Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 120 kvadratmeter stort myrområde av dalsøkket. I NNØ avgrenses den naturlig av bratt skrent ned mot myra rett NV for Dyrnesvatnet. I SSV avgrenses lokaliteten gjennom negativt prøvestikk. Et par meter S for dette består undergrunnen av myr på berg, noe som naturlig skiller lokaliteten fra lok.R 15 som ligger ca. 30 m mot N. Også i øst avgrenses lokaliteten av myr rett på berg, og ingen løsmasser.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 150 kvadratmeter stort myrområde av dalsøkket. I N og NØ avgrenses den naturlig der myra ligger direkte på berg, dvs. det mangler løsmasser. Dette partiet av dalsøkket markerer et naturlig skille mellom lokaliteten og steinalderlokalitet R14 som ligger ca.30 m lenger NNØ. I SSV avgrenses den av negativt prøvestikk TJ 1. Et område med løsmasser mellom bergknausene i Ø, som fører til skråning ned mot myr i ØSØ var negativt.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 200 kvadratmeter stort område av myrterrassen. Lokaliteten er stort sett avgrenset gjennom bruk av jordbor. Noen høyereliggende myrterrasser i Ø og S for lokaliteten, samt i skråningen ned mot myra SV for Dyrnesvatnet, inneholdt svært lite løsmasse. Mot N avgrenses lokaliteten ved negative prøvestikk.
Lokaliteten later til å være konsentrert om et ca. 300 kvadratmeter stort område i SV del av myrterrassen, inn mot større berg. I S og SV avgrenses lokaliteten naturlig av berg. Negative prøvestikk avgrenser lokaliteten i SØ og NØ mot skråningen ned mot myrdraget mellom Dyrnesvatnet og Otnesvatnet. Lokaliteten avgrenses av berg og negativt prøvestikk mot SV og V.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 130 kvadratmeter stort område av myrflatens vestlige del. Den avgrenses stort sett naturlig ut fra topografiske forhold. Den østlige delen av myrflaten består av myr rett på berget. Hele flaten er innrammet av berg med unntak av i N, der den skråner lett ned mot ei større myr. Her er lokaliteten avgrenset gjennom et negativt prøvestikk.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 140 kvadratmeter stort område ved myrflatens østlige del. I Ø, N og S avgrenses den naturlig av berget rund, i V av negativt prøvestikk.
Lokaliteten antas å omfatte mesteparten av myrflaten, et ca. 550 kvadratmeter stort område. Den er avgrenset mot NØ der myr på berg ikke viser til løsmasse. Også i helningen mot Ø er det dårlige forhold for prøvestikking. I V er lokaliteten avgrenset gjennom negativt prøvestikk. I S og NV gir berget naturlig avgrensning.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 70 kvadratmeter stort område av terrassens Ø del. Den avgrenses mot S av berget, mot N av lyngbevokst bergskråning, og av negative prøvestikk i Ø og V.
Lokaliteten omfatter et ca 200 kvadratmeter stort område som dekker det meste av terrassen. Den avgrenses mot SØ-SV av bergvegg og mot Nø og NV av bergknauser. Flaten anses å utgjøre en naturlig avgrensning. Det er derfor ikke foretatt flere prøvestikk mot NØ og SV. Både undergrunnen og funnene viser at lokaliteten er sterkt forstyrret av myra. Terrassen viser imidlertid til et område som står frem som naturlig tilholdsted for mennesker i steinalderen, der den ligger ned mot bredden av det som tidligere har vært sjø.
Lokaliteten omfatter store deler av terrassen, et ca 350 kvadratmeter stort område. I Ø avgrenses den av bergvegg, i N av negativt prøvestikk, i S av naturlig terrassekant og negativt prøvestikk, og i V av skråning ned mot Sæterdalen.