Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ruin nr.23 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) måler i grunnflate 7,5X6,5 meter og er orientert i N retning. Bygget har vært oppført i trevirke, men er tydelig helt nedbrent. I N-V ligger restene etter en syllstokk, mens mot sør og nord er deler av isolasjonskasse synlig. Flettverk og murpuss antyder at bygningen har vært pusset, og vindusrammer med jerngitter ligger i tuften.
Ruin nr.25 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) måler i grunnflate 10X7,7 meter og er orientert i N-S retning. Bygget har vært oppført i trevirke, men er tydelig helt nedbrent. Murpuss antyder at bygningen har vært pusset, og det står to senger sør i ruinen. Ellers er det påfallende mye naturstein og teglstein i tuften. I og rundt tuften ligger det slengt en del søppel og skrot som rustne spiker, tønnebånd, mørtel og murstein. Det ligger også to jernovner nord for tufta. Funksjon er ukjent.
Anneksjonsskilt med stolpe i vinkeljern og jernplate med russisk tekst på toppen. Skiltet er rustent og selve platen måler 0,54X0,27 meter, total høyde er 1,33 meter.
Radiomasten i Coles Bay, bygget i jernrør med to sett barduneringer. Et fra toppen og et fra midten av masten og ned i bakken. Fra Toppen av masten går det ledning til bygning nr.6 og 7. Radiomasten er i Stormbringers rapport 2000 benevnt som R8 (ruin nr.8)
Ruin nr.15 (for detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) måler 12X10 meter og er orientert i Ø-V retning, haugen er 1,5 meter høy. Det er i realiteten ikke snakk om noen ruin av bygningsmessig karakter, men heller kanskje en søppelhaug som fortoner seg som en "tuft" i terrenget. Selv om rester av betong og sagflis kan skimtes i haugen utgjøres de vesentlige delene av mørk humuslignende, organisk jord med innhold av dyrebein. Formen på haugen er uregelmessig og kan kanskje med rette bære betegnelsen mødding. Det er verdt å merke seg at hele dette området er meget frodig, som om det har vært gjødslet. Dette styrker antagelsen om at dette tuftkomplekset må ha inneholdt bygninger for husdyr. Ettersom Starkov aviste denne påstanden må husdyrholdet i så fall skrive seg fra før krigen - den tidsepoken vet vi svært lite om når det gjelder sosial organisering av Coles Bay.
Ruin nr.14 (For detaljert beskrivelse og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Favner et område på 65X50 meter orientert i Ø-V retning. Rester etter vegger, stolper og konstruksjoner i trevirke er synlig på overflaten, men området er til dels gjengrodd. Det er mulig å se rester etter minst to bygninger, men det er vanskelig å rekonstruere sammenhengene. En av bygningene har stolpekonstruksjon kledt med panel. Bygningene er også utstyrt med ramper slik ruin nr. 13 er, og i / ved den ene av disse rampene ligger det en masse fuglefjær. Det kan være at tuften er rester etter en hønsegård eller annet hus tiknyttet husdyrhold. Tre store bryggepanner ligger slengt midt i området, mulig deler av denne tuftkonsentrasjonen har vært bryggerhus ?
Ruin nr.16 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler 42X8,5 meter og er orientert i Ø-V retning. Bygget har stått på pillarer av tømmer. Disse er satt opp i fem rekker, og de aller fleste viser tegn til å være brent. Midt i tuften ligger også rester etter et plankegulv, også dette har vært brent. Det er på det rene at bygningen har hatt bordkledning, men ingen spor av innvendig romindeling kan påvises.
Ruin nr.17 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Måler 5,5X2,5 meter og er orientert i Ø-V retning. Hytten har oprinnelig vært satt opp i reisverk av tømmer med liggende panel, og veggene har vært isolert med slagg / kull. Deler av et plankegulv er synlig langs vestveggen, men ingen romindeling.
Ruin nr.18 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Er i realiteten en slags rampe som er sterkt overgrodd. Konstruksjonen er delt i to hvorav en tømmerkonstruksjon utgjør nordenden, og selve rampen i sør er plank. Hele tuftens lengde er 12,5 meter, mens bredden bare er 1,1 meter. Funksjon er ukjent, men rampen må sees i sammenheng med den konsentrasjonen av andre tufter og ruiner som ligger her. Kanskje dette er rester etter den oprinnelige bygningsmassen fra før krigen?
Ruin nr. 19 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Har en grunnflate som måler 10X9,5 meter og er orientert i N-Ø retning. Bygget har stått på pillarer, en del av disse er fremdeles synlige ellers oppført i tømmer. Rester etter flettverk og murpuss i ruinen angir at bygget har vært pusset. I / ved ruinen ligger tre vindusrammer som har tilhørt bygget, disse har gitter i jern. Svimerker i deler av treverket indikerer brann.