Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Flyvrak (Junkers Ju 88A-4 med kjennetegn 4D+DM). Mindre deler av vraket ligger spredt omkring på bakken; de bevarte hoveddelene består av noe av halepatiet, vingene og to motorblokker med propellaksling, samt to hjulstammer fra understellet. De to motorene er av type V12 med overliggende kamaksel, aluminiumsblokk og med trebladet propell. Halepartiet ligger bak en liten haug, 40m Ø for vingedelene ute i elveløpet. Haleroret er borte. Historisk beskrivelse av hendelser skrevet av Selinger i 1983 finnes under dokumentasjon
Tuft. Dim. Yttersiden av voll: 4,6x4,8. Tufta har en klar voll i S. De andre sidene har mindre markerte voller. I S, Ø og N er rester av syllstokken synlig i mosen. Stokken er delvis dekket og og meget oppsprukket i de eksponerte partiene. Det er ikke mulig å observere noen konstruksjonsdetaljer. Det er ingen synlige gjenstander eller andre materielle kulturspor i tuften. I selve tuften er det lagt en mengde gråstein. Tufta er overgrodd med mose og gras og gir inntrykk av å være gammel.
Tuft, russisk. Kulturminne I:Bare S-delen av tufta gjenstår, dvs. en voll ca. 500 ØV - 150 NS. Opprinnelig har tufta muligens vært 1000 NS. Denne er spadd vekk p.g.a. senere virksomhet - senest 1976 da met. stasjonens hytte ble oppført. Eldre tømmer ligger fremdeles i bakken. Mødding med bl.a. mye sjøfuglbein nedfor tufta mot strandbrinken, samt rester av rød teglstein. Kulturminne II:På selve brinken mellom tuft og hav, rester av et senere anlegg med tømmerstokker lagt i bakken som forsterkning for et ant. kaianlegg. Utplanering innenfor stokkene (tatt deler av møddingen) 1100 NS - 300 ØV. Registrering 1997: G.Olsen & F. Kvalø 11.08.97 1: Tuft på brink innenfor Lognvika vis à vis innerste holme, i frodig skrent ca 10m.o.h. 20 m fra sjøen. Deler av tufta ligger nå under en moderne velferdshytte (såkalt A-hytte etter konstruksjonsformen). Samme som K1 fra forrige reg. 2: Tuft. Mellom det planerte området innenfor rampen og baksiden (øst-fasaden) av A-hytten er det en klar struiktur SV-NØ med avstand 5,4m mellom de ca 10cm høye veggvollene. I SØ og NV er strukturen diffus med estimert lengde ca 5m. I N skjærer den litt inn i SØ-kant av russemøddingen. Samme som K2 i forrige reg. 3: Rampe for utskipningsanlegg. På selve brinken mellom tuft 1 og sjøen, rester av et senere anlegg med tømmerstokker lagt i bakken som rampe for et antatt utskipnings/kaianlegg. Utplanering innenfor stokkene (tatt deler av møddingen) 1100NS - 300ØV. 4 og 5: Leirplass. På avsats S for Russeelva. To tydelige teltringer kan observeres. Teltringen lengst Ø kranser et lite område med skjørbrent stein, men uten synlig kull. Diameter på teltringen ca 5m og antatt ildsted 1m. Selve ringen er markert med 6 naturstein. Teltringen lengst V har ikke antydning til ildsted. Diameter er ca 6 m, sirkelen markert med 20 naturstein. Mellom de to teltringene ligger det et par stokker; noen pinner er satt i bakken. Se for øvrig reg. rapport Rossnes 1997:28-30 for ytterligere info.
Grav m/varde. Graven ligger på oddens høyeste punkt, med en ca 70 cm høy tørrmurt steinvarde i SØ-hjørnet. Ca 180 ØV - 60 NS. TIDLIGERE REGISTERING 1985: D20-004 Norskehamna, Bjørnøya Rossnes 20.08.85 Bilde S/H: GR 85/12, 21-24 Grav m/varde. På nesset som skiller russehamna fra Norskehamna vis à vis den sørligste av Steinkjærholmene ca. 30 m.o.h. x30 m innenfor strandbrink. Rygg av klippe som styrter loddrett i havet. Grasvekst på S-sida av gravhaugen. Grava ligger på høyeste punkt på neset, men er ca. 70 m høy tørrmurt steinvarde i SØ- hjørnet. Ca. 180 ØV - 60 NS.
Tuft. Syllstein/tørrmurt grunnmur Ø-V 400, N-S 400. 5m Ø for tufta ligger en steinmur Ø-v 300, N-S 300. 4m NØ for denne er det murt opp et par større stein som en slags lèvegg eller skjul.
Grav. Steinsetting/fotkjede rundt kistekanten, mindre fordypning langs midtpartiet. Orientering Ø-V. Ingen spor etter kors. Grava er vanskelig å oppdage.
Bygninger. I bunnen av Herwighamna ligger to bygninger -Hammerfesthytta fra 1822 og Tobiesens hus fra 1865. Tobiesenhuset oppført i kamlaft i 1,5 etg. med saltak orientert S-N; mønehøyde rundt 5m, bredde Ø-V 5,95m. Størsteparten av bygningen er revet, det står igjen 2,5 av nordre del. Høyde på veggliv 3,2m. Sekundært åstak. Tømmermanspanel på østfasade og deler av nordfasade. Nordfasaden mangler paneling der det har vært et mellombygg mellom Tobiesebuset og Hammerfesthuset. Tørrmurt syllstein/laftestein. Hammerfesthuset oppført i krysslaft i en etsje med åpen himling og skråtak, orientert N-S omkrets Ø-V 415 x N-S 605. Mønehøyde 3,35m. Vegghøyde 2,25m. Inngangsdør midt på N-fasade, høyde 1,4m. Antagelig mange sekundære bygningsdetaljer, bl.a sterkkfosker på veggene, samt lengde og tverrstiver i takkonsruksjonen, dør og vindu iS-fasade m.m. En del inskripsjoner på ytterveggene. S-fasade: Mack 1860, V-fasade IOSM 1866, samt nummerering av stokkene med romertall I-VIII. En damplokomobil står plassert ved veien langs havnen, vis à vis (N) for Hammerfesthuset. Tidligere registrering: Trulsen, P.K. Reymert 05.07.77 Foto S/H: A2126 nr. 4 til 11 Slide: 77/33 nr 12-17 Fangsthytte, Hammerfesthytta. Flat grusslette, litt gress og mosebevokst svakt hellende mot N og V. Hytta er rektangulær, 6,20 m 1., 4,30 m br., og ligger i lengderetning NØ-SV. Langveggenes høyde ca. 1,80 m (fra bakken), høyde til møner ca. 3,50m. Takflatene er 6,20m X 2,50m. Hytta er bygget i laftet tømmer, langveggene har 12 stokker, S og N-veggen 11 i full lengdeog 6 i røstet. Stokkene er av varierende i dimensjon, ca. 16 cm bred og 15-22 cm høy. Laftene er rettvinklet, 3 stokkenes overkant er konveks, underkant konkav, mose er brukt til tettestry. Hytta har et firkantet vindu ca. 20 X 20 cm i hvert røst, og en dør i S-veggen. Hytta er rødmalt med tjærepapp på taket. Bjørnøya
Reisverk med pulttak, 2,0 m x 2,5 m, vindu og ytterdør mot sjøen i N.
Oppført i 1927-28 av Edvin Bjørnsvik, ansatt i SNSK. Skal ha tilhørt Hilmar Nøis. Brant 1978.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)