Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfunn fra jernalderen. Ved pløying i innmark ble funnet 2 skjeletter. De lå tett ved hverandre, ganske grunt, uten kiste, uten markering på overflaten. Begge skjelettene lå i retning N-S, med hodet i Nord. Ved det ene skjelettet ble det ikke funnet noe som helst, ved det andre funnet Ts. 4270, en jernkniv, 2 ravperler, 3 leirperler og en rund bronsespenne. Mer.tid. - Eieren lovet å varsle hvis han skal pløye der igjen.
Funnstedet gitt R-markering da skjelettene fremdeles ligger i jorda.
Tuft, (bistasjon?) "Tufta er rektangulær med lave voller av mose og stein. Det er et lite bislag på SV siden. Fire av veggstolpene er det rester igjen av, to hjørnestolper på sørsiden av hytta, og to mot SV i bislaget. Det er brannspor på stolpene. Tuftas hovedmål er 6,5 x 3,7m, bislaget er på 2 x 1,45m. Se skisse. Tufta ligger med lengderetningen NV-SØ. Inne i tufta ligger rester av en støpejernsovn, merket ""T.M.V. TROLLA BRUG No 254"" på ovnsdøren. Ca. 50m sør for tufta er det en fortøyningspåle nede ved strandflaten. Nord for tufta er det et område med jernrester og rester av planker. Det er mulig det har stått et uthus her. "
Russetuft. Tufta har tykke voller av grus og sand, opptil et par meter brede. Det er tykk torv.vekst inne i tufta. rester av tre hjørnestolper er synlig inne i tufta, en fjerde ble funnet ved sondering. Stolpen i SØ hjørne av tufta har spor for sleppvegg. Et sleppveggsbord er bevart inne i tuftas SV vegg, i en lengde av ca. 1,5m. Tufta er orientert omlag NNV-SSØ i lengderetning. Vollene på N, V og S-siden er omlag 0,5m Det er en del masse inne i tuftas Ø hjørne, og en fordypning løper i vinkel fra N-siden og inn mot det sørligste hjørnet. Se skisse. I det Ø hjørnet stikker det opp flere stolper, antagelig fra ild-stedet. Konstruksjonens grunnplan, målt fra stolpe til stolpe: SV vegg 4m, SØ 3,90m, NØ 3,60m, NV 3,80m. Nordøst veggen er dårlig markert i terrenget, og div. stolper og trefliser stikker opp i dette området, som må tolkes som rester av bislag eller annen form for forgang. To stolper stikker opp ca. 3m NØ for antatt nordøstvegg i hovedkonstruksjonen. Se skisse. Liggende på/i grusmassene i SV vollen ble det funnet to store flintknoller på ca 0,5 kg hver. På stranden umiddelbart nedenfor hytta ble det funnet en rekke knokler av småhval, tildels langt inne på stranden. Det ble også observert en flokk kvitfisk som gikk langs land ved Blåhuken, under registreringen.
Beskrivelse fra 1985; "Bygning/anlegg/gruvedrift. Kulturminne I: Hytte i reisverkskonstruksjon, sadeltak med møneretning NS. Himling i staffpanel, veggene kledt med huntonittplater på staffpanel. Weatherboard på S-fasade, tømmermannspanel på S-del av Ø-fasade resten Vestlandspanel. Huset oppt. 1906 av E.Manfield. Kulturminne II:Ca. 10 m SV av km. I. Bygning i sinkelaft, sadeltak med møneretningen ØV. Sperretak med kryss- stivere og kantlagte slibord i lengderetningen. Dragere festet i veggene, 1 1/2 etasje. Huset oppført i 1901 og oppkalt etter Chr.Michelsen, Bergen (""Michelsenshuset""). Kulturminne III:Ca. 25 m N for km. I. Bygningen oppført av prefabrikerte elementer/lemper. Staffpanel innvendig. Vestlandspanel (supanel) utvendig. Sadeltak med møneretningen ØV. 640 NS - 2950 ØV. Sperretak med sperrene avstivet med jernkonstr. av vinkeljern og rundjernstenger. Kulturminne IV:V for elvegjel, ca. 100 m V for km. II. Samme konstruksjon som km. III. 3400 ØV - 640 NS. Kulturminne V:Anneksjonsskilt. Ca. 1 km NV av Camp Morton. 50 m fra fjellfoten, i skråning ned mot strand- terrassen 100 m i S. Opprettstående skiferplate. 70 cm høy og 38 cm bred satt ned i støttefundament av opprøyst stein. Ingen gravrøys/masseoppkast. Inskripsjon:BS. 1918 ........ THJEM ........ Oppe på et platå tv. for et elvegjel i veggen på Kolfjellet, i ca. 200 m's høyde, er det rester etter 3 gruveinnslag, samt rester av skinnegang og funda- menter for en bane. Dette ligger rett N for Camp'en. Nede på terrassen mot bygningene, er det en kulltipp med skinnegang ned mot sjøen (60 cm sporvidde), samt rester av vagger og annet materiell - muligens en drivmotor for banen med damphjul. Arbeidet i gruva innstilt 1919. "
Grav. "Oval grushaug, noe bevokst. Stolpe 100 m i Ø-ende. 10 x 10 cm box. 300 ØV - 200 NS. Gravskiltet funnet 100 m lenger V, nede i bakken mot dalbunnen. Inskripsjon:""Her hviler Sverre Holm, Tromsø. Født den ........1871, død den 10/4 1919"". Besto av 2 bordbiter sammenholdt av labanker i endene, ca. 30 x 30. "
Steinbue. Steinbuen består av 15 flate steiner som ligger nede i torva. Steinene danner en bred U med åpningen på det laveste punkt, mot sjøen. Mål Ø-V ca. 2,60 m, N-S ca. 3 m. Det er tydelig søkk inne i steinbuen og det synes å munne ut i åpningen mot sjøen.
Vrak av mindre fartøy. Vraket er nesten helt begravet i grus og sand. Det står på rett kjøl i sanden, med deler av baug, akterende og spant stikkende opp over massene. Lengden fra baugen til akterenden er 13,30m. Største bredde er 3.60m. Akterspeilet er rett, og bredden på den del av dette som stikker opp er 1,30m. Flere av spantene som stikker opp bærer preg av å ha vært brent. Det er langt fler spant bevart på styrbord side enn på babord. Spantene har varier-ende dimensjoner, 19x9cm, 20x12cm, 21x13cm. Det er trenagler i spantene, og fartøyet later til å ha vært det en kaller full-spantet, og i kravellteknikk. Trenaglene hadde en diameter på mellom 3,5 og 4cm. Jernsøm i hudbord ble observert et sted. Baugen hadde spunning for bordgangene, og hadde et tverrsnitt på ca 16x25cm. Tykkelsen på hudbord ble målt til ca 5cm. Det er en fordypning i grusen med vegetasjon omlag midt i vraket, kan være rester av grav. Tidligere registrering Rustad T. Trulssen, P.K. Reymert 27.07.76: B10-020 Vrakbukta, Van Mijenfjorden, Vest-Spitsbergen. S61 3291 D36 1248 R-1. Rustad T. Trulssen, P.K. Reymert 27.07.76 Foto S/H 2158,9-10, A.2159,1-10 Foto slide 1976/39, 12-16 Båtvrak. 75 m rett V for flomålet på Vrakbuktas V-side. Baugen ligger 116 m NNØ for Blåhukenhyttas N-hjørne. Et flatt nes av sand/grus, uten særlig vegetasjon og fra 1-15 m.o.h. Vraket ligger i normal flytestilling parallelt med strandlinjen, ved baugen mot SSV og akterenden mot NNØ. Lengden er 13,30 m (ytre mål) og bredden er ved 2,20 m, fra baugen 3,00 m og ved 10,0 m fra baugen 3,45 m (innvendige mål). Akterenden er tverr og 2,70 m bred. Båten synes å ha hatt i alt 40 spant. I dag er det synlig 32 spant på styrbord og 6 på babord. Spantene er ca. 12,5 cm i firkant. Det laveste stikker 8 cm opp, mens baugen stikker 47 cm opp. På styrbord sees en innehud på ca. 2,5 cm tykkelse og en dobbel ytterhud, der bordet nærmest spantet er ca. 4 cm bredt og det ytterste ca. 3 cm bred. Spanter og hus er sammenføyer med jernnagler og trenagler med kile. Midtstolpen i akterstevnen er 15 cm i firkant og har et halvrundt bord på utsiden. Midt inne i vraket, litt på styrbord side, er det et gressbevokst område ca. 3,60 cm langt og 2,80 m bredt. I området er det en fordypning på 1,70 m X 0,50 m.
Kartfestet basert på beskrivelse og satelittfoto. Steinfirkant. Steinfirkanten er nesten kvadratisk med to sider på 3,30 m, en på 3,20 m og en på 3,50 m, utvendige mål. Diagonalene måler (fra ytterside) NV-SØ 4,04 m, NØ-SV 3,84 m. Steinfirkanten består av 27 steiner som ligger mer eller mindre nede i torva. Noen sees bare overflaten av. Steinene varierer i størrelse fra 20 X 13 cm til 5 X 5 cm, de fleste måler ca. 15 X 10 cm.
Usikker kartfesting. To steinbuer. Steinbuene har form som en bred U og ligger med åpningen mot sjøen. Steinbuene består hver av 18-20 flate steiner som ligger ned i gresstorva. Steinbuene ligger med åpningen mot sjøen, mot S. Østre steinbue er ca. 3,30 Ø-V og 2,50 N-S, vestre ca. 2,10 N-S og 2,50 Ø-V, innvendige mål. Avstanden mellom steinbuene er ca. 70 m og fra den østre til sjøen er det ca. 27,O m og fra den vestre ca. 26,O m
Hytte. Hytta har røsta tak (saltak) som delvis er kledd med papp. Orientert Ø-V og måler 8,68 m x 3,28 m. Langsidene har stående panel med profiler (15,5 x 1,4) cm. Kortsidene i N og S har liggende panel oppe og stående panel på veddelen. Hytta har bislag/inngangsparti i S. Vinduer finnes i S, Ø og et lite vindu i N. Inngangspartiet måler 2,33 m x 1,17 m og har stående panel og saltak med dobbel bordkledning. Det samme har hovedhytta. Hytta ser ut til å være i 1 1/2 etasje. Har to små vinduer i begge røstene . Hytta har et tilbygg i V med pulttak som er kledd med bølgeblikk. Stående panel av samme type som hovedhuset. Inngang i V og N. En liten voll av strandstein går rundt hytta. Hytta ble gravd fram av landkallen høsten 1998. Det viste seg at den "lille vollen av strandstein" nå gikk nesten 1 m oppover veggen. Fordi stranda kommer stadig nærmere og beliggenheten fører til at huset fylles med vatn hver vår, ble det besluttet å flytte huset til ny tomt ca 200 m fra stranda. Huset fikk sledeformet fundament for denne transporten, og som fundament for framtida. Uthusdelen lot seg ikke berge og er nå en eksteriørmessig rekonstruksjon Huset er i laftet plank med innvendig og utvendig panel, bortsett fra at gangen mangler innvendig panel.
Hytta ble bygd i 1908 av The Northern Exploration Company av selskapets arbeidere. Brukt av vaktmannskaper/overvintrere for NEC. Kjøpt av den norske stat i 1932.