Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Russetuft. På den gamle stranda er det to flekker med tundravegetasjon, fragmenter etter murstein og deler av brente trerester og fragmenter av en vertikal bjelke i nærheten (Fig. 10). Det er sannsynlig at objektet har blitt ødelagt av bølgene og at restene seinere har blitt dekt med strandgrus/sand. Det kan være mulig at dette har vært en russisk fangststasjon.
Skålgropfelt.
1978: 5m S for veien til Oppsand: Jordfast stein med skålgroper. Steinens overside er tilnærmet flat og heller mot V. Øverst og i Ø-del to klynger skålgroper med 15 cm's mellomrom. N-lige klynge består av 5 sikre og 1 usikker skålgrop. V for den, klynge med 7 skålgroper. Tilsammen dekker de et felt på 0,4 x 0,2m. Gropens tvm 3-5cm, dybde 1 -2 cm. Steinens lengde Ø-V 2,7m, bredde 1m. Steinen lå opprinnelig i en gravhaug som ble fjernet av forrige eier i 1954.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og tilstandsrapport utarbeidet.
Hustuft. Restene etter en bygning i form av en rektangulær vollform (restene etter casingen), 6m x 3m målt på innsida. Bredden på selve vollen er ca.1 m, inngangen har sannsynligvis vært fra S (Fig. 11). Det er to ovale grusvoller med store steiner av ukjent opprinnelse like ved.
Skråninga er dekket med et tykt lag av tundravegetasjon. Hellinga medfører at materialdekket beveger seg nedover mot kysten. Det dannes sprekker i vegetasjonsdekket, og det er i disse at en kan avdekke de store mengdene med hvalross-bein. Det måtte være i dette området at hvalrossjakta foregikk - etter alle beinene å dømme. Det er sannsynlig at området kan settes i sammenheng med objektet Renardodden - A (B11-011).
TRE GRAVER. Tre graver plassert side ved side. Den steinete casingen, som er i en dårlig forfatning, er synlig. Det er også rester etter mindre bjelker (kors ?) i nærheten av gravene A og B (Fig. 12).
GRAV. Enslig grav i en steinete casing, i god stand for bevaring. Deler av bordplater i selve kista er synlig mellom steinene. Rester etter et kors med en dekorert krans og spor etter en navneplate.
Grav som ligger innafor den steinete casingen er delvis ødelagt. Bordrester fra kista og udekte deler av skjelettet er synlig. Restene etter skjellettet er uten symptomer på sammenpressing, noe som indikerer et ungt individ. Grava er kraftig deformert p.g.a. oppfrysinga som følge av permafrosten. Det finnes enkelte hvalbein på grava og inærheten (Fig. 14). Det nye korset har blitt plassert på grava nylig.
BÅT. Trebåten er 5,8 m lang, maks. bredde er 1,4 m og maks høyde er 0,7 m. Bordene er festet sammen med nagler, kjølen er 0,2 m høy, to benker. Båten ligger opp-ned og 1/3 er begravd i sand. I den eksponerte delen sees huller i treverket.
SPOR ETTER EN BYGNING. "Spor etter en bygning i form av en jordaktig vollform, ca.5 x 3 m på innsida. Vollformene er ca.2 m breie med en forsenkning på ca.1-1,5 m p} utsida. Volformene har en åpning mot nord, noe som sannsynligvis viser at døra var plassert her. Et hulrom etter bjelker er synlig. Hele hulrommet er dekt av tundravegetasjon (Fig. 6). Mangelen på grunnflatebjelker kan kanskje tolkes dithen at bygningen er blitt revet. Objektet demostrerer store likheter med bygningen ""Isbjørnhamna - A"" i Hornsund (Krawczyk 1990). "