Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Terrassen heller ned mot NV og myra nedenfor. Lokaliteten strekker seg ca 15m N-S og ca 10m Ø-V. (Ca. 150m2). Det ble totalt tatt 8 prøvestikk for å avgrense lokaliteten, hvorav 4 var positive. Lokaliteten avgrenses i vest av myrdrag videre nedover mot sjøen, samt negativt PS i sør av bekken og negative prøvestikk i nord av en lag kolle som går retning NNV-SSØ og i øst av myrkant og negativt prøvestikk. Lokaliteten ligger godt i le halvveis "rundt" en liten kolle i nordlig del og har en liten bergrygg/kolle i SØ. Brandvikbekken går like vest for lokaliteten, så tilgangen på rennende ferskvann er god. Vegetasjonen på stedet består i dag av tildels tett furumyrskog med stort innslag av einer og diverse lyngtyper som blant annet røsslyng og kvitlyng samt mose og torv. Lokalitetsflaten er mer kupert og steinete enn tilfellet er ved lokalitet 1.
Lokaliteten ligger på en N-S gående terrasse som heller ned mot Ø og ØNØ. Lokaliteten måler ca 25m N-S og 20m Ø-V (totalt 500m2). Det ble totalt tatt 11 prøvestikk i området, hvorav 6 var positive. Lokaliteten avgrenses i øst av to lave koller som går retning N-S samt Brandvikbekken som skjærer gjennom området, i sør av myrdrag videre oppover mot sør, samt negative prøvestikk, i nord av terrasseknekken og skråningen/stup videre nedover mot sjøen i nord. I vest av en markert lang kolle som gir god le mot sydvest. Vegetasjonen i området domineres idag av en relativ åpen terrasse med innslag av større furu, en del einer samt lyng og mose.
Dyregrav 1 (den sørligste) ligger 10 meter øst for Kysengvatnest nordende, ca. 50 meter sør for elva som kommer ned i nordenden av vatnet. Dyregrava ligger på en slette nederst i Tjurdalen. Det går et bekkeløp 10 meter nord for dyregropa. I sør stiger teerenget bratt opp en liten åsrygg. Selve gropa (1) måler 3 x 1,5 m. i toppen og 2,5 x 0,5 i bunnen. Gropa er 1,5 meter dyp. Det går en klar voll rundt nordende av gropa. Noe nedvokst med lyng og gress + 1 stor gran i vollen. Grop 2 ligger 15 - 20 meter i nø. Dyregrav 2. Ligger ca. 20 meter fra Kysengvatnet og ca. 35 - 40 m. sør for elva. På nordsiden av bekken. Selve gropa (2) måler 3 x 2 m. i toppen og 2,5 x 1 i bunnen. Gropa er 1,8 meter dyp. Det går en klar voll ca. 0,3 m. høy rundt gropa. Noe nedvokst med lyng og gress .Grop 3 ligger 8 meter i n. Det går en sti mellom grop og grop 3. . Dyregrop 3: Ligger ca. 20 - 25 meter fra Kysengvatnet, ca. 25 - 30 sør or elva. Terenget stiger i øst opp en åsrygg. Selve gropa (3) måler 3 x 1,5 m. i toppen og 2,5 x 0,8 i bunnen. Gropa er 1,5 meter dyp. Det går en lav voll (0,2 m. høy)rundt gropa. Noe nedvokst med lyng og gress. Det ligger en mulig dyregrop i kanten av åsryggen 15 - 20 meter nø for grop 3. ligger 15 - 20 meter i nø.
Lokaliteten ligger på en SØ hellende terrasse i en SØ-NV orientert slukt like nord for gårdsbebyggelsen vest på Jørnøya. Terrasseflaten måler ca 30m SØ-NV og ca 25m NØ-SV (750m2), og ligger på fra 25 til 29m over havet. Det ble tatt totalt 7 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 4 var positive. Lokaliteten avgrenses av terrasseknekken i sør, vest og nord samt av bergveg i øst. Vegetasjonen i området består i dag av en relativt åpen terrasseflate med innslag av større fufu, en del einer samt lyng og mose.
Lokaliteten ligger på en terrasse på toppen av et eide ca 32m over havet, og måler ca 50 m NV-SØ og ca 35m VSV-ØNØ. Eidet går retning NV-SØ, og skrår bratt ned mot sjøen lenger mot NV. I SØ skrår det svakt nedover med mange terrasseflater (med bl.a. lok 3). Lokaliteten har ligget godt i le, med vann inn fra to sider i forhistorisk tid. Det ble totalt tatt 16 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 8 var positive. Lokaliteten avgrenses i vest og øst av bergrygger, i nord av terrasseknekken ned mot sjøen og i sør av terrasseknekken ned mot ny terrasse i sørlig del. Vegetasjonen i området består idag av en relativt åpen terrasse med en del større fufu (spesielt i sør), samt einer, lyng og mose.
Flaten ligger i god ly fra N av en liten knausete haug. Mot Ø stiger landskapet svakt, men etter 20-30m blir det markant brattere. I S og SØ går et høydedrag som skjermer mot vind. Det er også ned fra denne høyden at bekken renner. Antatt lokalitetsutbredelse: Ca. 25m2. Det ble tatt ti prøvestikk på og rundt lokaliteten, der to av prøvestikkene var positive. Antall funn er 16. Ut fra strandlinjekurven kan lok 1 dateres til siste del av tidligmesolitikum, selv om man skal være forsiktig med å kategorisk stole på slike kurver. Kjerneøksen (Lerbergøks som ble funnet i ØS 1, viser imdlertid en klar indiaksjon på at dateringen kan være riktig, da slike er et av ledeartefaktene fra denne perioden. Det er imdlertid også funnet en mikroflekke som er et typisk ledeartefakt fra seinmesolitikum. Et annet usikekrhetsmoment er at strandlinjen ligger svært lenge på mellom 26 og 27 moh. (ca 8900-6500 BP). Dette gjør at en seinere datering ikke kan utelukkes. Mikroflekker kan oppstå ved vanlig flekkeproduksjon og det er vanskelig å se om den er presset fra en mikroflekkekjerne eller om den er et produkt av direkte teknikk. Dessverre er materialet fra lokaliteten lite, men det som er sikkert er at kjerneøkser ikke finnes så seint som i seinmesolitikum.
Lok 2 ligger NV i område 1 på en gress,- lyng og brakebeokst flate, som ligger på toppen av et lite daldrag som går NØ-SV. Antatt lokalitetsutbredelse: Ca. 80-100m2. Landskapet er knausete, noe som gir ganske bra ly fra flere steder. Lokaliteten er bevokst med enkelte større furutrær samt noe mindre bjørkekratt. Rett Ø for lokaliteten ligger et lite drag som går opp på en myr. Det ble tatt fem prøvestikk ved lok 2 og to prøvestikke litt lengre ned i dalen. Tre av prøvestikken var positive. Antall funn er 10. Ut fra standlinjekurven får lok 2 en datering til rundt ca 7200 BP, noe som kan indikere mellommesolitikum. De fleste av funnene var vannrullet noe som kan skyldes en transgresjon som ofte forekommer i denne perioden mange steder, men på Tjeldbergodden finnes det mye vannrullet bearbeidet flint på alle høyder. Likevel kan slik datering passe her. materialet fra lokaliteten er for lite til å kunne si noe mer nøyaktig basert på teknologiske kriterier.
Lok 3 ligger helt V i område 1 i et lite søkk mellom to VSV - ØNØ gående lave bergrygger. Flaten heller svakt mot ØNØ og lokaliteten er orientert denne veien, ned mot dagens myr. Søkket er noe bredere på denne siden. Den lille flaten er bevokst av gress, lyng, og noen små furubusker. De langsgående bergryggene har gitt noe ly fra NNV og SSØ. Ellers virker lokaliteten noe forblåst og gjennom søkket får vinden en tunnelvirkning. Antatt lokalitetsutbredelse: Ca 20m2. Det ble tatt fire prøvestikk på loakliteten, samt tre andre i området like ved. To stikk er positive. Lokaliteten er naturlig avgrenset av de to langsgående lave bergryggene og av to negative stikk i VSV og ØNØ. Antall funn 4. Dette er en liten lokalitet som ligger dårlig i ly for vær og vind. Strandlinjen indikerer en datering til ca 6000 BP. Materialet er lite, men der er funnet en bipolar kjerne. Denne typen kjennes gjennom hele mesolitikum, men er spesielt utbredt i seinmesolitikum. En mulig datering til denne perioden.
Lok 4 ligger NV i område 1 ca 20m N for lok 2 i daldraget som går parallelt med draget hvor lok 2 ligger. Draget går NØ-SV. I og med at lokaliteten ligger i et daldrag er det naturlig avgrensning og ly fra S, SØ, N og NV. Lokaliteten er orientert mot SV og V, og flaten heller også denne veien. Flaten er gress,- lyng- og brakebevokst, med enkelte furutrær og bjørkekratt. Vegetasjonen er helt lik som på lokalitet 2. I NØ ender draget opp i samme myr som lok 2. Lokaliteten er avgrenset i SV og V med negative stikk. Nedenfor dette igjen strekker myren seg utover. Antatt lokalitetsutstrekning: Ca 80-100m2. Det ble tatt fem prøvestikk, tre av dem var positive. Tilsammen ble det funnet 15 funn. Lok 4 ligger bare få meter fra lok 2 og kan i realiteten ha hatt en tilknytning til denne. Årsaken til at vi skilte lokalitetene fra hverandre var det lå et lavt høydedrag mellom dem. Ellers vil vurderingen av lok 4 være lik lok 2.
Lok 5 ligger V i område 1 i en liten dump i relativt bratt terreng. Det ene positive stikket ligger i en liten fordypning i overflaten på en slik måte at det kan være muligheter for at flinten har seget fra høyereliggende partier. Det er imidlertid tatt noen stikk over det positive uten resultat. Skråningen er gress- og lyngkledd med enkelte furutrær spredt utover. Ca en meter fra merkepinnen står et stort furutre. Lokaliteten ligger orientert mot V. I N har den litt ly av noen bergnabber som stikker opp i landskapet, og i Ø er det lignende bergnabber. I S ca 15-20m skråner hellingen nedover ca 30-40m og ender opp i en myr. Det ble tatt seks prøvestikk på stedet, to av dem var positive (HH 17 og HMJ 22). Det ble gjort tre funn. Med en høyde over havet på 32-34 moh. tilsier strandlinjekurver en datering til siste del av tidligmesolitikum. Materialet på lokaliteten kan ikke bygge oppunder dette fordi det kun ble funnet tre avslag.