Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Av 5 flateavdekkingssjakter med eit samla areal på 360kvm, opna på markane ovanfor tunet på bnr5, vart det påviste forhistoriske busetjings-og eller dyrkingsspor i alle. Mengda i kvar sjakt varierer. Sjakt 4 og 5 er dei mest innhaldsrike og også mest varierte på typer forhistoriske strukturar. I sjakt 1 og 2 heilt mot bakkekanten mot elva er det få strukturar. Busetjingsspora er mao tettare noko inn på marka, det er her det er funne spor etter hus. Dei forhistoriske dyrkningsspora er ardspor i sjakt 5 og kanskje sjakt 4. Kulturlag i sjakt 2,3,4 og 5 kan enten vere knytt til bustad eller til dyrking (fossil åker). Element knytt til hus - som stolpehull er funne i sjakt 4 og 5, eldstad/kokegrop i sjakt 1 og mogleg sjakt 5. I sjakt 4 og 5 har vi nokre steindungar (ikkje synlege på markoverflata) som kan vere eldre rydningsrøyser, gravrøyser eller naturlege steinsamlingar. Sjaktene gir berre eit glimt av kva som finst på markene her, lite heilskap. Vi har ikkje prioritert å opne på eit slikt vis at vi har fått fram heile hus ol., men for å få oversikt over registreringsområdet. Funna er gjort under matjordlag på inntil ca 1m.
Når ein kjem frå sørvest møter ein fyrst det vi her kallar Hellehornet 1, deretter kjem ein til bogestøene (Hellehornet 2 og 3). Dette er alle klart oppmura anlegg av hellene fjellet er så fullt av.
Kullgropa har en oval form, med en markant utkastvoll mot sørvest. Massive kullak ble påvist i bunnen og i vollene av gropa. Ytre diam. 3,8m, indre diam. 1,7m. Dybde ca. 0,7m.
Oval form med utkastvoll ned mot myra. Massive kullag ble påvist i bunnen og i vollene av gropa. Ytre diam. er 3,9 m, indre diam. er 2,1m. Dybde ca. 0,7m.
Kullgropa ligger i overkant av ei myr og har utkastvoll ned mot myra i syd. Lengderetning på gropa er øst/vest med en markert nedgraving i forkant mot øst. Ytre diam. er 7,7 x 7,3 m, mens indre er 4,0 x 3,8m. Dybden er ca. 0,9m. Nedgravinga målte ca. 0,7x0,7m i diameter. Ibunnen og vollen i kullgropa bøe det funnet et massivt kullag.
Den moglege gravhaugen ligg som nevnt på båe sider av steingarden, på vestsida bnr 1 er den heilt utoverpløgd, ein kan sjå berre ei svak forhøyning. På austsida, der truleg også storparten av haugen ligg, er den opp til ca 75cm høg. Den har skap som ein langhaug og er 11m lang orientert i SSA - NNV retning. Orienteringa på haugen er slik at den vanskeleg kan forståast som natur, naturlege forhøyningar elles fyl retninga til dalen. Tverrmålet om lag på det breiaste er 6m (inkl. steingard). Det er ein noko steinblanda jordhaug. Stein kan kjennast med jordbor, men elles er lite eller inkje stein synleg i dagen. I sørenden på bnr 4 ligg innmot steingarden ein mindre dunge små rydningsstein. Den moglege langhaugen er tilvakse med gras, i bytet enkelte lauvtre og bringebærkjerr på auste del som ikkje kan slåast med maskin saman med resten av marka. Det verkar svært sannsynleg at dette er restene av ein gravhaug.
Det er svært uvisst hvorvidt dette er en gravhaug. Det svært sannsynlege alternativet er at dette er en naturformasjon. Haugen har ei klart langstrakt ujamn form orientert ANA-VSV. Lengd 18m, breidd 13m, høgd 2-3m. Høgste punkt på haugen ligg noko høgare og vestanfor søkk. I austre enden av haugen fortset ein liten brink vidare austover. Utløa står på denne. På toppen er det gått litt ned. Her ligg nokre stein. På sørsida av haugen er det greve noko i sida (Ringstads undersøking 1991?). austanfor denne og bilvrak ligg noko stein opplagt i ein dunge. haugen er grasdekt. Her veks også skog. På toppen stend ei gran (noko mot vest) og ein finn også ei i nordaust. Elles veks både bjørk og seljerunnar på haugen. Somme stadar langs med kanten ligg stein, utan at dette synest minne om noko form for steinlegning. jordborprøver viser ca 10cm med trekolrik dyrkingsjord såvel på stykket nordanfor haugen. På toppen av haugen greve noko. Under denne fin morenemasse. Stein også sett i inngrep på sida av haugen. Dette kan tyde på, saman med forma og lokalisering, at det her er snakk om ein naturformasjon skapt av is/elv. Dette kan imidlertid ikkje sikkert avklarast uten avtorving, evt. sjakt med maskin.
Fornminne: Gårdshaug, 50 m N-S, 40 m Ø-V, høyde 1,5 m som ligger på en nautrlig bakketopp, og er godt synlig i terrenget. Den er i V-kanten avskåret av gårdsvei, og i S følger den den naturlige haugens avgrensning. I Ø er den noe vanskelig å avgrense. Haugen består under våningshuset av minst 2 m kulturjord - dette ble slått fast ved kjellerutgraving i 1940. Foruten nevnte funn ble det også funnet en økset tommernoving på 2 meters dyp i haugen. I haugens V-kant fantes store rislag som eieren mente skrev seg fra vedlagre. I S, nedenfor haugen, er ei lita bukt med gode havnemuligheter.