Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På den øverste og Ø-ligste terrassen under morenens, Raets rygg:Gravfelt bestående av:Minst 36 gravhauger, derav 30 rundhauger, 1 langhaug, og 4 grav-hauger som er så ødelagte at formen ikke kan bestemmes nærmere. Alle haugene har spor av plyndringsforsøk eller masseuttak. Haugene er bygget av sand og stein. De er klart markert, men endel er sterkt tilvokst av løvbusker. Minst 15 av rundhaugene har fotgrøft.Rundhaugenes d 5-13m, h 0,3-1,3m. Langhaugenes l N-S 12m, br Ø-V 4m, h 0,5m. Midt gjennom feltet og i SV-retning går en hulvei. Den kan sporesfra 150m SV for amfiscenen der den tar av for den eksisterendestien og fortsetter 75m SV for og utenfor gravfeltet, der den så er blitt gjenfylt. Rett SV for gravfeltet blir den brutt i 3m br av eksisterende sti. Hulveien fremtrer tydelig i terrenget selv om den er en del tilvokst av løvbusker, og består av opptil 3 parallelle spor somsammen danner en bred grøft i opptil 17m br og 2m dybde. Hulveien l 125m, br 6-17m, dybde 1-2m.
Flaten ligg inne i ei grop i terrenget der ein har naturlege avgrensingar mot nordvest og vest. Nordre og austre del er oppmura og denne delen har slik fått ein flatare karakter enn det topografien vil tilseie. Det er tatt 4 funnførande prøvestikk i området, noko som visar at lokaliteten dekker heile arealet på vel 300 kvadratmeter. Det er ikkje synlege nokon konstruksjon i overflata som kan knytast til lokaliteten. I prøvestikka vart det påvist eit svært funnrikt kulturlag. Lagdelinga viser først eit lag med torv og dyrkingsjord; dette er vel 20 cm tjukt. Under dette kjem eit tjukt kulturlag som særleg i prøvestikk 2, 3 og 4 er markert. I prøvestikk 2 er kulturlaget vel 55 cm tjukt. I prøvestikk 3 og 4 høvesvis 35 og 45 cm. I prøvestikk 1 er det kolhaldige laget vel 5 cm tjukt og ein har her truleg ein ytterkant av lokaliteten. Øvre del av kulturlaget er nok noko omrota av dyrking, noko som prøvestikk 4 kan vise gjennom at det er funn i lag 2 som er gamal åkerjord. Ved prøvestikk 2 og 3 er likevel laget av torv og matjord så tjukt at ein har minimale forstyrringar. Åkeren ser ut til å ha vore attlagd i vel 30-40 år.
Midt inne i den knausete skogsmarken ligger en liten N-S-orientert,brattsidet kolle som utgjør en:Bygdeborg. Sidene i V-N-Ø er stupbratte. Langs Ø-side to mindreskar, som lengst SV begynner i dalbunnen og hever seg inn mottopplatået i NØ-lig retning, avbrudt av 3-4m høye loddrette berg-hyller. Fra N-lig dalbunn et meget trangt rettsidet skar maks br0,5m, som hever seg bratt inn mot toppen.Borgens indre område dannes av en N-S-gående rygg med et tydeligsøkk midt i topplatået, hvor vannsamling ville la seg gjøre.Skaret lengst N kan følges over hele platået.Bevoksning er noe sparsom, men enkelte gran- og furutrær med littløvkratt dekker platået unntatt de høyeste knauser.Indre områdets utstrekning: N-S 68m, Ø-V 50m. Kollens S-side er en glattslipt berghelling. Antatt hellingsvinkel30 grader. Fra SV-ligste stup og i Ø-lig retning, en sterkt utrast mur somender langt Ø på ein Ø-vendt hylle, som faller stupbratt av motdalbunnen. Muren lagt opp av løssprengte bruddstein fra knatten,deriblant noen meget store flatsidede blokker.Fra V er den ikke synlig i 4m's lengde. Trer så frem nærmest somsammenkastet røys i 2m's lengde. Herfra har muren seget/rast ned-over berget, og mye av materialet ligger spredt nedover bergsiden,sperret av store blokker. Noen småstein markerer murens opprinnelige leie.Etter 5m skråner muren opp til opprinnelig nivå. Her pent tørr-murt i 2 lag, 2m l (h 1m). Toppen av denne delen flater ut inn-over i 1,5m's bredde. Videre fortsetter den 2-3m med enkeltespredte stein. De siste 3m ut mot stupbratt heng - helt forsvunnet.Maks h ved tørrmuringen 1m, ellers fra 0,2-0,5m.Maks br ved tørrmuringen 1,5m, ellers fra 0,3-0,7m. Man kunne ikke konstatere noen port eller tydelig sti inn fra N,men det glatte, lett bestigelige berget vil ikke etterlate videre spor. De andre adkomstmulighetene langs V-siden og fra N har ingenspor etter forskansning - det forutsettes at slike anlegg måha eksistert. Bygdeborgen ble påvist av postmester Kolbjørn Slettsjø, 3272 Kvelde.Han gikk på forhånd ut fra at det her dreide seg om bjørnestilling- iflg ham skal borgmuren ha vært brukt som det i nyere tid.
UTSTREKNING Samling dyregraver NØ-SV 95m. Dyregravene ligger på linje NØ-SV.1. Rund dyregrav med skrånende vegger. Bevokst med mose og lyng. Furu rundt kanten. D 1,5m, dybde 1m. 42m SV for 1:2. Oval dyregrav, orientert Ø-V. Skrånende vegger med en del rundkamp. Mose og småfuru langs kanten. L 5m, br 3m, 17m SV for 2:3. Dyregrav. Sammenrast. Bevokst med mose og småfuruer langs kanten. D 1m, dybde 0,5m. 22m SV for 3:4. Rund dyregrav med skrånende vegger. Flere store rundkamp synlig, men ikke tegn til muroppbygging. Bevokst med lyng, mose og furu langs kanten. Ytre d 3,5m, d i bunnen 2,5m, dybde 2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Rund dyregrav. Gjengrodd med einer. Veggene synes nokså rette.Ingen synlige stein. N for grava er en bratt skråning.D 3m, dybde 1m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring
Flaten er naturleg avgrensa i nord og aust gjennom ein bratt fjellskrent. I sør er det ein overgang til bakken nedanfor som kan danne ein topografisk avgrensing av lokalitetsområdet. Området får slik ein storleik på vel 150 kvadratmeter. Jamføring med data frå registreringa til Bergsvik i 1988 kan dette vera ein del av lokalitet B14513, men denne ligg vel 10 meter lenger vest og noko lågare. Det er tatt to prøvestikk på flaten og begge har gjeve ein tredelt lagdeling. Rett under torva er det observert eit relativt plastisk lag av mørk fuktig jord - trekolhaldig. Dette laget er vel 20 cm tjukt. Under dette er eit brungrått sandlag som ikkje er funnførande. Det mørke trekolhaldige laget i prøvestikka kan ut i frå funna sjåast på som eit kulturlag. I det funnførande prøvestikket frå registreringane i 1988 er det rapportert (Bergsvik 1991:116) om at funnførande lag er grus.
Stratigrafien på funnstaden viser at ein har eit vel 10 cm tjukt torvlag i søraustre del av lokaliteten, som aukar i tjukne i prøvestikk 3 og 4 (her er det vel 20 cm tjukt). Under dette har ein eit 10-15 cm tjukt lag av sand, stein, trekol og anna organisk materiale. Dette laget er funnførande og ein må difor kunne sjå dette som eit kulturlag, dvs. eit stratigrafisk avskilt lag med funn av steinartefakter, trekol og hasselnøtskal. Under dette har ein eit lag av grov sand og stein. I dette laget er det ikkje funn i sørvestre del, men i nordvest er det funn i øvre del av dette laget. Det er likevel mykje truleg at dette laget er steril undergrunn, som funna i nordvestre del er trakka ned i. Dette er og den delen av lokaliteten, der slitasjen og må ha vore størst.
Delvis klart markert dyregrav, orientert N-S. Løftestore stein isider og bunn. S- og V-sidene ganske bratte. Mose og lyng. Bjerketrei midten.L 3,5m, br 2m. Indre sider 2 og 1m. Dybde 1,2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Rund dyregrav. Klart markert. Nokså sterkt skrånende vegger. Noen få mellomstore rundkamp spredt i den sirkelformede grava.Antydning til forhøyning langs kanten i Ø og NØ. Det er troliglaget en ekstra forhøyning i V ved anlegg av veien. I grava erdet enkelte grastuster, litt lyng og flere furutrær langs kanten.D 4,5m, indre d 1,5m, dybde 1,3m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Oval dyregrav, orientert Ø-V. Skrånende vegger. Bevokst med lyng ogmose. Små furuer langs kanten.L 2,5m, br 1,5m, dybde 1m. L i bunnen 1m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.