet med trekull. Den synlige delen av steinlaget måler om lag 5,0 x 3,5 m. Ei moderne steinfylt grøft skjærer inn i steinlaget i V.
Klebersteinsbrudd. Bruddet har spor fra antatt vikingtid med tre mindre bruddstreder, men er hovesakelig påvirket av drift på bygningsstein til Fredriksten festning i perioden 1661-1760.
Desember 2022: Kartavgrensingen er endret etter befaringer i september og desember 2022. Tidligere viste lokaliteten til hele skråningen med bruddspor; de fleste fra uttak av bygningsstein til Fredriksten festning på 16- og 1700-tallet. Nå er dette delt opp i to lokaliteter: Denne (id 90703) viser kun området med karemner og andre huggespor fra vikingtid. Bruddaktiviteten fra 1600- og 1700-tallet er skilt ut som egen lokalitet (id 296300).
Det var i 2022 svært dårlige innmålingsforhold på stedet. Kartavgrensingen er derfor gjort delvis ut fra eksisterende punktmarkering i Askeladden (nå slettet), skisser i rapporten og innmålinger på stedet. Dersom vegetasjonen i skråningen på noe tidspunkt fjernes, må kleberbruddet fra vikingtid måles inn på nytt.
På lite S-vendt utspring i berglendet: Rundhaug av moldjord. Klart avgrenset. Tydelig i terrenget. Jevnt avrundet sideprofil. Grop i midten, d 1,5m, dybde 0,4m. Ellersjevn og pen. Overvokst av tett løvkratt.D 6,5m, h 0,7m. 3m V for haugen på motsatt side av smal N-S-gående glenne, en liten forhøyning lagt direkte på berg - trolig naturdannelse. Påvist av eieren, Tor Gjone.