Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1: Stor tuft på tvers av halsen 8 m Ø-V, 6 m N-S, åpning i Ø, mulig åpning i V. 1-2 m bred voller, 1/2 m høye. Ca. 20 m fra vik/havn i Ø, ca. 50 m fra sjøen i V. Overgrodd av gress, lyng på vollene. Fornminne 2: Mulig gravrøys på toppen av samme halsen, i nordkant av klubben. Ca. 3 m i diam. sterkt overgrodd. Utsikt ut over Værangfjorden. Fornminne 3: Gammel stø sørligst i vika i øst, helt innunder klubben/berget. Mulig nausttomt ovenfor støa, i kanten av bergrabben. Ca. 1/2 m høy voll i N, V og S, ca. 5 m N-S, vanskelig å avgrense i V (minst 3 m Ø-V) pga. fall i terrenget. Åpning (3 m bred) mot fjæra i Ø. Ca. 1 m.o.h, 8 m V fra øverste flomål. Iflg. Karsten Reiten har det stått en torvsjå i området.
Funn av 7 strukturer på et jorde hvorav 1 er definert som et stolpehull, 1 er definert som en mulig ildsted og 5 fremstår som strukturer med udefinerbar funksjon. Grunnforholdene i området består av et 0,3 - 0,4 m tykt pløyelag etterfulgt av fin rødlig sand med innslag av småstein.
Område med 17 strukturer hvorav 5 er tolket som kokegroper el. ildsteder, 9 er tolket som kulturlagsrester samt tre strukturer med udefinerbar funksjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av 1 kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær grop uten markert voll. Gropa er lite synelig i terrenget. Dyrka mark i syd og veg i vest har skadet gropa noe. 0,20 m. tykt kulllag påvist. Lengde: 5,80 m Bredde: 5,40 m Dybde: 0,90 m
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin av stort borgtårn, reist i Håkon Håkonssons regjeringstid, evt. ca. 1234. Norges største tårngrunn, ca 360 m2. I Hirdskrå fra seinere 1200-tall omtales "Mjossar kastala" som statlig fengsel for Oppland.
Langs holmen går det en klipperygg med dype, parallelle grøfter. Nicolai Nicolaysen skriver i "Norske Fornlevninger" (1862-66) at grøftene synes for det meste å ha blitt skapt ved menneskehånd, dvs. at man har tatt ut bygningsstein til borgtårnet herfra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin av stor tårnbygning, utv. 18 x 20 m, kistemurenes tykkelse ca 3 m. Materiale hovedsakelig kalkstein. Murene bevarte i en høyde av 3-4 m, tilsv. tårnets kjelleretasje. Funn av kvaderstein til hjørner og vinduesinnfatninger. Kjelleretasjen med vinduesåpninger mot Ø og S. Fundamentrester etter trapp på Ø-siden indikerer port i Ø-sidens annen etasje. I V-veggen en avløpskanal, evt. for privet. Sperremurer tvers over øya tidligere registerert men er ikke synlig i dag.