Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hovedkonstruksjon i tømmer med sjelterverk i forgang, saltak/sperretak tekket med bølgeblikkplater, fundamentert på stabber i tre, nyere stabbur bygd inntil gavl nord.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei. Hulveien er ca. 1,5 meter bred og ca. 40 cm. dyp. Den er 34 meter lang. Det er hulveien på den vestre siden av stien som er mest karakteristisk, på den østre siden er det to løp som er mer usikre som fornminner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger ved tursti der terrenget er skrånende sørvest/nordøst. Det er hulveien på den vestre siden av stien som er mest karakteristisk, på den østre siden er det to løp som er mer usikre som fornminner. Hulveien er ca. 1,5 meter bred og ca. 40 cm. dyp. Den er 34 meter lang.
Beskrivelse fra lokalitet:
1 gravrøys som er skadet ved at det synes å være tatt stein fra røysa til å lage et steingjerde.
Kontrollregistrering 2014: Området er uendret siden forrige registrering, men var så overgrodd at det ikke var mulig å skjelne form/avgrensing på røysa. Geometrien ble derfor ikke endret.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøysen ligger på østre side av bergryggen på et platå. Har i dag en diameter på ca 3m og høyde 0,5m. Det synes å være tatt stein fra denne røysa til steingjerdet som markerer grensen mot nabieiendommen i øst. Steinene har en størrelse omkring 0,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin av festning. Steinviksholm bygget ca 1525-30 av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Den første større forsvarsanleggingen i Norge bygget for bruk av og forsvar mot ildvåpen, ble raskt umoderne. Forbindelsen til fastlandet en bru på steinfylte tømmerkasser, ved begge brufester forsvarsverk. I sjøen rundt holmen en palisadevegg. Festningen hadde kort levetid - forlatt i 1575.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin av festning med fire bygningsfløyer omkring rombeformet borggård, ca 50 x 50 m, to store runde kanontårn i N og S. Kanontårnet i S, "Bonden" har diam. 19,5 m og 5 m tykke vegger. Begge tårnene har 4 kanonglugger, på hver av fløyenes langsider 3 glugger. Biskopens hall og private rom i S-fløyen. Innfatninger ved dører og vinduer av kleberstein. Det er bevart flere kjellere med tønnehvelv og i N-tårnet en vanncisterne. Hele bostadsdelen av festningen rasert, men pillarbaser i rommene indikerer hvelv og søyler som støttet bjelketaket.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Rester av rundhaug. Dårlig markert, men konturen kan sees i terrenget. Nå så utgravet at opprinnelig form vanskelig kan avgjøres. Materialet er meget sandholdig jord. Hele haugens Ø-side fjernet,det gjenværende orientert N-S. En grøft, delvis tunnel, gjennomskjærer haugen i retning Ø-V. Bevokst hovedsakelig med bjørk og gress.D 7m, h 1,5m.
25m V for Ø-ligste punkt på et lite markert nes som begrenser Rodviga i S:Røys, trolig opprinnelig rund, men i dag meget ødelagt. Den bevarte S-delen som er forholdsvis klart markert, består av 0,1-0,4mstore rundkamp. Midtpartiet, Ø-V-delen fjernet. Her nesten bare en og annen inntil 1m store blokker igjen. V-delen også for det meste fjernet. Et par furuer i kanten, på S-delen tildels tett einerkjerr. Ellers er røysresten bevokst med lyng og gress.Mål: Ø-V 11,8m, N-S 9,2m, S-delens h 1,5m, ellers 0,5-1m. Påvist av Ivar Johan Jansen, Fylkeskartkontoret i Aust-Agder,som også har funnet den.