Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rektangulær kullgrop. Lengde orientert VNV-ØSØ. Bjørkekratt vokser i og rundt gropa. Stor stein synlig i nordenden av gropa. Lengde 1,5 m, bredde 0,7 m, dybde 0,5 m.
Rund kullgrop, grunn og vid med flat bunn. Stein eller berg i bunnen og i sidene av nedgravningen. Svakt markert voll. Indre diameter 2 m, dybde 0,3 m. Påvist litt kull med jordbor. Ligger på liten haug i lia, nedenfor myrdrag. Stor steinblokk på haugen utenfor (nord for) gropa.
Rektangulær kullgrop. Lengden orientert SSV-NNØ. Stort bjørkekratt i øst. Lengde 1,9 x 1,6 m, dybde 0,6 m. Ligger på brink ovenfor helling mot nord og øst.
Vid kullgrop med flat bunn. Uklart avgrenset i sørøst, forøvrig ganske rund. Voll i nordre del. Kull påvist i bunnen av gropa. Ligger i hellende terreng på øst-vest-gående rygg. Berg i dagen ovenfor gropa.
Kullgrop med oval nedgravning og traktformet bunn. Haug i NØ, bredde 2,3 meter. Nedgravning lengde N-S: 2,1 m, bredde: 1,2 m, dybde: 0,5 m.
IFK v/Ø.R. Andersen 28.11.2023: Det er ikke samsvar i ID-nummereringen i kartene i befaringsrapporten fra 2003 da det opereres med to ulike nummereringer i kart 3 og kart 4 i rapporten. Plasseringen av R14 i kart s. 3 i rapporten fra 2005 synes noe upresis, da plasseringen av ID92160 ligger noe mer mot Ø/NØ.
F1: Gravrøys. Diameter 6 m, høyde 0,5 m. Uklart markert. Steinene er delvis mosebevokst, litt bjørkekratt i midten og langs ytterkanten. Røysa er bygd av mellomstore bruddsteinn. Grop i midten. Diameter 1,5 m, dybde 0,4 m.
Kullgrop med oval nedgravning. Haug/voll i nord. Tilgrodd av kratt. Kull påvist 20 cm ned i senter av gropen. Nedgravning lengde nord-sør: 1,8 m, bredde 1,0 m, dybde: 0,6 m.
Kullgrop med oval nedgravning, lite markerte, lave og brede voller. Kun litt kull påvist. Ytre lengde N-S: 2,3, bredde: 1,8 m. Indre lengde: 1,6, bredde: 1,0 m. Dybde: 0,3 m.
Jermannburet er med sine 99 meter det høgaste punktet på Gossen, og området er eit populært turområde med flott utsikt ut mot Julsundet og Jendemsfjellet. På toppen ligg ein ca.120 cm høg flatsida bautastein. Steinen vart teke ned under første verdskrig, og seinare reist av tyskarane, i samband med dette blei den delvis øydelagt. Steinen som i dag ligg på toppen er ganske sikkert botn av bautaen som blei skildra i 1930. Den gongen blei den målt til å vere 220 cm. Det blei også funne restar av ein steinring 4-5 meter i tverrmål.
Bautaen er i dag plassert liggjande i nærleiken av eit triometrisk punkt oppå eit lite steinfundament.
Beskrivelse fra innberetning i 1966 (TopArk dok. 45131).
På Gjermanburet henimot Hogsnes ligger en ganske vid røys, opprotet i toppen. Om steinen på toppen av Jermannsburet opplyses eieren Odd Hole i et notat av 12/12-1966: denne steinen ble tatt ned under verdenskrigen 1914-1918, men reist opp igjen. Så ble den av tyskerne tatt ned igjen i 1942 og ble da delvis slått i stykker. Den nederste del av denne steinen ligger fremdeles på toppen av Hjermannsburet og er vel en meter lang. Steinen i sin opprinnelige størrelse var ca. 2 m. høy. Fra havet markerte den innseilingen når den stod i retning på Varden som står oppå Gjendemstoppen i Julsundet.