Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ristninger. (Båt m.m.) To felt. På det første feltet er en tydelig båtfigur og stavnen av en annen, svært utydelig. under båtene er hogd en uregelmessig oval som er vanskelig å forklare, og på bergflaten rundt er det flere hoggemerker og linjestumper. Ristningsflaten er glatt og lite vitret, noe som trolig skyldes at den ligger innunder en heller som har skjermet mot vær og vind (Øya, 2001). Ristningen består av en tydelig skipsfigur med tvedelte stevner. Den er 30 cm lang, prikkhugget. Like over den sees en mulig del av en liknende figur, men denne kan vanskelig sees i sin fulle lengde, som blir umulig å bestemme. Under skipsfiguren er en del spor av prikkhugging, men disse danner ingen sikre figurer (Sundby og Lejon, 1973).
Jorda: Kulturlag med i større areal (lag 2 i P6?, P4, P3, P1, P19, P7 og P20): Trekolrik humus. Underliggande kulturlag i deler (lag 3 og/eller 4 i P3, P1 og P19).
Fornminne 1: Gravhaug, lengde (NØ-SV) 30 m, bredde 10 m, høyde 1,3 m. Den ligger midt på skillet mellom utmark og innmark. Godt markert. SV-delen er bevokst med gress og høye trær. NØ-delen av gress og lyng. Bygd av grus. Haugen er svært beskadiget. Den er delt på midten av et gjerde. Det har tidligere vært en jordkjeller som har ligget midt i haugen, og man kan ennå se spor etter den ved "innhogg" på midten. Skal (iflg. Nicolaissen) være omgitt av fotgrøft. Herfra muligens Ts. 1459-60. NØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gravhaug, diameter 17 m, høyde 1,8 m. Nå fjernet. Lå i et grustak. Bygd av grus og stein. Omgitt av grøft. Selve graven var dekket av en steinhelle og hvitgrå leire. Herfra Ts. 1459-60 samt trekull og brente bein. Skal ha ligget SV for fornminne 1: Fornminne 3-4: Gravhauger, små og runde, nå fjernet. Det er umulig i dag å lokalisere gravene nøyaktig. I en av gravene er det funnet en jernøks som nå er gått tapt.
Bosetningsspor i form av gjendstandsfunn som peikar mot seinneolittisk/eldre steinalders tidfesting. Desse har hovudtyngd mot vest og er påvist frå ca 3,5m.o.h. og oppover. Desse har i vestre del ikkje skikkeleg kulturlagstilknytning.Mogleg kulturlagstilknytning bevart i kulturlag frå kote 5 og nedover/austover. Dette kulturlaget (kalla EKL2) er påvist i sjakta frå ca. 9m og til 29m, midt mellom kote 2 og 3 på kartet. Dette kulturlaget kan vere rest av eldre åkerlag samtidig med funna eller kan representere denne bruken samt yngre i blanding. Det er påvist udaterte forhistoriske strukturar i vestre halvdel av sjakt 1. Sikre er str 1-10 og str 1-22. Nokre er uvisse: str1-3,1-5 og 1-18 med mer. Desse kan vere av same alder som gjendstandsfunna. Hovudtyngda av strukturar i sjakta i vest er av nyare dato. Dei sikre strukturane kan vere yngre enn funna. Strukturane syner at det i område kan vere fleire. Hverken funn/strukturar eller kulturlag er avgrensa utover bytet på bnr 27 mot sør (veg før mark) eller mot vest (lita mark/tunet på bnr 12). Mot aust (vegen) er funna avslutta i god avstand av enden på hagen. Vernegrensa går til bytet. Mot nord er funna frå nordaust mot nordvest avgrensa av 1) veg (ikkje innmålt) opp mot huset, av 2)huset og 3) Smihaugen.
Sammenhengende kulturlag som er eksponert i 11 meters lengde i de østlige delene av sjakt A. Det er viktig å påpeke at det kun er påvist kulturell aktivitet i de områdene det har vært hjemmel for sjakting i. jeg er derfor nødt til å antyde at vi i realiteten sannsynligvis snakker om en boplass som dekker hele det sørøstre hjørnet av jordet til Geir Gjerde. Avgrensing: Mot øst er det kun fysisk mulig å bevege seg ytterligere 5-6 meter før man er over på naboens eiendom (Gnr(Bnr 6/10) og forøvrig asfalterte gårdsplass. Mot sør er det mulig å avdekke ytterligere 1,5 meter før man treffer skjæringskanten til grøften mot fylkesvegen. Dette fordrer imidlertid fjerning av stolpe/nettingjerde, og evt. påvisning av vann, avløp og kabeltrase da dette ikke er gjort for denne delen av parsellen. Mot vest er kulturlaget klart avgrenset i sjaktgulvet, og selv om dette kan ha større utbredelse nord for sjakten vil dette ikke få følger for den planlagte busslommen fordi denne likevel ikke vil nå så langt opp. Uansett, ettersom det ikke er hjemmel for å foreta en avgrensing av kulturlaget i retning nordover vil det på bakgrunn av de opplysninger som allerede er samlet inn bli foreslått et minimum av skjerming som vil sikre dette materialet for ettertiden.
Hellelag/steinsamling i dyrka mark vart funne omlag 1938-39 av bestefar til dagens grunneigar under pløying. Jorda rundt hellene var mørk (svart), sjølv om det er ganske mykje trekol i jorda her elles også. Ein ville ikkje røyve det og pløygde ikkje opp. Markane har kanskje vore pløygd to gangar sidan, omlag 1950 og no då ein kom over hellene att. Her finnst elles ikkje stein/helelr i grunnen. Bakka skal ha prøvd å finne hellene då han arbeidde i Gjerdsvika, men lukkast ikkje. Då eg var her stakk heller og store stein opp av den nypløygde jorda enkelte stader i eit område på 7 x 8m i diameter. Brukar meiner steinen kunne sjåast som ein ring rett etter pløying. Dette var ikkje så godt å sjå den dagen eg var der. Matjorda over er ca. 25cm djup. Undergrunnen er sand. Akkurat her er som eit søkk og her er litt blautare enn elles i området her..Ein kan sjå veitestein gå herifrå steinsamlinga og ned til sjøen.
I sjakt C ble det påvist et ildsted uten noen form for innramming. Det hadde målene 35 x 55 cm og var lokalisert i den øverste delen av sjakten. Det ble funnet ei vannrullet ryggflekke (distalfragment) ca. 3meter øst for ildstedet og denne har sin opprinnelse i Skitnevika. Det er naturlig å knytte funnet til en eventuell boplass på selve vannskillet eller eidet på toppen av Skitnevika. Avgrensing av funnet mot vest er gjort ved at sjakten ble strukket helt ned til en høyde på 2 m.o.h. I tillegg ligger prøvestikk 5B ytterligere lenger mot vest, heller ikke i dette ble det gjort flere funn. Sørover ligger sjakten kun 3 meter og mindre fra fyllinga etter at veien til Rådhuset ble bygget, men de nederste delene grenser til et litt mer potensielt og tilgjengelig område, så ytterligere to prøvestikk ble åpnet rett sør for sjakten.(3 og 4C). Disse er negative. Rett sørvest av prøvestikkene 3 og 4C ligger grunnfjellet eksponert i dagen. Det er snakk om kollen som utgjør fjellryggen utover Skitneviktången og her er prøvestikking aktuelt. I nord grenser sjakten mot en nærmest loddrett fjellvegg som på en måte rammer inn Skitnevika.