Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleren ligg under eit ca 30 m langt austvend, utoverhallande berg. Dråpefallet går ca 3 m ut frå berget, og hellertaket skrånar innerst ned i bakken. Om lag midt på og i nordlege delen av bergdraget ligg ei flate om lag 7 m lang og 3-4 m brei, høgda er låg inntil det skrånande berget. Lenger nord ligg det større, meir oppstikkande stein i dagen. På den mosekledde flata det ligg djupe steinrekker som rimelegvis har med tidlegare bruk av helleren å gjere. 0,5-1 m utanfor dråpefallet skrånar terrenget bratt nedover. To prøvestikk avdekka eit 18-33 cm tjukt kolhaldig kulturlag under 2-5 cm torv. Det vart funne 95 avlag av flint, kvarts og kvartsitt i prøvestikk I.
Helleren har utstrekning på om lag 14 ¿15 m lang og opp til 5 m høg. Dråpefallet går om lag 0,5 m ut frå bergveggen. Ein steingard går frå bergveggen og tvers over flata A for denne. To av tre prøvestikk på flata ved berget var funnførande. Teke ut materiale til 14C-datering.
Den nordvende helleren har truleg funnførande areal på 7,5 m2 og er nok avgrensa av nedrasa stein i A. Prøvestikk viste trekolhaldig kulturlag innanfor dråpefallet, ikkje funn. To negative prøvestikk på grasflata framfor helleren.
På det høyeste punktet av øya: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygget avliten og middels rundkamp og bruddstein. I N og V tørrmurtkant. Røysen er utkastet. I S-kant er bygget en rund varde medd 1,5m, h 1,7m. Mellom steinene i røysen noe lyng og gress.D 10m, h 1m.
Mulig kokegrop. Sirkul¿r nedgravning bestående av mørk masse. 1 m i diameter. Ikke påvist trekull eller skjørbrente steiner. Skiller seg tydelig ut fra omkringliggende gulbrune grus.
På en knaus: Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av mellomstor rundkamp og bruddstein. V-stre halvdel delvis fjernet, men mer enn bunnlaget erigjen.D 7m, h inntil 0,5m. Stein syntes å være fjernet fra røya i senere tid.
På berg:Rundrøys. Delvis overtorvet. Klart markert unntatt i V.Bygget av mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. I S, SØ og Ø stikker tre meget store stein opp. Oppå og utenfor røysen i V er der bygget en mur i firkant. Den består vesentlig av storog grov stein og er noe utrast mot S og V. Murens ytre l 4x4m,br 1m, h inntil 1,1m. et par heller 1,2x0,6x0,2m og 1,3x0,7x0,2 mer veltet ut fra muren i S. Røysen er bevokst med noe gress, lyng og mose,en furu og et par einerbusker.D ca 10m, h ca 1m.
Funnsteder ØNØ-VSV: Ca 200m, NV-SØ ca 175m. 1. Pilspiss av gulbrun flint m/tange. Retusj langs kantene og på tangen. Mål: L 55mm, br 14mm, t 6mm. 2. Pilspiss av mørkgrå flint. Retusj langs kantene. Mål: L 45mm, br 14mm, t 7mm. 3. Flekkepispiss? Av spettet flint. Dårlig retusj. Mål: L 52mm, br 15mm, t 6mm. 4. Bryne av lys sandstein. Mål: L 100mm, br 15mm, t 13mm. 5. Fragment av bryne av lys grå sandstein. Mål: L 63mm, br 26mm, t 22mm. 6. Skiferstykke. Mål: L 10mm, br 65mm. 7. Sigd av grå flint med lysere spetter. Mål: L 100mm, br 32mm, t 10mm. 8. Øks av lys gr sandstein. Mål: L 70mm, br 37mm, t 24mm. 9. Øks av lys grå sandstein. Mål: L 100mm, br 40mm, t 30mm. 10. Øks av mørk brun sandstein. Forholdsvis flat underside. Mål: L 100mm, br 40mm, t 26mm. 11. 2 stykker av lys grønnaktig kleberstein. Overflaten en god del forvitret. Stykkene stammer sannsynligvis fra et/to kar. Mål: 1. L 110mm, br 70mm, t 20-30mm. 2. L 170mm, br 100mm, t 20 - 25mm. Oppbevares på gården. Ole Føreid har to ganger, 06.12.1967 og 1968 sendt inn gjenstander tilUO for hvilke han har fått diplom. Funn-nummer ikke angitt, men gjenstandene er fra ca 3500 - 1500 f Kr. Dessuten har han sendt UO et leirskår fra jernalder. Han gjør stadig funn og oppbevarer foruten de beskrevne funn,mange flintavslag og steiner, hvorav noen minner om nøstvetøkser. De fleste funnene er gjort Ø for våningshuset og må tilhøre en eller flere boplasser. Fra reg 1967: 100m N for tunet, X03 på flyfoto: Funnsted for C32064 a-e: Bla Trinnøks av grå bergart, tangeparti av tangepil, flintpilspiss og avslag. 50m N for husene på Bakken: Funnsted for C32111: Spinnehjul av kleber 150m Ø for tunet på gården, på en liten høyde i dyrket mark, X04 på flyfoto:Funnsted for C32064 f-o: Bl a Nøstvetøks, skiveskrapere. 50m S for våningshuset: Funnsted for C32109. Leirkarskår med del av hank. 4m V for husene og 1m dypt i blåleire: Funnsted for C32065 p: Flekke av gråflint. C32064 q er funnet i området. Ved graving av dike, 20m VSV for våningshuset, har eieren funnet en mengdeflintavslag. Området er merket X05 på flyfoto. Alle funnstedene inngår i begrensningslinjen for steinalderboplassen. Ca 50m VSV for setehuset: Steinklubbe med tillegning for skaft, funnet oppå jorda under harving i våronna i 1979.
Haugen har en diameter på 8 meter og er 80 cm høy. Den har flat topp, er jevn og sirkulær og har en 20 cm dyp fotgrøft rundt nesten hele. Fotgrøfta har maksimal/øvre bredde på 120 cm. I vestre del av toppen på haugen er det en grunn grop med diameter 140 x 160 cm, som ikke går inn til midten av haugen. Mulig plyndringsgrop.