Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Haug 200 m S for noverande tun, ei 250 m o. h. Der var før utmark. Under ei stor helle låg dei små jarnsaker og oske i klebergryta som då var heil, sverdet låg ved sida. B 2912-B 2921. B 2912-B 2921 - Brend mannsgrav frå yja. frå fk. nr. 1: sverd, øks, to spjut, tre piler, kniv, sigd, hamar, ste, smitang, div. kistebeslag, klebergryte. Tilv. i Ab. 1874.
Røys på Ekra. på ei høgare terrasse enn fk. nr. 1. Der var ei halvmeterlang kiste av fire kantsette heller, der det skal ha vore gjort eit funn - der var nemnt sverd og gullring, men utan overtyding. Mogleg er vevskeia B 831 meint. B 1685 ? B 830-B 831 - Yja. spjut, vevskei. Mogleg fra fk. nr. 2. Lorange 1875 s. 187. B 1685 - Yja. øks, f. "paa samme Sted" (det treng vel ikkje seie same grav) som "det ovenfor omhandlede Sverd" (må vere B 831>) i ein liten steinsett haug i kolblanda mold. Lorange 1874 s. 187.
PER FETT: 1. Frumberhaugen (Strøm: Frydenborghøi). Dette er hyrnet på ein høg terrasse med uvanleg bratte sider mot N og O. Mot S fell han og av slik at det no er ei 20-25 m brei, lang flate der oppe, men ikkje heilt jamn. For enden går ein rett mur langs kanten i O, mellom bakkebrota i N og S, bygd av store steinar i om lag 1 m breidd. Platået er elles utjamna i ny tid.
Lokalitetsflata ligger tett opptil bergknaus/bratt skråning i NV og N. To marklagsskiller går gjennom lokalitetsflata. I SØ har vi det som mest opplagt er tidligere dyrket mark. Denne flata er i dag gressbevokst. Her ligger prøvestikk 14 (positivt), og 1, 2 og 15 (negative). I NV går det et markert skille, synlig som en kant SV for prøvestikk 10, mot en så vidt høyereliggende del av flata, der det vokser mose i tillegg til gress. Prøvestikking var nødvendig for å se at også denne flata har vært dyrket. Matjordslaget er tykkere her enn lenger SØ. Her ligger prøvestikk 8 (positivt), prøvestikk 7 og 9 (negative) og prøveruta på 1x1 m. I skillet mellom de to nevnte delene av lokalitetsflata er det plantet en (stedvis dobbel) rad hagebusker (solbær?). Prøvestikkene 10 og 11 (positive) ligger akkurat i skillet. 7-8 m NV for skillet kommer et nytt, mot berg i NV, og mot en videre, steinete, mosekledd del av flata i N. Her ligger prøvestikk 12 (positivt) og 13 (nagativt) I den NØ-lige delen av dette andre skillet kunne vi observere en steinfylt dreneringsgrøft, orientert ØNØ-VSV. I overgangen til den steinete delen av flata, og til berg/skråning, vokser blandingsskog (Furu, edelgran, bjørk, einer, rogn, selje). Prøvestikking viste ingen klar funnkonsentrasjon på lokalitetsflata. Prøvestikk 11 var det mest funnrike, med 2 funn. Prøvestikk 10 var det eneste der funn ble gjort utenom matjordslag/omrotede masser. Funnet herfra lå i grus-/sandlag uten organisk innslag, og var svakt vannrulla. I prøveruta som ble lagt på det vi på forhånd, ut fra prøvestikkinga, oppfattet som en sentral del av lokalitetsflata, ble det kun gjort ett funn. I bunnen av prøveruta støtte vi på en ØNØ-VSV-gående steinveit ca 30 cm under toppen av torva. Det kan se ut til at denne går parallelt med den steinfylte dreneringsgrøfta/veita som var synlig lenger ØNØ, og at vi dermed har (minst) to dreneringsgrøfter/veiter som skjærer gjennom lokaliteten, i tilegg til at lokaliteten er ødelagt av pløying. Dreneringsgrøftene/veitene ser ut til å ligge med en avstand på ca 2 m.
Den er ca 6m i tverrmål, lav, helt overvokst med lyng og einer, noe utkastet (Parelius, 1965)- Ein kan sjå at det ligg restar av ei skada røys her. Den må ha vore 6m i diameter, men det er no vanskeleg å si nøyaktig diameter. Røysa er lav og heilt overgrodd av kratt, noe utkastet. Dyrkinga har kome for nær. I tillegg blir det dumpa hageavfall i vestkanten.
Røysa er 11m i tverrmål, 1m høy, uryddig krans på grunn av utkasting. Jordfast fjørestein uten torvdekke. Midt i røysa står en kraftledningsmast, og eieren opplyste at den stod der alt under registreringen i 1944 (Parelius, 1967). Røysa er naken og 13m i diameter og 1m høg. Her er fleire søkk-utkasting. Jordfast fjørestein uten torvdekke. Men det gror igjen i forhold til bilete i Parelius 1965:108. Røysa ligg vest for steingarden som skil innmark og utmark (Aakvik, 2005).
Gravminnet er ca 15m i tvm., 1-1,5m høyt. Delvis grasdekt, 8-10 lauvtrær står langs kanten. Hovedsaklig bygget av 20-40cm store steiner. Mye omrotet i sentrum. Her er det nok fjernet betydelige masser og senere kastet på rydningsstein. Det ligger noen store blokker og mye småstein (5-10cm) som trolig ikke tilhører den opprinnelige røysa. Det er bygget flere krater med oppsatte vegger i sentrum av røysa. Dette er trolig gjort av barn. I kanten vest for røysa er det relativt nylig påført noe masse. Eieren Amalie Midsund fortalte at mye rydningstein var kastet på røysa (eks fra rydding av løa) og at det var brukt stein herfra eks. til veiter. Røysa er lett synlig og tydelig markert.
Haug, tvm. ca. 20m Ø-V, 17-18m N-S. Høyde 1-1,5m. Grasdekt, noe einerkratt i sentrum, noen trær langs kanten i sør. Steiner er ikke synlig, men to prøvestikk viser at haugen består av jord og stein (20-30cm store. Lett synlig, klart markert i S, uklart markert overgang til dyrka mark i N. Den nordre delen er nok delvis utoverpløyd.
Røysa er nedgrodd og det går en hekk over røysas nordlige halvdel. Røysa ligger ved vestsida der "sjøvegen" kommer på til terrassen med ei stor røys på østsida av sjøvegen (ca. 10m øst). Røysa er ca 0,7m høg og synast å ha vore ei rein steinrøys. Hekken gjer at vi ikkje er heilt sikre på om heile røysa ligg på GBNR 50/3. Hekken kan markere eit byte og røysa ligger i så fall på to eiendommer. Røysa er 8m i tverrmål.
Gravrøys med veltet bautastein. En bautastein lagt ned på tunet på bnr 2. Kan vanskelig bestemmes helt nøyaktig så rasert som den er, men har sannsynligvis målt ca.12m i tverrmål. Lagt opp av kuppelstein, sterkt rasert, endel av steinen er vel havnet i steingarden like ved. På røysen lå en veltet bautalignende stein, ca. 2m lang. Det ble henstilt til eieren å få den reist (Parelius, 1965) Her skal det ha vært ei røys på omtrent 12m, men det ser nå meir ut som 2 røyser med to bautasteinar. Allereie i 1965 var røysa så rasert at den vanskelig kunne bestemmes. Bautasteinen var omtrent 2m lang, men idag er det reist opp igjen to bautasteiner etter hendstilling frå Nils Parelius i 1965. Bautasteinen er spiss, mens bauta 2 er rett avkappet i toppen og er lik den som er avbilda i Parelius 52 (Aakvik, 2004).