Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitetsområdet ligg i nordre helvta av draget. Her er det i nordvestre kant ein bergkolle som avgrensar lokaliteten mot nord. Mot søraust skrånar terrenget jamt ned mot flata der lokalitet 14 ligg. Mot nord er det ingen topografiske avgrensingar av lokaliteten. Området skrånar jamt nedover. Vegetasjonen i draget er i all hovudsak grastorv. I austre og vestre kant veks det i dag fleire rognekjerr og einebuskar. Lagdelinga i dei tre funnførande prøvestikka viser først eit 10-12 cm. tjukt torvlag. Under dette kjem eit lag med brun jord, som i prøvestikk 3 har noko trekol. under dette kjem ein i prøvestikk 1 og 2 ned på eit brunt - rustfarga lag med grus. I prøvestikk 2 kjem ein rett ned på større stein.
Røysa er i dag vel 27 meter lang og vel 6-8 meter brei. Kantane er mykje overgrodd med tjukk torv og langsidene er ikkje råd å sjå. Røysa er likevel klart avgrensa frå steinura austafor og må slik væra lagt opp av menneske. Røysa ligg midt på bytet mellom bruk 1 og 8 og dannar ikkje noko naturleg grense. Røysa er ein del skadd av steintak i nyare tid. Steinen herifrå kan væra nytta i båtnausta lenger sør eller i steingarden lenger nord. Røysa ligg i dag vel 2 til 2,5 meter over havnivået. Røysa er lagt opp av fleire lag med stein, her er det fleire større stein i botn og mindre løftestein i toppen. Røysa får slik ein høgd på mellom 50 - 80 cm. I sentrum og nordre del av røysa er det steinkonstruksjonar som kan minna om kammerstrukturar. Desse er noko skadd av steintakinga. Steinane ser ikkje ut til å vera tatt i frå ura, men form og slitasjen gjer at dei truleg er strandstein. Blandinga mellom store og mindre stein gjer at konstruksjonen minner om ei gravrøys. Ein kjenner fleire slike langrøyser frå Hordalandskysten og sørover.
Lokaliteten ligg på ei markert berghylle, der denne strekker seg nordvest-søraust. Overhenget er vel 35 meter langt og er opptil 1,5 meter djupt. Lengst søraust er hellaren mindre markert og større steinblokker ligg nedrasa. Flaten i og like utanfor overhenget er liten og går bratt ned mot ein større terrasse vel 4 meter lenger ned. På denne går i dag stien ned til nausta ved Vassvika. Det totale arealet er vel 30-40 m2. Det er tatt 2 prøvestikk inn under overhenget og begge gav funn av trekol. Frå prøvestikk 2 vart det tatt ut ein dateringsprøve i nedre del av lag 2. Strategrafien på funnstaden viser at ein har eit vel 10 cm tjukt torvlag. Under dette kjem eit 25 cm tjukt sand og trekolblanda lag som ligg oppå steingrunn. I trekolet som er tatt ut ser fleire bitar ut til å væra hoggefliser. Trekolprøva viser ei ukalibrert datering til 2290+/+70 BP.
Gravfelt Ø-V 100m, N-S 75m. SØ for og kant i kant med dyrket mark, på enden av landtungen: Gravfelt bestående av 25 rundhauger og 3 langhauger. Alle haugenehar større eller mindre kratere i midten og/eller i ytterkant.Haugene er bygget av sand og bevokst med nåle- og løvtrær. I feltets Ø-del er haugene dekket av kraftig under- og bunnvegetasjon,bregner, bjørk og rogn. Haugene er ellers klart markerte og tyde-lige i terrenget. De fleste haugene har fotgrøft, br 1m og dybde0,3-0,5m, og er brattsidede. Lengst i N, tett inntil og SØ for dyrket mark og Ø for ei grind:1. Rundhaug. Fotgrøft i S og SV. Brattsidet, krater i midten og i V-kant, tvm 1,5m, dybde 1m. D 17m, h 1,5m. Kant i kant og S for 1:2. Rundhaug. Søkk i toppen. Krater i N- og S-kant, tvm 1,1x1,5m, dybde 1m. D 16m, h 1,75m. 5m N for 2:3. Langhaug, orientert N-S. Grunn grop i midten, orientert som haugen, l 2m, br 1m, dybde 0,5m. L 10m, br 5m, h 0,5m. 3m V for 3:4. Rundhaug. Nedgravning i midten, 2x2m, dybde 0,5m. Fjernet masse i V-del. Krater i SV, tvm 1,5x1m, dybde 1m. Rester av fotgrøft. D 9m, h 1,5m. 5m SØ for 4:5. Rundhaug med tydelig fotgrøft. Innbruddsgang fra S, l N-S 5m, br 1m, dybde 0,75-1m. D 15m, h 1,75-2m. 7m VSV for 5:6. Rundhaug. Innbruddsgang fra S, 6x1,5m, dybde 1m. Krater i NØ, 1,5x1,5m, dybde 0,5-1,5m. Fotgrøft langs V-del. D 10m, h 2m. 2m NV for 6:7. Rundhaug. Uklar avgrensning. Krater i midten og i S, 1,5x1m og 1m dype. D 10m, h 2m. Haug 3,4 og 7 ligger på overgang til dyrket mark. 1m SØ for 6:8. Rundhaug med fotgrøft. Krater i midten, tvm 1,5x1,5m, dybde 1m. D 12m, h 1,5m. 3m Ø for 8:9. Rundhaug med fotgrøft. Grop i toppen, 1x1m, dybde 0,5m. D 9m, h 1,5m. Kant i kant og Ø for 9:10.Langhaug, orientert Ø-V. Uklar avgrensning mot S. Dels av- flatet, dels brattsidet. Krater i midten, 2x1m (lengderetning Ø-V), dybde 0,75m. L 11m, br 9m, h 0,75m. Kant i kant og N for 10:11.Rundhaug. Søkk i toppen og grevlinghi. D 11m, h 2m. 4m ØSØ for 11:12.Rundhaug. Oppkastet masse i SV, innbruddsgang fra NØ, 4x2m, dybde 1m. Rester av fotgrøft. D 12m, h 1,5-2m. 2m N-NNV for 12:13.Rundhaug med fotgrøft. Krater i midten, 2x2m, dybde 1,5m. D 14m, h 2m. 2m SØ for 13:14.Rundhaug med fotgrøft. Krater i midten, 2x2m, dybde 1m. D 13m, h 2m. 1m SSØ for 14:15.Rundhaug med fotgrøft. Søkk i toppen. D 9m, h 1,75m. 1m NØ for 15:16.Rundhaug med fotgrøft. Innbruddsgang fra Ø, 2x2m, dybde 1,5m. D 12m, h 1,75m. 1m SØ for 16:17.Lav rundhaug. Avflatet i toppen. Uklar avgrensning. D 14m, h 0,75m. 6m SSØ for 17:18.Rundhaug med fotgrøft. Innbruddsgang fra VSV, 2x0,75m, dybde 0,75m. D 8m, h 1,25m. 5m NØ for 17:19.Rundhaug med fotgrøft. Brattsidet, avflatet på toppen. Litt Ø for midten et rundt krater, 1,5x1,5m, dybde 1m. D 9m, h 1,5m. 1m VNV for 19:20.Rundhaug med fotgrøft. I toppen to kratre, 2x1m og 1x1m, dybde 1m. D 9m, h 1,75m. 1m VSV for 20:21.Rundhaug. Grop i toppen, d 1m, dybde 0,5m. Avflatet på toppen. D 7m, h 1m. 7m VNV for 21:22.Langhaug med fotgrøft. 2 kratre i toppen, 2x1m, dybde 0,5m. Sterkt overgrodd. L NV-SØ 11m, br 6m, h 0,5m. Kant i kant og NV for 22:23.Rundhaug med fotgrøft. Innbruddsgang fra SØ, 3x1m, inntil 1,5 dyp. D 10m, h 1,25m. Kant i kant og NV for 23:24.Rundhaug. Uklart avgrenset, avflatet i toppen, i midten et krater, 1,5x1m, dybde 0,5m. Utflytende kontur. Antydning til fotgrøft. D 7m, h 0,5m. 1m NV for 24:25.Rundhaug med fotgrøft. Jevnt avrundet. Klart avgrenset, bort- sett fra i NV. Klart markert. Krater i midten, 1,5x1,5m, dybde 0,5m. D 8m, h 0,5m. 4m NØ for 23:26.Rundhaug med rester av fotgrøft. Krater i midten, 1,5x2m, dybde 1m. D 8m, h 1m. Haug 25-26 ligger på flatens NØ-brink. 10m ØSØ for 26:27.Rundhaug med fotgrøft (tydelig). Grop i midten, 2x1m, dybde 0,1m. D 12m, h 1,25m. 1m SV for 27:28.Rundhaug med fotgrøft. Krater i midten, 2x2m, dybde 1,5m. D 12m, h 1,75m. ANMERKNINGER To hulveier, sør for gravfeltet er omtalt under terrengbeskrivelsen. De må måles inn og registreres - først er det påkrevet med vegetasjonsrydding og tømming av den ene hulveien for hugstavfall fra tidligere ryddinger. ANMERKING: feltet er skiltet fra fylkesvei 304. Merknad2: Kratre og masseuttak i haugene ble i midten av 1990-årene restaurert med hjelp av Hedrum historielag med nye masser, og haugene fremstår nå som urørte.
Samling gravhauger N-S 30m. Mellom rv 8 i SV og dyrket mark i Ø, lengst i N: R01:1. Rundhaug. Meget klart markert, unntatt i V, der den går i ett med veiskjæringen. Bratt, tildels steil side, ruver i terrenget. Bygd av fin sand. Toppartiet avflatet. Her krater til bunns, med sjakt ut over SØ-kanten. Kraterets tvm 4-5m, dybde 1,7m. Sjaktens mål: 4,5x2,5x1,7m. I krateret noen morkne bord. Mindre avgrav- ning på V-SV-siden av toppen. Mindre inngravning fra N og fra S. Haugen er bevokst med gress, grantrær på NØ-N-NV-siden. På toppen stor bjørk. D 18m, h 3m. 3m N for 1:2. Rundhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Bygd av sand. I midten grop, 1,5x0,6m, med vag sjakt utover NV-siden. Tett tilgrodd med einstape, noe løvkjerr og bjørketrær. D 7m, h 1m. Kant i kant og NV for 2:3. Skalk av rund?haug. Resten fjernet ved gammelt sandtak. Den store haugen kalles Tussehaugen. Disse haugene er de eneste gjenværende på denne gården. Tidligerelå det flere gravhauger på toppen av en grusbanke som strekker seg N-over fra Tussehaugen - langs den nåværende veitraseen rv 8. Banken ble tatt til grustak. Se id 000299. Disse haugene ble delvis faglig utgravd i 1950-årene, og en rekke funn er innsendt herfra.I litteraturen er vedlagt kartskisser hvor haugene er inntegnet.En regner med at de er mer nøyaktige enn en inventering av oss ville være, i og med at ingen nå kan stadfeste haugenes beliggenhet eksakt. Vår avmerkning er følgelig meget unøyaktig. Farbregd grov de gjenværende haugene i 1960.
Samling gravhauger NV-SØ 120m, NØ-SV 30m. Lengst i NV og liggende som en åkerholme:1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand og stein. Spor av inn- grep i form av groper flere steder i sidene. Tett bevokst med små grantrær. D 32m, h 3m. 30m SØ for 1, også som en åkerholme:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand og stein. Avflatet i toppen. Bevokst med gress og busker. D 20m, h 1,75m. 12m SØ for 2, og på moens SØ-brink:3. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. I midten et lite søkk, d 2m, dybde 0,3m. SØ-kanten noe utrast, V-kanten skjæres av en gutu. Bevokst med gress, små løv- og bartrær. D 16m, h 1,5m.
Samling gravhauger VNV-ØSØ 60m, N-S 25m. Lengst i V:1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sandjord. Toppen avflatet med søkk, d 12m, dybde 0,5m. Bevokst med gress og løvkratt. D 28m, h 1,5m. 10m Ø-ØSØ for 1:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sandjord. I midten et lite søkk, d 2m, dybde 0,5m. Ellers urørt. Bevokst med gress, løvkratt og et par grantrær. D 20m, h 2,2m. De øvrige haugene som er nevnt i VO s 685 u 1-14, er nå fjernet. Haug 2's Ø-kant ligger på 2082/11, resten av haugen og haug 1på 2082/14.
Lokaliteten er påvist gjennom eit prøvestikk på ein flate like innunder ein steil bergvegg. Flaten er relativt liten, vel 20 m2 stor og er naturleg avgrensa av berg i nord. Sør for lokaliteten ligg ei tuemyr, der det ikkje vart gjort funn av trekol. På lokaliteten er det tatt tre prøvestikk kor av det i det eine inn under bergveggen vart observert eit klart avgrensa trekollag. Dette er konsentrert til området inne i ei stor sprekk i bergveggen. Det er tatt tre prøvestikk på flata, der eit viste i alt to trekolsjikt. I dette prøvestikket er det først eit tjukt lag med torv - 18 cm. lag 2 er eit lag med jord og trekol blanda saman, dette er vel 3-5 cm. tjukt. Under dette kjem eit lag med torvjord på mellom 8-10 cm. tjukne. Lag 3 er eit svart lag med mykje trekol og noko jord også dette 3-5 cm tjukt. Dette laget ligg oppe på eit lag av brun grus. som er undergrunnen.
Hellaren er vel 18 meter lang og i snitt vel 2,5 meter djup. Prøvestikka (2 stk.) er tatt like innunder dråpefallet, der eit gav funn av eit kvartsavslag og trekol. Flaten er relativt liten, vel 20 m2 stor og er naturleg avgrensa av berg i nord. Sør for lokaliteten ligg ei tuemyr, og mykje stein. Inne i hellaren ligg det og store mengder nedrasa stein slik at den opprinnelege grunnflata er dekt av stein. I dei to prøvestikka i hellaren er det påvist 4 lag der oveflatelaget er vel 3- 5 cm. Under dette er det eit utvaskingslag av lys sand. I prøvestikk 1 er dette 3 cm tjukt, medan det i prøvestikk 2 er eit utvaskingslag blanda med jord på vel 20 cm. Under desse laga kjem ein ned på eit tynt lag med trekol og sand og laget under er eit lag av brun sand og grus.