Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kokeri (fundament/ildsted for spekk- koking). Kokeriet ligger på erosjonsrestens N-Ø-ende som også er det høyeste partiet. Kokeriet er et rektangel på ca. 5m (Ø-V)x3m(N-S). Det går fra ca. midt på erosjonsresten (i bredde) og mot Ø i skråningen. Kokeriet består av en rekke stein som ligger i en rad med varierende avstand. Steinene er svartbrente og midt i kokeriet er det en samling svartbrent stein og noen gule tegelstein. Steinen må være brakt til erosjonsresten. På erosjonsrestens S-ende ligger det hvalbein.
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Det er spor etter kokeri tre steder på erosjons-resten. 1) Ca. 10 m fra N-enden på Ø-siden er det et område med spor etter ild. 2) Ca. midt på erosjonsresten på Ø-siden er det spor etter ild og en samling stein større enn den størrelsen som er naturlig der. 3) Ca. 10 m fra S-enden er det et kokeri delvis i tørrmur av stein som er tilført. Mot V er det en mur i opptik 75cm høyde og også her er det spor etter bruk av ild. S for dette kokeriet er det en skråning ned til et litt lavere parti av erosjonsresten og i skråningen er det også tilført stein og gul murstein. Utgraving foretatt i 1993. Se rapporter
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Kokeriet er en tilnærmet rund flate 4, 4 m ØV og 5, 5 m NS bestående av stein fra 10-20 cm tverrmål og med tett vegetasjon. I rundingen er det også kullrester og svartbrent stein. Fra kokeriet og mot SØ går et parti med vegetasjon.
Kokerier (fundament/ildsted for spekkoking) De to kokeriene ligger på en oppbygning av grus. Opp-bygningen er oval i lengderetning ØV, lengde ca. 13 m, bredden midt på ca. 5 m. Oppbygningen er oppimot 75 cm på det høyeste og skråner meget slakt mot V,N og Ø, i S en brattere kant ca. 50 cm høy. De to kokeriene er ovale steinvoller med en fordypning inni. De ligger parallelle i rett vinkel på oppbygningens lengderetning med åpning mot sjøen i N. Avstanden mellom dem målt utenfor ytterveggene er ca. 2 m. Steinvollene er 40-45 cm brede og opptil 50 cm på det høyeste. Kokeriene er ca. 1 m brede innvendig. Det V-lige er ca. 3,30 m og det Ø-lige ca. 2,80, innvendige mål. Konturene er uklare og målene må sees utfra dette. Inni og foran den V-lige er det vegetasjon. Den søndre halvdel av oppbygningen er også bevokst. Inntil midten på oppbygningens bakside kommer et tørt bekkefar med noe vegetasjon i. Det er ca. 30 cm bredt og like dypt på det dypeste. RAPPORT FRA RUNDTUR 1998 Hvalfangstanlegg Kort befaring på stedet. Området er registrert av Tromsø museum. De russiske anleggene like ved er utgravd av Jasinski m.fl. Usikker på hva som er registrert på stedet. På lokaliteten finnes det tydelige vollstrukturer, liknende dem som er observert på hvalfangstanlegg på Renardodden, Midterhuken og Lægerneset. Dette er muliugens teltfundamanter.
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Ca. 2 m Ø for røysa til Grav C13-025 er det et område i skråningen på ca. 1,5 m i diam. med spor etter et kokeri. Svartbrent stein og størknet spekk. De store steinene er fjernet antagelig til bruk i røysa C13-025.
Kokeri (fundament/ildsted for spekkoking). Lengere V fra Russetuft C13-026 i erosjonsresten er det også rester av et kokeri, svart brent stein. Steinene er brakt til, da selve erosjonsresten er av grus. Sannsynligvis ovn 3 fra utgravinger 1991 av Roger Jørgensen
To hustufter. De to tuftene ligger tett ved hverandre, se oversiktsskissen, og har deler av syllstokk-omfaret bevart. Den Ø-lige tufta har syll på 3 sider, men ikke på SØ. Tufta er kvadratisk med sider på 4,4 m. Stokkene er laftet i hjørnene og er ca. 15x15 cm i tv.mål. I N-hjørnet er det en del større steiner og noe rød tegelstein. NØ for tufta, i rett linje ved NV-veggen og ca. 60 cm fra denne ligger en 2,3 m lang stokk av sylltypen. Syllstokkene ligger tildels nede i grusen. Tett mot V ligger den andre tufa. Her er mindre av sylla bevart, men den er større ca. 7 m NØ-SV og 5,30 m NV-SØ. Hele NV sylla synes bevart, mens bare de NV-ligste 4 m av NØ sylla sees over og anes i grusen. I S-hjørnet er det en 1,6 m lang del av SØ-sylla. Stokkene er ca. 20x20 cm i tverrmål og det er laftehakk i N og S-hjørnet. Inne i tufta er det 3 stolpestubber, og stein fundament for selvskudd (se tegning).
Russetuft. To syllstokker ca. 5,40 m lange og 15 cm i firkant. Stokkene ligger i retning NV-SØ i en avstand av ca. 5,40 m fra hverandre. Stokkene rett laftehakk med laftehoder på ca. 20 cm. NØ-stokken har et 70 cm langt nedhakk midt på (døråpning?). "Innvendig" har begge stokker stolpestubber som står opp i samme dimensjon som stokkene. Inne i tufta står det også opp stolpe-stubber, og det ligger tre biter spredt der. Inne, som utenfor, er det meget sparsomt med vegetasjon.
Rester av russetuft. Steiner og trestolper. Ca. 10 stein større enn vanlig i strandterrassen fra 15-20 cm i tverrmål innenfor en omkrets med diam. ca. 1,2 m. To stubber av trestolper, en firkantet lengst i S 13x20 cm og 16 cm høy. Den andre i N buet ca. 25 cm og 24 cm høy. I NØ-delen av om-rådet er det noe vegetasjon.
To steinringer (grav og korsfundament). Den største steinringen er oval ca. 2,10 m lang og 1,4 mbred utvendige mål. Ringen er 20-30 cm bred og opptil 10 cm høy. Den består av større sten enn det er naturlig på terrassen. I S-Ø og N-Ø er det litt knust rød murstein i ringen. Inni ringen er det grus som ellers på terrassen. Den minste steinringen er tilnærmet sirkelrund med utvendig diam. ca. 1,2 m. Ringen er ca. 20 cm bred og ca. 5 cm høy, unntatt i N der det er noen store steiner opptil 20-30 cm høy. Midt i ringen står en trestolpe ca. 60 cm høy og tilnærmet halvrund diam. ca. 10 cm.