Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rapport om funn av helleristning i Brennelv. På en søndagstur med fotoapparat i Brennelv, 13. oktober 1991, ca kl 1100,fikk jeg øye på en helleristning på fast fjell, grønnlig sandstein, på sørsiden av Brennelv. Funnstedet ligger innenfor en bratt berghammer, ca 100 meter ovenfor brennelv bro. Jeg kunne tydelig se et reinhode med fint horn. Jeg tok et fotografi av bergnabben. Bergnabben er lysere i tonen enn berg som stikker fram ellers i terrenget. Det ser ut til at moldlaget er fjernet for noen år siden, derfor er den ikke grodd til med lav og mose. Jeg gikk ned til en kamerat, Olaf Fossen Johansen, og han tok med spade og jeg hentet kritt. Jeg krittet opp det som var synlig. Vi fjernet jordlaget forsiktig, og jeg tok fotos etterhvert. Jordlaget på stedet består av ca 15 - 20 cm torv og mold. Nederst er detet tett sandlag på 2 - 3 cm. Sanda lå delvis over bakre del av det reinsdyret som kom fram. Beina er ikke risset. Ved reinen er det andre streker som er risset. En figur ser ut til å forestille en større rein, men den er ikke fullført. Det finnes også flere små groper, ovale av form, ca 3 cm lange. Vi fjernet jordlaget bare på et lite felt. Mandag 14. oktober kontaktet jeg grunneier, Liv Hildur Johansen, og fortalte om funnet. Jeg kontaktet deretter fylkeskonservator Reidun Laura Andreassen, som ba meg utforme denne rapporten. Orienterte ordføreren og kultusjefen i kommunen om funnet. Påteknisk avdeling fikk jeg kopi av økonomisk kartverk for området. Var tilbake på funnstedet kl 1400 og børstet bort løs mold med myk børste, eretter risset jeg opp på plast den figuren jeg fant først. Jeg tok nye fotografier der også figuren bakenfor er med. "Skålgropene" ble ikke krittet opp. Arvid Petterson. BERGKUNSTPROSJEKTET v. Bjørn Hebba Helberg: Feltet ligger på et rundovalt, relativt flatt svaberg som har noen kraftige sprekker som løper på kryss og tvers av bergflaten. Berget har også 4 markerte kvartsårer som løper SØ-NV. Mesteparten av svaberget er dekket av torv. Feltet består av en rein og en mulig menneskefigur. Feltet ligger på et kraftig bergframspring der vegetasjon består av lyng og bjørk og noen få furutrær.
Hustuft oppført i lokal kantet blokkstein. Huset er orientert i nord-sørlig retning. Vestveggen utgjøres av naturlig klippeblokk. Grunnmuren er rektangulær i plan og måler 8,8 X 2,8 meter utvendig, mens veggtykkelsen er ca. 70 cm. Det ser ut til at det har vært døråpning i sør og østveggen. Deler av fundamenteringen er utrast, men høyden er allikevel 70 cm. Det tredje huset i en samling på tre stykker.
3 tufter, 1 steinring og 3 steinhauger. Tuftene var registrert fra tidligere, men ikke med kartfesting. Kartfestingen er basert på kulturminneregistreringen fra 2011 (se dokumentasjon) men er lå det ikke med beskrivelser. Det kan derfor være at de tre tuftene og kartfestingene deres er blandet sammen. bør sjekkes i felt
Tuften er oppført i lokal naturstein - kun grunnmur står tilbake. Tuften er oval og måler 5,5 X 4 meter. Orienteringen er nordøst. Det ser ut til at huset har døråpning i sørvestre gavlvegg. Grunnmuren er ikke tørrmurt, men lagt opp ved og rundt allerede eksisterende klippeblokker som inngår i konstruksjonen. Gjennomsnittlig tykkelse på steinvollen er 1 meter og høyden på muren er ca. 0,9 meter. I og rundt tuften ligger en mengde hvalbein. Flere av disse har spor etter bearbeiding. Det kan se ut som om hvalbeinene har inngått som en del av konstruksjonen. Huset er det første i en samling på tre stykker.
Skjervøy kommune. Reguleringsplan Årviksand havn.
Kulturetaten har nå vært på befaring i reguleringsområdet. Som opplyst i sakspapirene var allerede det meste av anleggsarbeidet utført. I sørøstre del av feltet ble det likevel funnet en gammetuft. Tuften ligger 10 meter sør for garasjen til Karl Nordstrand, men det går ikke frem av kartet hvilket gårds- og bruksnr eiendommen har. Tuften er automatisk fredet i henhold til Lov om kulturminner av 1978, og må ikke berøres av anleggsarbeidene eller skades på annen måte. Rundt tuften skal det stå igjen en vernesone på minst 5 meter målt fra tuftens ytterkant. Tuften med vernesone må reguleres til spesialområde med vern som formål.
Tuften er rund, men noe uregelmessig. Diameter er 5 meter, og veggvollene går bare 10 - 20 cm over markoverflaten. Vi ber om at tuften med vernesone blir merket i terrenget, slik at den ikke skades ved de gjenstående anleggsarbeidene. Dersom det oppstår problemer med å identifisere tuften, må vi kontaktes snarest. Tuften er et samisk kulturminne. Det er således det samiske kulturminnevernet på Tromsø Museum som har det formelle ansvaret for vernet. Dersom tiltakshaver ønsker å få tuften frigitt, må søknaden sendes til det samiske kulturminnevernet.
2021: Geometri omtrentlig og lagt inn fra LIDAR-data og basert på beskrivelsen. Må kontrolleres i felt.
Oval tuft oppført i lokal blokkstein. Den vestlige delen av grunnmuren består vesentlig av integrert, naturlig klippeblokk. Mellom disse er det påfylt grus og stein. Muren har åpning i østenden, hvalbein ligger i og utenfor huset. Utvendig måler tuften 4,3 X 3,5 meter og veggtykkelsen er på 80 cm. Tuften er orientert øst-vest og høyde på muren er ca. 70 cm. Det andre huset i en samling på tre stykker.
Oval teltring. Måler 5,3 x 4 meter og er orientert i nord-sørlig retning. Ovalen dannes av tre hodestore stein, med noe uregelmessig avstand. Noen steder ser steinene ut til å være ute av fokus, og inne på gulvflata ligger det seks stein som trolig hører sammen med resten av ovalen. Steinene er så overgrodde at kun toppen vises på enkelte. Teltringen ligger på et flatt parti mot en 2,5-3 meter høy bergknaus i sør og vest, på ei lita slette som ligger 30-40 meter fra strandkanten og 6-8 meter over havet.
Lokalitet 2. Spekkovn. Spekkovn oppført i lokal, naturlig blokkstein. Fundamenteringen er i plan nærmest firkantet og måler 6 x 6 meter. Ovnen har et kammer som måler 2,6m i diameter. Dette er noe utrast i forkant mot sjøen, men ellers er kulturminnet i imponerende forfatning. Yttermuren er nøyaktig oppmurt i tørrmur, hele syv skift er synlig i den vestlige veggen og her er høyden 1,55m. På grunn av det skrånende terrenget mot sjøen er fundamenteringen kun 45 cm i bakkant. Kammeret er meget omhyggelig oppmurt og er nesten perfekt sirkulært. Mellom dette og ytterveggen/fundamenteringen ligger det torvbevokste voller på toppen av ovnen. Det virker som om sand og grus er benyttet som isolasjonsmateriale mellom disse. Det er ikke synlige spor etter rampe eller spekksylt. Ovnen ligger lengst inn i bukten av samtlige kokerier og er av den grunn også adskilt fra de andre anleggene. Årsaken til at denne ovnen er så intakt kan være at den aldri ble tatt i bruk, men dette er på ingen måte fastslått. Uansett, dette kulturminnet er i en såpass god forfatning at det gir uvurderlig informasjon om proporsjoner og byggemåte. Det ble utarbeidet egen plantegning med høyder for denne ovnen (Figur nr. 6, Stormbringers rapport 2001).
Båtopptrekk/spill. Har fremdeles deler av wire inntakt. Avstivingen til spillet ser ut til å være av drivtømmer. Selve fundamentet og spillet laget i plank. Akselen er rundstokk. Høyde ca. 1,2 meter.