Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er avgrensa av ein bergkolle i nordvest og myrdrag i søraust og nord. Flaten er vel 10 ganger 3 meter og det er tatt tre prøvestikk der eit var funnførande. Lokaliteten er rekna som liten. Det positive prøvestikket viser at ein har ein utvasking av laget under torva. Her er først eit 10 cm tjukt lag med torv, under dette ei smal linse med trekolhaldig sand, 1-2 cm tjukt. Vidare eit gråkvitt sandlag på vel 5 cm. Under dette kjem ein ned på raud jord. Det er i utvaskingslaget under torva at funna er gjort.
Spredt på tangen ligger 5 kullgroper. R1: Kullgrop. 6 m NØ for flyttblokk, 2,5 m lang, 1,2 m høy. Oppe på kolle. Rektangulær, orientert N-S. Svake voller i S og V. Bevokst med gress, einer og dvergbjørk. Ytre diam.: 4,2 m, indre diam.: 2,3 m, dybde:0,8 m. R2: Kullgrop. 35 m VSV for R1. På toppen av kolle, vann på 921 moh i V. Rektangulær, uten voller. Noe innrast, bevokst med einer. Indre mål: 2,1 m, x 1,0 m, dybde: 0,6 m. R3: Kullgrop. 20 m S for R2. På toppen av kolle. Kvadratisk, tydelig voll rundt hele, noe innrast i SØ. Bevokst med iener, gress og bjørk. Det står ei bjørk på vollen i SØ. Ytre diam.: 5,4 m, indre diam.: 1,9 m, dybde: 0,7 m. R4: Kullgrop. 30 m fra flyttblokk, 2,5 m lang og 1,2 m høy. På SØ side av kolle. Rektangulær, orientert N-S, markert voll i S. Det vokser ei krokete bjørk i gropa og einer på vollen. Ytre diam.: 7,3 m, indre diam.: 5,0 m, dybde: 0,85 m. R5: Kullgrop. SØ hellende terreng ned mot myr. Rektangulær, orientert SØ-NV, tydelig voll i SØ, noe innrast i NV. Bevokst med gress, einer og lav.
Ut mot dalen er det en fysisk avgrensing med en skrent, denne fortsetter også i nord. I sørvest avgrenser bekken det undersøkte området. Det er tatt tre prøvestikk, to på øvste flate (Lok. 1) og eit nede ved ein jordfast stein vel 25 meter nord for flaten (Lok. 2). I prøvestikk nummer ein, lengst søraust på flaten, er det påvist eit vel 10 cm tjukt, svært trekolhaldig lag 35 - 40 cm under overflata. Dette laget ligg så djupt at ein ikkje automatisk kan tilskrive det nyare tid. Nede ved den jordfaste steinen vart det funne spor etter oppvarming av sanden og mogleg slagg. Det var ikkje trekol i det heile i dette prøvestikket. Flaten med sin nærleik til Manger kyrkje har truleg vore nytta heilt frå jernalder og opp til i dag. Det er ikkje nokon spor etter nyare tids konstruksjonar i bakken slik at ein moglegvis kan knyta kollaget til førreformatorisk aktivitet. Det er vanskeleg å sjå funnstadene som to avskilte lokalitetar (Lok. 1 og Lok. 2). Det er truleg at heile flaten hare vore gjenstand for ein meire eller mindre omfattande aktivitet. Det potensielle området får slik ein storleik på vel 300-500 kvadratmeter.
Lengst mot NØ: Fornminne 1: Gravrøys, oval. Klart markert, tydelig. Fast å tråkke på. Bevokst med mose og gress. N-S 6 m, Ø-V 4,5 m, høyde 0,3 m. 15 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, spissoval. Uklart markert, utydelig i terrenget. Fast konsistens. Bevokst med mose og gress. N-S 5 m, Ø-V 4 m, høyde 0,2 m. Begge kan være gamle rydningsrøyser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Usikker gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Usikkert fornminne, noe oval ansamling av steiner beliggende på et utspring i terrenget. 9,5 m N-S, ca. 7 m Ø-V.
8 kullgroper ligger spredt i området. R1: Kullgrop. På SV side av NV-SØ gående kolle. Svak skråning mot S-SV med bjørk og einer. Kvadratisk, svak voll rundt hele, litt kraftigere voll i SØ. Bevokst med gress og litt einer. Bjørkeris i gropa etter småhogst. Ytre diam.: 5,0 m, indre diam.: 2,6 m, dybde; 0,9 m. R2: Kullgrop. 7 m S for sti, fastpunkt på toppen av kolle ca. 150 m rett Ø. Sirkulær, bolleformet. Gropa er bevokst med einer og lite synlig. Svake voller rundt hele. Ytre diam.: 3,2 m, indre diam.: 1,2 m, dybde: 0,35 m. R3: Kullgrop. På flat voll. Sirkulær, voll rundt hele. Bevokst med gress og lav. Ytre diam.: 3,2 m, indre diam.: 1,3 m, dybde: 0,4 m. R4: Kullgrop. 2 m S for fastpunkt/grensemarkering på toppen av kolle. Kvadratisk, voll rundt hele. Ytre diam.: 1,7 m, indre diam.: 4,0 m, dybde: 0,4 m. R5: Kullgrop. Kvadratisk, voll rundt hele. Bevokst med einer og bjørk. Ytre diam.: 4,3 m, indre diam.: 4,3 m, dybde: 0,7 m. R6: Kullgrop. 60 m SV for hytte (F396). Kvadratisk, voll rundt hele, noe innrast i S. Bevokst med einer og dvergbjørk. Ytre diam.: 3,6 m, indre diam.: 1,5 m, dybde: 0,75 m. R7: Kullgrop. 15 m S for sti. Kvadratisk, voll rundt hele, godt bevokst med einer og dvergbjørk. Ytre diam.: 3,7 m, indre diam.: 1,7 m, dybde: 0,6 m. R8: Kullgrop. Rektangulær, voll rundt hele. Furutre i S lig voll, jordfast stein i utkant av V re voll. Ytre diam.: 6,1 m, indre diam.: 2,3 m, dybde: 0,85 m.
Middels stor kokegrop med oval form. Den måler 1,8 x 1,2 m og er opptil 0,2 m dyp. Kokegropa deles i to lag: Øvre lag; mye skjørbrent stein knyttenevestore stein. Fyllmassen består av fet kullholdig jord. Det er større skjørbrente stein i den østre delen av kokegropa. Nedre lag; Mye kull, men uten biter større enn et fingerledd. Det øvre laget var tynt og delvis borte i kokegropas vest ende (trolig tatt av plogen). Rundt kokegropa er det brent sand i et 2-3 cm tykt lag. På overflaten var dette bare synlig i øst, men ved snitt viste det seg å være rundt hele gropa.
Lokaliteten markerer primært nausttufter knyttet til gårdshaugen id 48465 på andre siden av Vannareidelva. Det er påvist 3 nausttufter derav ei nausttuft av jernaldertype (enkeltminne 9), ei nausttuft trolig middelalder (enkeltminne 8) og ei etterreformatorisk nausttuft/muligens seinmiddelalder (enkeltminne 10). Sistnevnte nausttuft kan ha tilknytning til annen bosetting enn gårdshaugen på Vannareid. Innenfor lokaliteten er det for øvrig ei hustuft med veggvoller og tilbygg av middelaldertype (enkeltminne 7). Denne tufta har rimeligvis sammenheng med gårdshaugen på andre siden av elva. Øvrige hustufter på lokaliteten, registrert i 1976, er trolig fra nyere tid (enkeltminne 1 - 6). Den yngre bosettingen er markert av flere tufter på ryggen langs sjøen som ikke er beskrevet hverken ved registeringen i 1976 eller kontrollregisteringen 2012.