Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinvarde og hesteskoforma steinsetting. Steinvarde (K1): Består av kampestore steiner som er lavbevokste. Tilnærma firkantet ca. (1 x 1) m. Høyde= 90 cm. Hesteskorforma steinsetting (K2): Ligger 1 m SV for K1. Består av flate heller, har steinsatt ""golv"" inni. Utvendige mål: (160 x 140) cm. Høyde er max. 65 cm. "
2 russetufter (totalt utgravd). Her lå tidligere 2 russetufter. Disse var totalt utgravd ved befaringen. Pent etterarbeid. Starkov foretok utgravinger i 1991
Stor dynge med bygningsrester fra hovedbygningen fra 1933. Dyngen ligger i en liten skråpning ca 20 meter sør for Gammelstasjonen. dyngen inneholder mye teglstein og sement, metallbeslag inventarrester i metall som kokekar og bestikk. Dyngen er delvis overgrodd.
Sammenrast trekonstruksjon i et våtområde like syd for stasjonsområdet. Konstruksjonen står i en svakt markert grop i terrenget 1 x 1,5 meter. Den består av flere trebjelker som stikker opp av gropen. Treverket er godt forvitret og mosegrodd. Det er vanskelig å tolke konstruksjonen, men en mulig funksjon kan være kjøleskap på sommerstid, hvor maten ble oppbevart i det kalde vannet som siver inn i gropen. En annen mulighet er et forsøk på å lage en brønn.
Fundament etter hovedstasjonen fra 1933. Fundamentet består av 64 peler av tømmer som stikker 5-15 cm over bakken. Pelene ble gjenbruk ved oppbyggingen av ny hovedstasjon i 1946 (i dag kalt Gammelstasjonen) og er bevart under denne.
Opprinnelig hovedstasjon fra 1933 var svært lik Gammelstasjonen, men med noe spissere takvinkel.
Bombe-/granatkrater fra slagskipet Tirpitz' angrep på Isfjord radio 8. september 1943. Ett av to kratere. Begge kratere fremsto tidligere som tydelige vannfylte dammer, men pga mindre permafrost blir vannet i mindre grad liggende nå, og vegetasjon vokser innover.
Bombe-/granatkrater fra slagskipet Tirpitz' angrep på Isfjord radio 8. september 1943. Ett av to kratere. Begge kratere fremsto tidligere som tydelige vannfylte dammer, men pga mindre permafrost blir vannet i mindre grad liggende nå, og vegetasjon vokser innover.
Rester etter båthus med slipp bygget i 1933. bygningsrestene er synlig som sammenmurt rød teglstein som går inn under dagen trapp og tilstøtende støttemur. Det er ligger enkelte røde teglstein i fyllmassene på innsiden av støttemuren.
Man har brukt kranen, id 93240-9, til å heise båtene opp på båtslippen hvor de kunne slepes inn i båthuset.
Fundament for flaggstang i betong fra den første stasjonen i 1933. Ny flaggstang satt opp på gammelt fundament i 1946 (kanskje byttet flere ganger etter det). Betongfundamentet er gjenbrukt, men Stålfoten virker nyere.
Ved dagens situasjon virker betongfundamentet å være utbedret og at et nyere hvitmalt galvanisert metallstativ er montert. Selve flaggstangen er i hvitmalt galvanisert stål. Ut ifra slitasjen og kvaliteten på stativet og stangen, samt stativets konstruksjon og innfestning, synes disse å være like gamle.
Det er derfor kun trolig selve betongfundamentet som er fra 1933
Gammelt veifar mellom stasjonsbygningen og fyret. Den synlige delen av veien er 200 meter lang og om lag 2 meter bred og er orientert NV-SØ. Veien er ikke i bruk og er synlig som en svak markering i terrenget med hjulspor i SØ og en svak utplanering i NV.