Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 250 kvadratmeter stort område av myrterrassen. Den avgrenser seg naturlig i N og S av bergskråning og berg. I V avgrenses den av en bratt lyngkledd skråning ned mot myrdraget i selve Sæterdalen. I Ø er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 200 - 250 kvadratmeter stort område av den terrasserte skråningen. Åsryggen avgrenser lokaliteten mot V. I S og SØ skråner den ned mot myrdraget som utgjør bunnen av Sæterdalen. I Ø og NØ er den avgrenset av bergknauser og gjennom negativt prøvestikk. I N er den avgrenset gjennom bruk av jordbor, der det ble påvist mangel på løsmasser.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 120 m stort område av myrterrassen. Den avgrenses mot Ø av skrånende lyng- og mosekledd berg som fører ned mot dalbrunnen. I V avgrenses lokaliteten av bergrygg og i N av negativt prøvestikk. I S innsnevres terrassen. Her er undergrunnen lite egnet for prøvestikk.
Lokaliteten antas å omfatte en ca. 150 kvadratmeter stor og naturlig avgrenset myrterrasse. Skråninger avgrenser den mot NØ og SV, mens bergknauser definerer yttergrensene i Ø, V og N.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 150 kvadratmeter stort område av myrhelningen. Den er naturlig avgrenset av berget SØ og NØ. Mot slukta som strekker seg tvers gjennom åstoppen i N avgrenses lokaliteten gjennom negativt prøvestikk. Noen store stein som ligger ved lokalitetens Nø kant kan virke utraste fra fjellet. I Ø og SØ avgrenses lokaliteten av en lyngdekket skråning. Undersøkelser med jordbor viste dårlige forhold for prøvestikking i denne skråningen.
Lokaliteten antas å omfatte i underkant av et ca. 400 kvadratmeter stort område som utgjør størsteparten av skråningen. Den avgrenses naturlig i NØ og V-NV av berg. I NV er den avgrenset gjennom negativt prøvestikk. En kant mot en brattere skråning, som fører ned mot myrdraget i bunnen av Sæterdalen, markerer lokalitetens østgrense.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 250 kvadratmeter stort område av myrflatens vestlige del. I N, V og S er lokaliteten naturlig avgrenset av berg. Mot Ø er den avgrenset gjennom negativt prøvestikk.
Lokaliteten antas å omfatte store deler av terrassen, i overkant av 200 kvadratmeter. I N og S avgrenses den naturlig av berg. I V er den avgrenset gjennom negative prøvestikk. I Ø avgrenses den av overgang til slukt ned mot en myrarm forbundet med et større og åpent myrområde i N. To prøvestikk med kun ett funn ble foretatt ca. midt i denne myrarmen, der det var funn av et asvlag i det ene. Grunnen her var imidlertid svært våt og omrotet. Trolig representerer funnet en "slenger", kanskje fra R32. Av tidsmessige årsaker valgte vi å ikke undersøke myrarmen nærmere.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 450 kvadratmeter stort område av myrterrassen. Grunnen var svært steinete, med få steder som var egnet for prøvestikk. Terrassen ligger naturlig avgrenset av berg i V, N og NØ. To negative prøvestikk innerst i terrassens NV og N del antyder at lokaliteten konsentreres fra terrassens midtpunkt og utover mot SØ mot kanten der terrenget skråner brattere ned mot S og SØ. I SV er lokaliteten avgrenset av negativt prøvestikk.
F1: Gårdshaugen. Lengde NV-SØ: 30 m, bredde ca 20 m. Ganske klart markert. Avgrenses klart i Ø og NØ av bratte knauser, ellers er grensene noe uklare. Oppdyrket. Består av minst 1-1,5 m tykt svart jordlag, men en del av dette er dekket av rødsand. Gårdens driftsbygning står på gårdshaugen i N, og et par mindre uthus står på S-delen. Ved bygging av disse uthusene ble det funnet komaglær ned til 1,5 m dybde. Det ble også funnet rester etter peler fra tidligere hus både ved gravning av tomt til bygningen i N og den ene av de to S-delene av gårdshaugen. Ved gravning av tomten i N ble det også funnet noen ca 0,4 x 0,4 m store heller som lå som veg fram til husrestene. På grunnfjellet ca 2 m dypt ble det funnet et ca 2 m tykt lag med grisebust. Forøvrig ble det gjort en del funn i gårdshaugen. Se funn.