Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokaliteten ligg på eit flatare parti i eit aust-vestgåande drag, verna av låge knausar på alle kantar bortsett frå i SV der terrenget skrånar nedover. To prøvestikk, derav eitt funnførande med to brente flintavslag i grått sandlag. Ut frå landskapsmessig avgrensing kan lokaliteten vere vel 160 m2. På flata veks det gras og lyng og tett einerkratt inntil knausane.
Helleren ligg der bergveggen er svakt utoverhengande. Dråpefallet går 1/2-1 m ut frå veggen i ca 9 m lengde og framfor ligg ein låg voll i same lengde. Eit funnførande prøvestikk innfor dråpefallet gav eit nærare 1 m tjukt, feitt, svart kulturlag og 415 funn, vesentleg i flint. Her veks gras, mose og lyng i blandingsskog.
NB Fett beskriver helleren på Vassel gnr. 4 bnr. 2, mens den er kartfestet av Knut Andreas Bergsvik og Tore Bjøgo på Sævarhagen gnr. 3 bnr. 5. Kartfestet manuelt. Frå Fett: VASSEL, gnr. 4. Funnkartet nr, 1. Lars Håvik, bnr. 2. "Skiphelleren" ligg i bratt lende N for elva, 200 m V for husa, i vestenden av Herandvatnet, 100 m o. h. Helleren er 100 m lang og opnar seg mot S og SO. Det er 10-15 m ut til dropefallet. Her var eit kulturlag der dei fann B 7723 1 m djupt saman med store bein, tenner, kol og oske. Mogleg ligg noko att. B 7723 - Brot av spannforma krukke frå fk. nr. 2. Tilv. i B. M. Årbok 1926.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft av grunnfjordtype. Tufta ble registrert av H.D. Bratrein i 1982 og er for øvrig beskrevet i rapport 1995, 2002. Det ble gravet prøvestikk i tufta i 1986, jf. beskrivelsen av enkeltminnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft av grunnfjordtype. Omgitt av U-formet grøft/grøft på tre sider, åpen mot sjøen. Grøfta er tydeligst markert i bakkant 0,3 m bred, 0,1 - 0,2 m dyp. Tufta er ellers markert som en 0,2 - 0,3 m forhøyning med tydelig veggvoll i N, 1,2 m bred. Ytre mål lengde 9,7 m, bredde 5,6 m. Tufta ble registrert av H.D. Bratrein 14.08.1982, jf. hans beskrivelse 2) tydelig tuft, rett opp av S-vegg på pakkhuset...
Steinalderbuplassen ligg på toppen av eit N-S gåande drag som i nord går ned til Naustvågen. Det er tett undervegetasjon med gras, einer, ungbjørk og gran. Det vart teke fire prøvestikk, derav eitt negativt. Det vart funne eldskjørna flint og trekolbitar. Ut frå terrenget er buplassen truleg mindre 150 m2.
Steinalderbuplassen ligg på ei lita rund flate, omgjeve av låge bergrabbar i N og A, mot S er det ei svak forseinking som munnar ut i fuktig gamal slåttemark i S, SV. Det er tett undervegetasjon av grastuer, og med einer og klynger av bjørk. Eitt funnførande prøvestikk. Ut frå terrenget er buplassen truleg mindre 150 m2.
Steinalderbuplassen ligg på ei turr flate omgjeve av vasssjuk gamal slåttemark i S og SA. Mot N og NV er han avgrensa av øvre del av strandvoll (tapes). To funnførande prøvestikk. Ut frå terrenget er buplassen truleg mindre 150 m2.
Helleren ligg på ei hylle under sørvestvend langstrekt bergdrag, og lokaliteten strekker seg ut på låge skrenten framfor dråpefallet i helleren. Flata er om lag 25 ¿30 m2, avgrensa av steinblokker i N og skrent i S. Her veks mose og museøyre og litt dvergbjørg. To prøvestikk viste kolhaldig lag og uforstyrra lagfølje.