Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokalitet, Skårøya lok 3. Registrert 20/7 1990 av Snorre Bjerck, Terje Wenaas og Kristine Johansen. Beskrivelse: Det undersøkte området består av en stor flate og to skråninnger i V og N som heller ned mot flaten. I Ø ligger en høy kolle som ved høyere vannstand har vært en øy. Det flate området ligger lavt, ca 5-8 moh. Her har det vært dyrket mark på en tidligere myr. Torvtykkelsen er 80-90 cm. Begge skråningene går opp mot 20 moh. Deler av disse synes å ha vært slåtteeng eller dyrket mark, men da svært grunt pløyd. Her er undergrunnen steinrik, med tynt jordsmonn over steinene som er blandet med grus. Området har godt ly da det er omgitt av bergkoller eller rygger i alle kanter. Boflaten er fin. Området ble delt inn i tre deler der ett prøvestikk ble tatt i hver del (se skisse). Utsikten har vært begrenset. Det ble tatt ett prøvestikk på flaten og ett i hver skråning. Bare prøvestikket i den N-lige skråningen ga funn av slåtte steinartefakter. Her var det ca 25 cm torv/humus over grus/stein. Vurdering: I området ligger en steinalderlokalitet som etter all sannsynlig er begrenset til skråningen i N. Senere tids inngrep synes å ha forårsaket liten skade på fornminnet.
Kvartsbrudd, Skårøya lok 4. Registrert ved Terje Wenaas og Sæbjørg w. Nordeide 01.08.90. En åre med usedvanlig god kvartskvalitet stikker opp, og er synlig i terrenget i en lengde på ca.3,6m, bredde på ca.1,6m (fig.1). I et område litt nord for midten var det tydelig tatt ut masse. Et prøvestikk i forventede avfallsmasser viste store mengder kvarts under ca.3Ocm torv og humus. Avfailet bestod av kvarts av ulike typer kvalitet, men i hovedsak kvarts av bra type. En dårlig kvartstype som fantes i berget på begge sider, var knapt representert i disse massene. Forsøk viste at kvartsen lot seg fint bearbeide til avslag. Den beste kvaliteten lar seg heller ikke brekke, selv ved tynne avslag. Avfallsmassene inneholdt også noen avslag, noe som antyder at lokaliteten er brukt som råstoffkilde i steinbrukende tid.
Steinalderlokalitet, Skårøya lok 1, vestre del. I den V¿lige delen ble det også funnet flintavslag i veggraften. Her er en større flate som går Ø-V med godt ly i S og SV men er svært åpen mot N. Fin, flat boflate. På V og S¿ siden av den gamle veien som går gjennom området, er det gammel åkermark. På N¿siden er det urørt område, med mange blotninger i det grune jordsmonnet. Her er det flere svaberg i dagen. Ett prøvestikk ble tatt på N-siden og ett på S-siden av veien. Ingen av prøvestikkene var funnførende.
Steinalderlokalitet Grønnvika. Registrert 1/8 1990 ved Terje Wenaas og Sæbjørg W. Nordeide. Ifølge en informant i Kvalen ble det for lenge siden funnet en ¿steinalderøks av flint på en bergflate i Grønnvika¿. øksen ble ¿senere stjålet av byfolk¿. Et prøvestikk i det aktuelle området gav et avslag av kvarts. Massene ble ikke soldet, og ble lagt tilbake på plass.
I SSØ-vendt skråning i skogen: Rundaktig tjæremile. Lett synlig. Markert med voll. Vollen er noe utydelig i NV-V-SV kant. Noe stein i vollen. Svak avlang forsenkning i milen, dybde 0,4-0,5m. Avlang sjakt for uttapping i SSV-kant. Oppmurt steinkant inn til mila. Sjaktens mål: l ca 1,5m, br ca 1m. Skråner med terrenget. Dybde innerst ved mila ca 0,5m. Stort furutre i steinmuren i SSV-kant. Mose og lyng i bunnen. Tjæremile d 3-3,5m. Kull ble funnet ved prøvestikk. Påvist av Aksel Kristensen.
H26: Steinalderboplass i utvasket sandstrand. Stranda blir brattere straks V for loaliteten. Avslag av kvartsitt plukket opp i utvaskingssonen, helt oppe under lyngdekket (T 22159). En samling kokstein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 5: Steinalderlokalitet på høyt nes mellom to loker i elva fra Håsjøen til Rambergsjøen. Funn av kvartsittavslag i veiskjæring innen et område på 5 x 3 m (T 20427. Senere registrert sept.1991 av A. Stalsberg som Håsjøen 29 (T 22205).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 5: Steinalderlokalitet på høyt nes mellom to loker i elva fra Håsjøen til Rambergsjøen. Funn av kvartsittavslag i veiskjæring innen et område på 5 x 3 m (T 20427). Senere registrert sept.1991 av A. Stalsberg som Håsjøen 29 (T 22205).
H21: Steinalderbplass på utvasket sandstrand av flatt furu og lyngkledd nes. Få kvartsittavslag plukket opp i et område på 5x25 m, mellom vannkant og lyngdekket (T 22154). I Ø er et ildsted/samling skjørbrent stein. Boplassen fortsetter innover på neset.
Beskrivelse fra lokalitet:
L4: Steinalderlokalitet på utvasket strand, fra vannlinjen til ca. 5 m fra og 0,5 m over vannlinjen. Funn av artefakter i område på minst 5 x 10 m, samt fragment av skjørbrent stein (T 20426). Senere registrert av A. Stalsberg i sept.1991 som Håsjøen 27 (T 22206).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
L4: Steinalderlokalitet på utvasket strand, fra vannlinjen til ca. 5 m fra og 0,5 m over vannlinjen. Funn av artefakter i område på minst 5 x 10 m, samt fragment av skjørbrent stein (T 20426, T 22206). Senere registrert av A. Stalsberg i sept.1991 som Håsjøen 27.