Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rester av røys, opprinnelig rund. Bygget vesentlig av mellomstor rundkamp og bruddstein. I midten ligger en avlang ansamling sten, orientert Ø-V,l 6m, br 3m, h inntil 0,6m. Store bruddstein i SSØ og mindre stein i NNV. Bunnlaget er bevart i en l av ca 11m og kan være inntil 10cm tykt. Det består av sandblandet jord med en del mindre stein i. Lærer Benestvedt som har hytte SØ for røysen, har tatt stein fra den til grunnmuren under hytten og steingjerde rundt tomten. Nedenfor knausen i Ø ligger en ansamling stein som trolig også kommer fra røysen. Nårman tar i betrakning den mengden stein som ligger i steingjerdet og i grunnmuren, tyder det på at røysen må ha vært ganske stor. Røysen var intakt i 1966 da den ble observert av Karl Vibe-Muller.
1. Rundrøys. Noe uklart markert. Bygget vesentlig av mellomstor bruddstein og rundkamp. Utrast mot Ø. I V en del rasert og trolig noe avskåret av veien. En del større utsprengt stein lagt oppå her. Også endel grus og småstein. Grop i midten, d 3m, h 0,6-1m. 20m SV for 1 på en knaus på V-siden av veien: 2. Sterkt rasert rundrøys. Grøft tvers igjennom i NØ-SV-retning. Lyngbevokst. D 5m, h 0,5m.
I en fordypning mellom flere knauser: Rundrøys. Klart markert. Bygd av sten med ulik størrelse. Rasert i V-kant og her krater, d 1m, d 0,7m. Synes en del opprotet i toppen.D 8m, h ca 2m.
En stor rasblokk ligger ved overgangen mellom dyrka mark og ur, på flaten like innunder fjellfoten. Det opp til 3-4 meter høye, 5 meter lange sørvendte helleroverhenget gir godt le. Den tørre grasvokste flaten innunder måler maksimalt omlag 5 x 2-3 meter og avgrenses av større og mindre steinblokker i de fleste retninger. Stedet ligger lunt med frodig vegetasjon av hassel, ask og selje. Høyde over havet 18-20m. To prøvestikk ble tatt, begge funnførende.
Felt med fornminner, NV-SØ 20m, N-S 20m. 1. Bautastein. Orientert N-S. H 1m, br nederst 1,05m, t 0,3m. 4,5m S for 1, i V-kant av veigrop (6):2. Omfallen bautastein. Orientert N-S. H 1,1m, br 0,85, t 0,25m. 3m SSV for 1;3. Langhaug. Orientert NNV-SSØ. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Synes urørt. Gress- og lyngbevokst. 6m S-SSØ for 3:4. Uklart markert, avlang forhøyning. Orientert NV-SØ. Meget opprotet overflate. Steingjerde, delegjerde mellom 23/426 og 23/180, går over haugen i retning NV-SØ. Gresskledd. L 10m, br ca 5m, h 0,5m. Midt på forhøyningen i steingjerdet 4m NV for Sangvikveien: 5. Bautastein. Orientert NV-SØ. H 1,1m, br 0,95m, t 0,7m. Ca 9m V for Sangvikveien og 3m Ø for 1: 6. N-S-gående hulveispor, 1 20m, br 3-4m, dybde inntil 1,6m. Samtlige bautaer er bruddstein. Tillegg 31.08.1977 av T. Schrøder: Ad hulveispor, 6. og 2. om fallen bauta. De er nå borte. De er lagt sand og jord over. Tillegg, januar 2007: De tre bautasteinene utgjorde tidligere en trekantet steinsetning.
Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Tydelig i terrenget. I midten grop,d. 1,5m, dybde 0,6m. Overflaten er meget fast og jevn. Torvlaget synes åvære tykt. det stikker en grov rundkamp i dagen i Ø-kant. Haugen er bevokst med lyng, noen furuer og litt einerkratt.D 11m, h 0,8-1,3m. Det er trolig at man her står overfor en overtorvet røys.Beliggenheten og formen skulle tilsi dette.
Samling fornminner NNV-SSØ ca 75m, Ø-V ca 25m. På høyeste punkt av knaus: 1. Rundrøys. Klart markert. Kan sees godt fra havet. Bygd av bruddstein og rundkamp. I midten krater, d ca 4m, dybde 0,5-0,75m. Røysen er uten bevoksning, men i krateret noe ormegress. Helle i kraterets NØ-del, liggende på en langside i NV-SØ-retning, l 1,1m, br 0,5, t 0,1m. Endel stein er falt utfor skrenten i V. D ca 13m, h 1,5-2m. Ca 45m S for 2:2. Røys, klart markert. Bygd av rundkamp. Ingen bevoksning. D ca 3m, h 0,75m. Ca 7m S for 2:3. Ditto røys, l Ø-V ca 2m, br ca 1m, h 0,5m. Ca 5m V for 3:4. Ditti røys. D ca 2m, h ca 5m. Røysene 2, 3 og 4 kan muligens være røyser som har markert gamle deler. Det er også flere rydningsrøyser ved myrdragene på øya, de ligger spredt over hele området. TILLEGG: I brev av 14.11.1983 gjorde lektor Bent Bentsen Universitetets Oldsaksamling oppmerksom på at båtturister har skadd gravrøysa. Gravrøysa hadde fram til rundt 1974 et stort gravkammer som lå blottlagt. Men etter hvert er dekkhellene blitt fjernet og ødelagte. Per Oscar Nybruget ved Universitetets Oldsaksamling befarte gravrøysa i 1984. Gravrøysa har diameter ca 10m, høyde ca 1,5m. Krateret har diameter 2,5m og går ned på fast fjell. I bunnen av krateret ligger det rester av et gravkammer som har vendt aust-vest. På ei fjellhylle aust for røysa ligger halvparten av ei dekkhelle. Den andre halvparten er fjerna fra røysa. I røysa vest for krateret har barn bygd et hesteskoforma brystvern. På ei fjellhylle ca 5m nedenfor og vestefnfor ligger det stein fra røysa. Trass i skadene er røysa godt bevart og svært verneverdig. Røysa ruver og er godt synlig fra sjøen. Det vil blei ei enkel oppgave å jamne ut brystvernet samtidig som den nedkasta steinen på vestsida blir ført tilbake til røysa. Røysa vil bli en turistattraksjon i et framtidig friområde hvis den blir satt i stand og merka. P.O.Nybruget befarte også de tre mindre usikre gravrøysene. Den ene består av sprengt stein fra et lite steinbrudd. De to andre ser ut til å være naturdannelser.
Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp med lavbevoksning. Krater i midten ned på berget, d 2,5m, ca 0,5m dyp. En god del stein er utkastet på berget omkring, særlig i V. Tillegg 1977 v/T. Schrøder: Krateret delvis fylt med sand. Sandkasse?