Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt med 4 gravrøyser. Røys 1 er mest synleg med stein i dagen, og ligg lengst sørøst. Røys 2 ligg 10 meter NV for denne, og er låg og overvokst med gras. Røys 3, lengst mot vest, er ein røysrest som vart avdekt under graving av kabelgrøft i 2015. Denne er ikkje synleg. Sjå tekst under kvar enkeltminne for meir informasjon. Røys 4 er også ein røysrest som vart funne ved overvaking knytt til fiberkabel i 2021.
Lengst sørøst innanfor gravfeltet er det observert ei steinsetting. Det er mogleg at dette kan vere restar etter enda ei gravrøys.
Bautasteinen ligg i NV-SØ retning. Den er 220 cm lang, 75 cm brei ved foten, 55 cm brei øverst, 50 cm tjukk ved foten og 20 cm tjukk i toppen. overflata er glatt og jamn, og det synest som om toppen er brekt av.
Røysa måler om lag 9 m i tverrmål og er heilt flat. Mykje småstein (storleik 10-20cm og nokre større) ligg konsentrert her. Eg såg ein del stein av same storleik i dalføret ned mot naustet, men torv dekker mykje stien her.Nord for røysa var det ikkje slik stein. Dei steinane som låg oppe i dagen i aust og sør var større.
F1: Gravrøys. Lengde NV-SØ: 17 m, bredde 7 m, høyde inntil 1,2 m. Klart markert. Delvis gressbevokst, noe einerkratt og en bjørk i Ø-siden. Store steiner på midten av røysa, ellers ingen nærmere opplysninger om bygningsmateriale. Røysa er spiss i N-enden og høyest på midten. Mindre inngravning i NØ. Ca 5 m S for F1: F2: Gravrøys. Diameter 5 m, høyde inntil 1 m. Uklart markert. Bevokst med gress og einerkratt. Ingen nærmere opplysninger om bygningsmateriale. Noen synlige stein i SSV hvor s-fjerdepart er delvis fjernet.
Det er ein tydeleg opplagt voll som liknar eit rektangel i form. Ei steinsetjing markerer kantane. Innanfor steinsetjinga er vollen 11m brei og 13,5 m lang i nord-sør. Dersom ytterkantane med steinsetjinga blir medrekna, blir forma på vollen tilnærma kvadratisk, 17 m i lengde og 17 m i bredda men dessutan uklar avgrensning i vest. Dessutan er det vanskeleg å sjå kor vollen endar i nord pga kratt og buskar som dekker til.
Sitat frå oldtidsminner i Aukra kommune: "tufter av stein, delvis overvaksne i forma av et tilnærma rektangel, ca. 16m langt i øst-vest og 10m i nord - syd, ca. 15m opp for naustvegen".
Fangstanlegg som tilsammen har bestått av 15-20 fangstgroper. Anlegget fragmenteres av jernbanen i nord. Nord for jernbanelinjen er det registrert tre fangstgroper. Videre er et mindre antall groper fjernet ved anlegging av jernbane i nord. Omtrent midt i fangstanlegget skjærer en skogsbilvei gjennom både anlegget og moreneryggen anlegget ligger på. Mellom flere av fangstgropene er det observert mindre groper. Gropene antas å ha en funksjon i forbindelse med sperregjerdet. I dag er det 14 fangstgroper igjen. Fangstanlegget kan tolkes å gå lengre i sørvestlig retning. Her ligger det 6 groper på brinken nordenfor Tresen gård. Da det er påvist kull i gropene er de registrert som kullgroper. Flere av kullgropene kan primært ha vært en del av fangstanlegget.