Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Strukturen består av en rektangulær tørrmur med åpning i SSØ. Muren er høyest i NØ – 0,5 m. Åpningens bredde i SØ er på 0,6 m. "Gulvet" inne i steinmuren er tildekket med mose/torv. Selv om konstruksjonen er liten, kan det ha vært plass til en mann inne i denne.
Ut fra plassering fungerte konstruksjonen trolig som et utkikkspunkt. Beliggenheten oppe på fjellryggen ga fritt utsyn i alle retninger, ikke bare over havet, men også over strendene N og S for fjellryggen hvor hvalrossen kunne ligge. Den høye plasseringen gir god sikt ned i bukta på begge sider av fjellryggen, nødvendig for å kunne oppdage stimer med kvitfisk. Fra den sirkulære tørrmuren er det fri sikt til russetufta, E9-007, nødvendig for å gi signal om mulige byttedyr i nærheten.
Arne Dalland grov i 1968 ut det meste av det indre arealet i tuften, hvor han gjorde en rekke funn, særlig av keramikk, men blant funnene var også en mynt, en tang for å støpe kuler, lærsko, en knapp av hvalrosstann og et korsformet hengesmykke av kobber eller bronse som ble båret som et religiøst symbol rundt halsen. En kompletterende utgravning av samme lokalitet ble gjennomført av Kulturminnevernet for Svalbard og Jan Mayen i 1995 (Jørgensen 1995, 2012).
De bevarte restene etter pomorenes hus består av nederste omfar av to tømmerbygninger og noen hjørnestolper. Husene hadde hatt lik orientering (NNØ-SSV), parallelt med stranden, og bare deler av syllstokkene var bevart. Utgravningen viste at det eldste huset hadde brent ned til grunnen. Kun deler av de forkullede syllstokkene var bevart, og et massivt lag trekull dekket gulvnivået. Langveggene hadde vært bygd av plank, mens kortveggene var bygd av rundtømmer. Hytta målte 3,4 m x 5 m og hadde, så det ut til, hatt bare ett rom. En kvadratisk teglsteinsovn hadde stått i det nordøstlige hjørnet, og langs østveggen hadde det stått en sengebenk. Det var ingen spor etter gulvplanker, og hytta hadde derfor trolig hatt jordgulv. De bevarte delene av trekonstruksjonen var sterkt brannpåvirket, særlig bak ovnen og sammen med det massive laget av trekull som dekket gulvet, er dette en sterk indikasjon på at hytta hadde tatt fyr, kanskje først i veggen bak ovnen.
Det yngste huset, som lå rett oppå det eldste, hadde hatt to rom, ett som dekket den sørlige delen av den gamle ettromshytta og et slags tilbygg på nordsiden som dekket den nordlige delen og fortsatte utenfor den. Det sørlige rommet, som var bygd av laftede tømmerstokker, målte 3,4 m x 3,2 m, og hadde hatt samme type ovn som i den eldste hytta. Det nordligste rommet var bygd i en lettere konstruksjon bestående av sleppverksvegger, det vil si en byggeteknikk med fire hjørnestopler med vertikale spor eller en not hugget inn, og hvor veggplankene er innfelt. Hjørnestolpen i nordvest ser ut til å være skjevt plassert, men det skyldes trolig bevegelser i jordmassene etter at huset ble forlatt. Rommet med sleppverksvegger var 3,4 m bredt og 2,9 m langt, slik at hele husets grunnflate hadde vært 3,4 m x 6,1 m, tilsvarende omkring 20 m2.
Siden kun den nederste del av konstruksjonen var bevart, ga utgravningen få svar på andre konstruksjonstrekk ved huset. Små biter av kråkesølv med gjennomborede hull ble funnet i de dypeste jordlagene, mens vindusglass ble funnet noe høyere oppe. Dette indikerer at den eldste hytta har hatt vindusåpninger dekket med kråkesølv, mens den yngste har hatt vindusglass.
Vi har få indikasjoner på når det eldste huset ble bygd, men det yngste var satt direkte oppå det eldre, og kun et tynt sandlag skilte de to bosetningsfasene. Det kan tyde på at det yngste huset ble bygd ganske raskt etter at det eldste brant ned. Basert på feltregistreringer og skriftlige kilder finner Chochorowski (1999:40–47) at Habenichtbukta har hatt to påfølgende bruksfaser: den første i perioden 1730–1800 og den siste 1800–1840. Det yngste huset på Kapp Lee representerer mest trolig den siste fasen da stasjonen i Habenichtbukta var i bruk, men vi kan ikke sikkert si om det eldste huset også stammer fra denne fasen. Stratigrafien samt det faktum at det yngste huset var bygd direkte oppå det eldste, tyder på en tilnærmet sammenhengende bruk.
Området vest for russetuft E9-019 skiller seg ut fra omgivelsene med et kraftigere mosedekke. Dette finnes også inn mot tufta i N og S. Utvilsomt skyldes dette store mengder organisk materiale (møddingmasse) som er deponert like utenfor døråpningen. I og på mosedekket SV - V - NV for tufta er en mengde dyrebein synlige, trolig hovedsakelig av hvalross og rein. Dette strekker seg ned mot bukta i VNV. På overflata sammen med beinene lå en god del keramikk, hovedsakelig innen en avstand av 20 m fra tufta.
Grav orientert N-S. Murt opp av stein på 3 sider (tørrmur). Fjell i Ø. Stålwire og treverk i bunnen.
Innevendige mål: 0,8 x 1,2 m. Utvendige mål: 1,4 x 2,1 m.
Mulig nødly. Ligner på en kraftig teltring eller et sammenrasket nødly. I en sprekk mellom to store steiner har det vært ildsted. Treverk sees spredt rundt i området. Vanskelig å anslå alder. Ca. 30 m øst for nødlyet er det muligens en grav (E9-003).
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Steinalderlokalitet. I to prøvestikk med 5 meters avstand ble det funnet spredt trekull og fire avslag av kvartsitt og flint samt et stykke rå asbest (Ts. 9682).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet. Trolig dreier det seg om en "sitteplass"/utsiktslokalitet. H.o.h. ca. 42 m.
Russetufter. Tuftene er forholdsvis små,laftet, med ovn (rød tegl) i begge. Muligens bygget eller reparert på plassen da rotstokker sees i laftene. Tuft 1 har kraftig torvvoll og stor ovn med naturstein og rød tegl. Den har også et skjul bygd inntil oppholdsdelen. Flere synlige omfar. Den andre tufta, tuft 2, er mye svakere synlig med bare ett resterende omfar og bare konturer igjen av ovnen. Torvvollen rundt er også mye mindre. Det ser derfor ut til at tuft 2 er blitt brukt til å sette opp tuft 1 og er muligens supplert med rekved. En svakt synlig mødding synes vest for tuft 1. Et stykke keramikk ble tatt med fra tuft 1 og følger rapporten, Ts. 10816. RAPPORT FRA RUNDTUREN 26.08.2000. Båtinspeksjon av Andersonbukta og Sundbukta på sørvest-Barentsøya av Erik Elvestad og Kristin Prestvold. Grunnet tåke ble kun russetufta på Barkhamodden inspisert. Alt OK. Sovende isbjørn i nærheten så vi avla kun et kort besøk. Foto. RAPPORT FRA RUNDTUREN 2003 Kort befaring av Kristin Prestvold og Åsmund Sæther for å ta GPS-posisjoner og foto. Alt vel!
Mulig grav. Noen bordbiter nær ved et lite fundament med et avknekt bord i. Kan minne om en provisorisk grav som rovdyr har rotet i. Et mulig nødly (E9-008) ligger 30 m vest for dette.
Fangststasjon. Tufta består av spikerslåtte bord med smidd spiker. Svært lite av bordkledningen er å se og reisverket ser ut til å være kappet av. Ikke spor av ildsted. Kraftig torviling rundt tufta, spesielt i nedkant hvor også en tørrmurt halvsirkel vises. Muligens et forrådslager av noe slag. Tufta ble befart igjen 01.09.03 og det ble tatt GPS-posisjon samt tatt en del foto. Tufta er som tidligere registrert med mye utrast torv i forkant, ut mot sjøen. Tillegg 12.11.2014: Mål på tufta er: 3,3 x 7,2 x 4,1 x 7,6 m.
Bygning, Fangststasjon, bistasjon. "Reisverk med 4 hjørnestolper på syl, 2 gulv-bjelker - bygn. lagt rett på grusen. Kledd med plank med not og fjær. 4 taksperrer med horisontalt liggende sutak i samme materiale. Vindu i N-fasade, skyteglugge i Ø-fasaden mot stranda. Dør i S-sida. Sadeltak orientert N-S. Mønehøyde 215 cm. Vegghøyde 130 cm. Gulvbord lagt N-S.Kledd oppr. med tjærepapp med påspikra lister. Fra hytteregisteret: 1984 Vinduer og dører mangler, ellers bra stand.