Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I området ble det tatt 7 prøvestikk, hvorav 3 ga funn av flintartefakter, herav 1 komplett pilespiss (tangespiss). Funnene ble gjort rett under 10-20 cm tykt torvlag, i utvasket sand over moerene. Tolkes som en fangststasjon eller liten leir.
Rundrøys, orientert Ø-V. Klart, men noe ujevnt markert. Bygget av middels og stor rundkamp. Avflatet midtparti, synes noe utkastet. Bevokst med mindre furutrær og lyng. D 7m, h 0,3m.
Steinalderlokaliteten ligger på Gbnr 5/1 i Re kommune. Her ble det til sammen lagt 7 negative og 6 positive prøvestikk. Flaten går nord-sør, med et bratt fall mot øst, ned til gamle E-18. Lokaliteten er avgrenset ved prøvestikk, men kan like gjerne avgrenses topografisk. Flaten blir avgrenset av stigning i terrenget mot nord. Mot vest er det relativt bratte bergknauser. Mot sørvest stiger terrenget mot en dyrket åker. Mot sør blir flaten avgrenset av at terrenget stiger. På denne flaten ble det også registrert rydningsrøyser, gjerder og tidligere dyrket mark. Denne flaten har derfor både en steinalderlokalitet og dyrkningsspor, og har av den grunn fått to ulike ID i Askeladden.
Vest for pumpestasjonen lengst nord i kloakksaneringstraseen ligger det en teigpløyd dyrkningsflate, F1. F1 ligger i et lite område med blandingsskog. Terrenget grenser mot utmark i tillegg til nyere tids dyrket mark. Prøvestikk gravd i den ene teigryggen viser at matjordslaget er ca 30 cm tykt. Undergrunnen består av brungul grus- og steinblandet masse. Dyrkningsflaten måler ca. 22 m i nordvest langs Kolåsveien, ca 5 m i vest der det er en oppbygd vei og berg, ca 12 m i nordøst langs huset til pumpestasjonen og ca 17 m langs svaberget i sør. Dyrkningsflaten har tre tydelige plogfurer som er ca 20 cm dype og går i øst-vestlig retning. Det er to tydelige teigrygger som er ca 250 cm brede. En tredje teigrygg i nord-nordvest ser ut som om den er skadet ved graving av veigrøfta og selve Kolåsveien. Dyrkningsflaten ser også skadet ut i ytterkant mot pumpeanlegget, der har det også vært grøftet.
Kontrollregistrering 2020:
Hverken den teigpløyde dyrkningsflaten eller rydningsrøysen ble gjenfunnet. Det er heller ikke mulig å finne igjen teigrygger eller furer på lidarkart. Det ligger i dag spredt grus på dyrkningsflaten og spredt stein iblandet betong og asfalt langs berget. To kummer er gravd ned øst på flaten, 3-4 m vest for pumpehuset. Kulturminnet anses som tapt.
I et lite skogholt S for rv 12, Ø for og langs med gårdsvegen til 35/2 Nese søndre, samling gravhauger bestående av 3 rundhauger. Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert i N og Ø, lett synlig i terrenget. Bygget av stein og jord. Midtpartiet og haugen fra S-V er utkastet. Store rundkamp og omrotet masse ligger i denne del av haugen. Gress- og lyngbevokst. 3 store furuer står i haugens V-del. D ca 10m, h 0,3-1m. 10m SSØ for 1.: 2. Rundhaug, meget klart markert og meget godt synlig i terrenget. Oppbygd av jord. Haugen er noe avflatet. En påbegynt sjakt i SØ-delen. Synes ellers urørt. Gress- og lyng og bartrær. 3 fredede furutrær vokser på haugens S-del. D 16m, h 2m. Haugen kalles kong Hanes haug eller Hanehaugen. 12m SSV for 2.: 3. Rundhaug, såteformet. Meget klart markert og synlig i terrenget. Oppbygd av jord med enkelte mellomstore rundkamp. En sjakt, br 1,5m, dybde 1m, går fra SSØ og skjærer gjennom haugens midtparti. Haugen er bevokst med gress, blåbærlyng og bartrær. D 20m, h 2,5m. Det fortelles at da man utbedret gårdsvegen til Nese søndre, 35/2, ble det funnet, ca 30 m S for krysset rv 12/gårdsveien, et lag med sterkt kullblandet jord. I W. Slomanns innberetning (se litteratur) nevnes sagn om at en bygdemann gravde i haugen nærmest riksvegen, og at han fant våpen og annet jern som han tok med til U.S.A. Slomann fikk ved sitt besøk opplyst av gårdens daværende eier, Neri Nese, at hans oldemor hadde fortalt at det skulle ha vært en fjerde storhaug ved Hanehaugen. Den ble utgravd i hennes ungdom, og man fant gjenstander, krukkebrot o.a. under en svær heller. Slomann anfører: "Da Nicolaysen ikke synes å ha gravd noen av de store haugene, så er det mulig at denne utgravningen er foregått i en av de to meget ødelagte. Men det er naturligvis også mulig at det har vært en fjerde haug. Nese sa at den skulle vært utgravd da veien ble anlagt for første gang for ca 100 år siden."
Flate ca. 12x6 m under ca. 12 m høy steinblok med åpning mot VNV. Høyde under dråpefall ca. 4 m. Prøvstikk på flaten viste 7 cm torv, 7 cm sand, 14 cm sort kullstøvblandet sand/silt over leirig silt. I sistnevnte lag også små trekullstykker. Helleren må med bakgrunn i det kullholdige laget tolkes som et sikkert bosted fra forhistorisk tid.