Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gnålodden har navnet sitt etter Gnålberget. Under dette fantastiske fuglefjellet, Gnålberget, som om sommeren yrer av liv og leven, ligger en gammel fangsthytte som ifølge Ole Blomli ble bygd av Kjellmo og Wallum. Hytta var, etter opplysninger fra kaptein Hermansen, i bra stand sommeren 1935, og inne i hytta lå proviant som tilhørte Anders Sæterdal fra Rana. Sæterdal var fangstmann på Svalbard i mange år og brukte hytta i Hyttvika, nord for Hornsunds munning, som hovedstasjon sammen med sin kjente fangstmannskone Wanny Woldstad. Hytta på Gnålodden tjente som bistasjon.
Hyttevika, nord for Hornsund. Fangsthytte. Hovedstasjon. Rett sørøst for hytta ligger en tuft av stein, trolig rester av et uthus. I området er flere små røyser, den ene med påle. Dette kan ha vært fundament for isbjørnåte. Jøtul komfyr, god. 16.01.94 1982:Vedlikeholdsarbeider nødvndig. 17.06.96 Hytta er ok, litt rå/fuktig innvendig. 18.08.98 Ny takpapp lagt på deler av taket. Det var 18.08.98 lagret flere containere etter en polsk eksp.
Graver (2). Ytterst på brinken mot sundet: Rund røys, d. 1,5m, h. 0,4m. To kraftige steiner i toppen. Usikkert om dette er en grav. 5m lenger mot SØ: Røys, ca 2 x 1,5m, orientert N-S. Kiste synlig i midten, 1,9 x 0,55m.
Fangsthytte, hovedstasjon, norsk. "Hytta oppført i reisverk med pot-tak skrånende mot Ø. Hoved mål:742 + (128 utbygg) NS. 330 + (117 inngang) ØV. Høyde V fasade:249. Høyde 5 fasade utbygg: 216. " O": 200. " V " Inngang forkant: 234. Høyde døråpn.:156 X 59 Taktro av kantlagte bord lagt parallelt med lengderetninga av hytta. Hytta besto opprinnelig av oppholdsrom og forgang (nordre del). Bislag og proviant-lager i sør er senere påbygning- er. Nordre del har innvendig faspanel i vegger og himling (vertikalt i vegger, lengderetning i tak). Oppr. forgang ble avdelt med sovealkove i Ø for Hermann Ritters kone Christiane i 1934. Faspanel i himling. " RAPPORT FRA RUNDTUR 1998:4.9.98 Gråhuken. Inspeksjon av hytta “Kap Hvile fra 1928-29. (H. Nøis). Hytta fuktig, ellers alt bra.
Uthus mellom hytta og sjøen, laftet nederst og bindingsverk øverst. Reist av Marit Karlsen Brandal og Steinulf Smith-Meyer under deres overvintring i 1982-83
Fangsthytte, tuft. Tuft orientert:N 17 Hovedmål:Indre del av vollene 1.640 cm, 3.290 cm Vollbredde 2 m Alle fire sider Hellelegging i søndre del av tufta, i ca. 200 cm's lengde, med inngang i tuftas SV-hjørne (dvs. bislag i tuftas S-del).
Usikker kartfesting - antar kulturminnet ligger lenger nord.
Trigonometrisk punkt/varde. Varde i tørrmurt stein - tilnærmet trigonal form med største bredde 120 & høyde 130. En del utrasning på NØ-siden.
Usikker kartfesting.
SPOR ETTER EN BYGNING. Spor etter en bygning som har vært plassert her. Restene etter bygningen blei gravd fram av russiske arkeologer i 1984, og en stabel med jord med deler av bjelker og murverk er synlig. Restene av bygningen er lokalisert på elvebanken og har derfor sannsynligvis vært utsatt for ødeleggelser som følge av erosjonen.
ANLEGG - spekk-koking (usikkert). Fordypninger som likner på spekk-kokeri fundamenter sett andre steder på Svalbard, men ingen tegn til spekk. Mer mosevegetasjon enn ellers i området. Hvalbein på stranden. Likner på en vanlig ovn med 2 hull og grusgangeforhøyninger. Men i tillegg er det 2-3 liknende hull bakenfor. Kan ha en naturlig forklaring.
TUFT - ubestemt. En oppbygning av naturstein - 3 sider av en firkant 0,5 m høy. Likner 0428 (1980 registrering). Uviss bruk. Åpningen er ut mot havet. Se utdrag av rapport. Starkov 1984
Kapp Berg, også omtalt som Trondsenhuset, ble bygget i 1919 av Petter Trondsen for Alf Frantzen. I følge Rossnes har Blomli Frantzen overvintret ved Kapp Berg i året 1919-20. Antagelig ble hytten benyttet av August Olofsson og Johan Eriksson Thuna i 1920-21.
Hytte. Gulvet i rommet og omrisset av vestibylen, i form av en steinete casing, er restene etter den tidligere hytta (Fig. 2). Deler av den veltede veggen ligger like ved. I tillegg finnes der en ødelagt metallovn og ei stor gryte.