Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
GRAVFELT. Gravene ligger i 2 grupper, 7 i den nordøstlige og 4 i den sørvestlige. Et selvskudd med stolpe står midt i feltet sammen med bjørneskjeletter. De 4 graver - en trestumpe i den ene, en annen ser ut til å ha vært gravd opp (ikke nylig) - kisten er synlig og stein ligger slengt tilbake oppå. Ingen bein å se. Litt av en trestumpe i den tredje. 15 m nordover ligger de 7 røyser, alle godt tildekket unntagen en som også ser ut til å ha vært gravd i - ikke godt tildekket igjen. Noen trestumper i de andre. Røysene likner på E12-004. De 7 grenser helt inn til steinet terreng pa NØ enden ev odden.
Det er i alt registrert åtte tørrmurte fundamenter i lokal bergart (to av disse er registrert 1980, de 6 øvrige er årets registreringer). Disse ser ut som plattinger med gjennomsnittlig størrelse på ca. 1,5X2 meter og er lokalisert til hovedsakelig sørlige del av Ziegler. Høyden varierer, men flere av disse er over 60 cm. høye. Et fellestrekk for samtlige av kammerne er at naturlig del av klippevegg inngår som del av konstruksjonen (bakvegg og / eller sidevegg). Flere av kamrene har noe nedrast stein liggende i og ved konstruksjonen, men det er ikke synlige rester etter andre bygningsmaterialer.
Sterkt medtatt hustuft der kun deler av bakre gavlvegg stod som tørrmurt fundament. Muren kan til forveksling likne et bågåsille, men det vil være meningsløst…? Rester etter sterkt forvitret syllstokk (langvegg)
Tre tørrmurte fundament oppført i lokal blokkstein med åpning. Bygningene er anlagt inntil liten bergknaus slik at denne utgjør en del av bygningene (forråd?)
Slakteplass, hvalross. I forbindelse med Rundtur 1996 ble Ø-siden av øya befart. På Ø-pynten ble det registrert en recent liggeplass for hvalross. På liggeplassen fantes betydelige mengder av hvalrossbein, spredt ut over et større område - spredt utover fra strandsonen og opp til 100 -150 m fra stranden. Det ble ikke funnet spor etter tufter eller spekkovner innenfor området. Det ble imidlertid observert 2 mindre røyser - muligens graver - midt inne på området RAPPORT FRA RUNDTUREN 23.08.2000 Fotodokumentert under besøket. Ferdselsproblematikk i området. Flere båter er rapportert å ha ilandsstigninger her. Ingen merkbare spor.
TUFT - russisk ?. "Tykke steinvegger med litt torv oppå. Inni står de nederste stumper av stående planker (vegg). Ser ut til å ha vært brent. En liggende stokk stikker ut på sjøsiden. 3 sider med steinvegger og den fjerde er åpen mot sjøen. Det ser ut til å ha vært en lavere voll foran som et ekstra rom. Steinveggene er opptil 1 m høy og bredden 0,80 m. Det er ramlet litt inn i tuften, men den måler nå 2 m bred og 3 m lang (åpning på kort siden). Rester etter stående planker ses også over åpningen. ""Rommet"" foran er 2 m lang og samme bredde som tuften. Vollene hever seg bare noen cm over bakken. Flere bjørneskjeletter, glasskår, rester etter jern kokekar (?). "
BYGNING - fangsthytte. Laftet tømmerhytte. Et vindu mot vest, ett mot sør og dør mot øst. Ikke glass i vinduene. 2 x 2 x 2 m høy på det høyeste (skråtak). Rusten ovn og pipe, resten etter seng, mye rot på gulvet. En stor slede står utenfor (likner på den ved E12-006), samt en krakk med årstall 1947 på. Revefeller og bjørneskjeletter. Et vers fra Havamal er malt over døren (inni) meget kunstferdig. På enden av pynten her står et selvskudd med mye bjørneskjeletter rundt.
Rester etter en bygning med ukjent opphav og funksjon. Tuften er tørrmurt i lokal blokkstein og deler av bygningen utgjøres av naturlig klippeformasjon hvor bla. inngangspartiet har form av en slukt / trang passasje. I sørveggen er det oppmurt en liten pipe i flate heller. Denne er integrert i veggen på en snedig måte. Tuftens høyde er max 1.3 meter og innvendig areal på gulvflaten er 2,5 X 3 meter. Det er god vegetasjon i bunnen av tuften (på gulvet).
Bågåstille. Kulturminnet kan ikke tolkes som noe annet en et klassisk bågastille, en sjelden form for kulturminne på Svalbard. Det er oppført i tørrmur av lokal, skarpkantet stein. Selve muren er satt opp i to skift og måler 50-55 cm høyde. Lengden på skjulet er 2 meter og det går i en svak bue over fjellryggen det ligger på.
Russetuften er nærmest kvadratisk og måler 4,1 X 4,1 meter. Huset er godt synlig på markoverflaten fordi alle fire hjørnestolpene stikker godt over kringliggende terreng. Diameter på hjørnestolper er 22 cm, og samtlige har slisse for sleppvegger. I det nordlige hjørnet av tuften ligger rester etter innrammet ildsted med egen hjørnestolpe plassert nesten midt i gulvet av tuften. Rammen rundt ildstedet måler 1,8 X 2 meter. Naturstein og rød teglstein ligger i ildstedet. På utsiden / nedsiden av russetufta ligger det en samling knokler fra hval. Flere av disse har merker etter bearbeiding. Noen er tilhugget på en slik måte at det er naturlig å knytte hvalknoklene til selve konstruksjonen av russehuset.