Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
BJØRNEFELLE ? 4 trepåler, hver støttet opp av to kortere påler. I SØ-enden ligger det store steiner som dekker ca. 1/2-delen av rektanglet som trepålene utgjør. I NV-enden ligger det flere planker. Det gjør det også rundt om, delvis overgrodd av mose. Alkekongekoloni i steinura ut mot havet. Bra rekvedstrand. Vannkilde midt på mosesletta.
Korsfundament med grav. Ved roten av det lange neset lengst SØ på Lurøya finnes en markert røys, fundament for en stolpe som det fortsatt vises rester av. Dette er trolig rester av et russekors. I N-siden av røysa er en sekundær røys som etter alt å dømme er en grav. Kraftige planker, trolig rester av kiste, sees mellom steinene. Ingen beinrester synlig.
Slakteplass (?), båtvrak. 1: Båtvrak Ovenfor stranden på Ø-siden av øya, 100 - 200 m N for E13-009, ligger et helt båtvrak. Delene er falt fra hverandre. Skroget er forsterket med fastspikrede sinkplater. Båtens lengde anslås til rundt 5 m. 2: Slakteplass Langs hele Ø-siden av øya (hele det befarte området) finnes spredte knokler fra hval og hvalross. Her er mange svært store hvalknokler - trolig grønnlandshval. Dette er sannsynligvis spor etter tidligere fangst.
Fornminne: Gravhaug, klart markert, rund haug. Gressbevokst, ligger på toppen av ryggen ut mot neset. Veien til bolighuset ytterst på Sørskaga går over haugfoten. Haugen synes urørt. Mål: diameter 10 m, ca 1 m høy.
Hele bunnseksjonen i et fartøy med bunnstokker, spant, hudplank og garnering. Det er verd å merke seg at spanten i dette vraket satt meget tett, dvs nesten butt i butt. Etter forvitringen å dømme virker dette vraket svært gammelt. Alle sammenføyninger er naglet med trenagler og det ser ut som eik er benyttet som virke. Selve arealet som omgir båten måler 10 x 6m. Det ble tatt bilder av vraket. Vraket kan skrive seg fra perioden 16-1700 tallet. Vi kjenner per i dag ingen intakte vrak av skuter som drev hvalfangst på Spitsbergen under denne perioden.
RUSSETUFT? med seinere grav inni. Tuft. Rektangulær, nesten kvadratisk tuft med nederste omfar av tømmervegg bevart. Tilnærmet kvadratisk ildsted med karm rundt i NØ-hjørne. Ikke spor etter laftehogg i tømmeret. To kister lagt under steinrøys i bygningens SV- hjørne. 460 SSV/470 NNØ = Tuft 315 NNØ/170 SSV = Grava Dobbeltkistegrav. Løs plank med utsparret hull lagt oppi tufta, Lengde:183 Bredde:39 Tykkelse:6
VRAK. "Grove rester av spant med trenagler, kravelbygget, smalner av til en trekant. Lengde N-S:390 Bredde Ø-V:370 Tykkelse hudplanker:10-12 Bredde - "" -:varierer (40) Det er mulig det er styrbord halvdel av baugpartiet med stevn som ligger her. Del av spant med trenagler ligger like ved. Lengde Ø-V:275 "