Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kirkegård oppe i bakken på en flat slette halvveis oppover. 17 graver orientert med hodeenden mot vest. En dobbelgrav. Bare 2 graver med navn på gravsteinen, samt bilde:1930-1960 og 1907-1959. Blåmalt gjerde rundt. Gravene ligger i en rad med utsikt over Coleselvdalen.
Bygning nr.1 (se vedlagt kart og detaljert tilstandsrapport i Stormbringers rapport 2000). Måler i grunnplan: 32,3X27 meter, og er orientert i N-S retning. Bygningen har flere etasjer og halvplan (bla. I kjelehallen). Bygget er primært oppført i puss på betongblokk med tak i armert betong. Generell tilstand på bygget er god, men det finnes svært få hele glassruter. De aller fleste dørene utvendig har karm og dørblad. Bygget har hatt funksjon som fyrhus/kraftstasjon. Dennes primære oppgave har vært strømforsyning til jernbanen mellom Coles Bay og Grumant.
Bygning nr.2 (for detaljer se tilstandsrapport og kart i Stormbringers rapport 2000). Måler 23,4X10,5 meter og er orientert i N-S retning. Bygget er oppført i et plan med tekniske innstallasjoner under grunnplanet. Byggets funksjon må sees i sammenheng med bygg nr.3 som har til oppgave å transportere kull ned til lastekaien. Bygning nr. 2 er den plassen kullvognene som kom på skinnegang, ble tømt i en slukt i gulvet. Herfra gikk kullet videre under bakken, opp i et transportbånd og inn i byggning nr.3. Tilstanden på bygningen er meget dårlig. Den er uten tak og delvis vegger, ingen av vinduene eller dørene sitter i bygningen. Bygget er opprinnelig støpt i armert betong uten puss, men rester etter en forkullet kledning tyder på at bygget har vært forblendet - hvertfall innvendig.
Bygning nr.3 (for detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000). Måler: 10,4X6,2 meter og er orientert i N-S retning. Bygget er oppført i to plan, hvorav det underste er en kjeller med ståhøyde. Bygningen er oppført i puss på flettverk, spikret i i tømret kasse etter "fjøslaftmetoden". Taket er meget solid bygget, her ligger det massive bjelker med dimmensjonen 8X8" kant i kant. Bygget er i generellt god stand til tross for at både dører og vinduer mangler (vinduene i kjellerplan er spikret igjen). Samlebåndet fra bygning nr. 2 kommer opp i østveggens 2. Etasje. Et hull i vestveggen indikerer hvor transportbåndet har gått, gjennom hullet kan man følge fundamentene til transportbåndet i en rett linje ned til kaianlegget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft, rester av en norsk fangststasjon. Lokaliteten ligger på østsiden av De Geerdalens munning, ca. 400 m fra sjøen, 10 m øst for De Geerelvas østligste elveleie på elvesletten 30 m nord for kanten av Botnheias fjellfot.
Jordgamme med hvelvet avsagd båt som tak og øvre del. Antagelig bygget i 1911. Petter Paulsen skriver at de ser en gammel ubrukelig båt som ligger der og noe senere skriver han at de bygger en liten hytte der til bruk i revefangsten. Fra de tidligste overvintringer i Sassen. Muligens fra Peder Nilsen Furfjords m.fl. overvintring 1900-01 med hovedstasjon i den nå utgraste tuft etter Nisjahuset ved Fredheim. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft etter norsk fangststasjon. Oval omkrets, ytre mål 5.2 m NS og 3.9 m ØV. Indre mål 3.3 m NS og 1.75 m ØV. Torvvoller med tykkelse 1 m. Rester av 0.7 m høye vertikale veggbord stukket ned i bakken på innsiden av vollen. En 0.8 m høy beitski er bevart ved inngangen i nord. Tuften er kalt "Båthytta" siden den opprinnelig hadde en hvelvet småbåt som tak.
Tuft, norsk fangststasjon. Bred torvvoll på tre sider (V, N og Ø) rundt rektangulær grunnflate. Rester etter noe trevirke og never inne i tufta. Ytre mål:770 NNV/800 SSØ Indre mål:530 NNV/290 SSØ Stasjonen har sannsynligvis vært oppført i reisverks-konstruksjon med panel - kledd med never og torviling.
Lengst i ØNØ, i kanten av bergskjæret: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein, bevokst med gress. Urørt? D 8m, h 0,3m. 3m VSV for 1: 2. Rundhaug. Som 1. D 12m, h 0,5m. 7m SV for 2: 3. Rundhaug. Som 1. D 8m, h 0,5m.
TUFT - gruvedrift ?. "Trolig etter gruvedrift. En del større stolper i bakken (fundamentspæler ?). Selve bygningen synes å ha vært laget av 2 panellag fyllt imellom med jord og grus. Mange lysegule murstein, litt glass, jern og trebiter. Tufter måler ca 28 x 7 m. ""Pælene"" står på vestsiden, oven- og nedenfor. Ingen rester etter vegg å se ved pælene. Hovedhuset muligens i tre deler, nå fyllt med gress. En del brann- merker på stokkene. Kullrester omkring. "
BYGNINGER - gruvedrift (1919-26, 1931-). Ble bare observert fra sjøen. 5 større hus og 1 lite hus samt flere tufter. Russere var i gang med opprydding i tuftene. Det minste huset trolig det eneste nå i bruk. En stor oransje hammer-og-sigd ovenfor brinken. Kirkegård bak bebyggelsen på østsiden. I fjellsiden ses en del rester etter gruvedriften, f.eks en lang trapp på østsiden av bebyggelsen som går oppover fjellsiden - den nederste del er nå vasket bort. Ser temmelig uryddig ut i hele området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys i firkant, ca. 10 små flate heller som dekker 1 m øst/vest og 0.5 m nord/sør i mosen. Fire l"" pinner står ca 0.30 m over bakken i en firkant rundt med ca 3 m mellom pinnene. Disse gjør graven lett synlig. To gamle hermetikkbokser lå like ved. Kan være hundegrav.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, ca. 0.5 x 1 m. Dekket av 10 flate heller og med pinner rundt. Kan være hundegrav.