Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ruin nr.20 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) måler i grunnflate 7X7 meter. Bygningen har vært oppført i tre, og det finnes spor etter flettverk så det er rimelig å anta at hvertfall en vegg har vært pusset. Ellers er bygget brent ned til grunnen. Det er mulig å se at inngangspartiet har ligget mot nord, likeledes at bygget har hatt golvlunner (5 stk.).
Ruin nr.21 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnflate 12X9 meter og er orientert i N-S retning. Bygningen har vært oppført i trevirke og deler av syllstokken er synlig i vest og sørvegg. I S-V hjørne av tuften er det rester etter et ildsted som har vært oppmurt i gul teglstein. Det ligger slengt rester etter tre vinduer i / ved bygningen, samt deler av en dør utenfor sørveggen.
Ruin nr.9 (For detaljert beskrivelse og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Er egentlig 45 armerte betongfundamenter. Tre rekker med 15 fundamenter i hver rekke dekker et område på 42X13 meter, orientert i N-S retning. En del forvridde rester av armeringsjern ligger i tilknytning til fundamentene. Det er vanskelig å angi funksjon eller hva slags bygg dette har vært.
Ruin nr.26 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) måler i grunnflate 4X3 meter og er orientert i SV-NØ retning. Ruinen gir et "kasseaktig" intrykk, det har vært benyttet stående bordkledning i SV og SØ vegg - deler av denne er fremdeles synlig. I SV hjørnet av bygget står det en liten jernovn, ellers er bygningen tydelig nedbrent. Det er vanskelig å definere funksjon på en bygning som ligger alene midt ute i myra, men en plausibel tolkning er at den er satt opp i forbindelse med anleggsarbeidene i Coles Bay.
Ruin nr. 10 (for detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Måler 10,5X7,5 meter og er orientert i Ø-V retning. Hustuften består vesentlig av sammenrast tømmer, men rester av puss og flettverk indikerer at bygningen har vært pusset. Teglstein antyder ildsted, mens blikkplater antyder at taket har vært tekket med falsede plater. Samtlige stokker og materialer bærer preg av ild, bygningen har vært brannherjet.
Ruin nr. 11 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Ruinen består i realiteten av 45 armerte betongfundamenter i et område som dekker 42X13 meter. Fundamentene er støpt i tre rekker a 15 stykker med N-S orientering lik ruin nr.9. Ruin nr.11 har i tillegg rester av et betongdekke over pillarene. Funksjon er ukjent.
Ruin nr.7 (For detaljert beskrivelse og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler 49X13 meter og er orientert i N-S retning. Bygget har stått på pillarer og har hatt vegger isolert med sagflis. Det har trolig vært 6 rekker a 17 stolper i bæringen av bygningen. Disse står stort sett opp av grunnen og antyder byggets beliggenhet. Det er en del treflis i og rundt bygget, men funksjon er vanskelig å fastslå.
Ruin nr.12 (For detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) Består egentlig av to fundamenter eller syllstokker i laft med to omfar. Disse måler hhv. 7,6X7,7 meter og 8X7,8 meter. Det er vanskelig å fastslå funksjon.
Ruin nr. 13 (for detaljert beskrivelse og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 40X10 meter og er orientert i N-S retning. Bygningen har hatt en innkjøringsrampe i hver ende, og krypkjeller står fremdeles i hele husets flate. Denne er kledt med stående tømmermannspanel og isolasjonskasse. Langs den vestlige veggen er det synlig rester etter to ildsteder. Det som ligger midt på veggen har rester etter gul teglstein, mens det ildstedet som ligger i S-V hjørne er bygget opp av rød teglstein. Utkjøringsrampen i sørenden er lagt på en voll hvor store mengder sagflis er deponert. Det er vanskelig å fastslå om andre former for avfall finnes i denne haugen uten å grave i den, men den kan uansett gi indikasjoner på byggets oprinnelse. Enten er dette restene etter et sagbruk / snekkerverksted, eller så har dette vært en låve for husdyr.