Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinbue. Steinbuen har buen mot SØ og åpningen mot NV, den er 7,50 m mellom buarmene og 7,70 m fra buens bunn til åpningen som er en rett linje. Steinbuen består av ca. 120 stein i hodestørrelse. Steinene ligger i en jevn bue med jevn avstand i mellom, men med større avstand noen steder som i S. Mot åpningen, i N-hjørnet, er det bygget opp noe som minner om et ildsted. Det er bygget av rød teglstein 0,25 X 0,12 X 0,05 m. Ildstedet er ca. 1,40 m langt NV-SØ og ca. 0,40 m bredt. Teglsteinene er løst stablet opptil 5 m i høyden og flere er rast ut og ligger på sidene. Den sparsomme vege- tasjonen er lik inni og utenfor steinbuen, bare rundt ild- stedet er det litt mere vegetasjon. Det ligger jernbiter i steinbuen ved ildstedet.
Kartfestet med dronefoto fra 2018.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tysk geofysisk forskningsstasjon. En rekke kulturminner og spor etter aktivitet i området med blant annet tuft etter hovedhuset, flere av instrumentene osv. Forskningsprosjektet kaltes "Das Deutsche geophysikalische Observatorium in Spitzbergen" oppførte her i 1911, i drift 1912 - 1914. ledet av blant annet dr. Arthur Wagner. Beskrivelse fra 1979: "Tufta framstår om en firkantet grusvoll med utskyter i SV langvegg mot sjøen (inngangen ?). Utvendig mål lengde 6 m, bredde 4,5 m inngangen 1,90 m og med innvendig bredde 1,4 m. Volltykkelse 0,6 m. Ca 0,13 m av 4 stående bordbiter sees midt i nordlig langvegg på innersiden. I SØ hjørner ses 1 m av en 0,05 m tykk, 0,17 m høy planke støttet av 0,10 x 0,05 m plankebiter spikret med jernspiker. Rundt vollene ligger en del andre plankebiter i diverse fasonger og mål. Alle trerester bærer spor av brann. På V siden og ved SV hjørne ligger en del flate heller utenfor vollen. Utenfor S enden av inngangen er en slags plankekledt grøft med bordbiter spikret over. Mulige grøfter i terrenget vestover fra de 2 vestlige hjørner. Inne i tuften ligger strødt murstein, naturstein, en plankeramme 1,56 x 1,25 m innvendig og stort sett alle enkelte deler av en Mustad jernovn (rusten) samt rusten bølgeplate og andre rustne metalbiter inkludert flotører".
Det er vanskelig å finne ut av hvor de forskjellige fangsthyttene i Ebeltofthamna har stått. Det er også usikkerhet om hvilke som er ombygget og/eller revet. Det har vært fire bygninger på stedet der den yngste var fra 1960-70-tallet. Det var en fritidshytte satt opp av og for befolkninga i Ny-Ålesund. Den ble tatt av en storm på 1980-tallet. Hytta ble antagelig bygget i 1923 av Hilmar Nøis, Nils Nilsen, Erling Enoksen og Rudolf Svendsen. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse fra 1979: "Firkantet grusvoll med utskyter i SV langvegg mot sjøen (inngangen ?). Utvendig mål lengde 6 m, bredde 4,5 m inngangen 1,90 m og med innvendig bredde 1,4 m. Volltykkelse 0,6 m. Ca 0,13 m av 4 stående bordbiter sees midt i nordlig langvegg på innersiden. I SØ hjørner ses 1 m av en 0,05 m tykk, 0,17 m høy planke støttet av 0,10 x 0,05 m plankebiter spikret med jernspiker. Rundt vollene ligger en del andre plankebiter i diverse fasonger og mål. Alle trerester bærer spor av brann. På V siden og ved SV hjørne ligger en del flate heller utenfor vollen. Utenfor S enden av inngangen er en slags plankekledt grøft med bordbiter spikret over. Mulige lengde 6 m, bredde 4,5 m inngangen 1,90 m og med innvendig bredde 1,4 m. Volltykkelse 0,6 m. Ca 0,13 m av 4 stående bordbiter sees midt i nordlig langvegg på innersiden. I SØ hjørner ses 1 m av en 0,05 m tykk, 0,17 m høy planke støttet av 0,10 x 0,05 m plankebiter spikret med jernspiker. Rundt vollene ligger en del andre plankebiter i diverse fasonger og mål. Alle trerester bærer spor av brann. På V siden og ved SV hjørne ligger en del flate heller utenfor vollen. Utenfor S enden av inngangen er en slags plankekledt grøft med bordbiter spikret over. Mulige grøfter i terrenget vestover fra de 2 vestlige hjørner. Inne i tuften ligger strødt murstein, naturstein, en plankeramme 1,56 x 1,25 m innvendig og stort sett alle enkelte deler av en Mustad jernovn (rusten) samt rusten bølgeplate og andre rustne metalbiter irkludert flotører
Beskrivelse fra 1977: "BYGNINGSREST - Fangst, nødshusvær. Hytte laget av mesteparten av en båt satt oppned på trestokker og med tønnestaver som veggkledning. En del av veggene borte. Baugen og babordsiden av båten inntakte. Akterenden borte samt det meste av styrbord siden. Klinket med jernklinkenagler. Tønnestavene festet med jernspiker. Stein og grusvoll rundt. Båten er orientert med baugen mot SSV. Inngangen på V siden i midten og laget av bordbiter. På gulvet inni ligger plankebiter på grus. Vollens lengde 7 m, bredde 3 m. Båtens lengde 5,5 m og bredde 1,4 m. 18 ft robåt med kjøl. En avbrukket skitupp lå på vollen, av tre med påspikrete trekanter".
GRAV?. En gressdekket forhøyning hvor det ellers ikke finnes gress i nærheten. Orientert N/S og 2 x 1 m. 12 murstein ligger Oppa i korsform 1,50 x 0,60 m. 14 murstein ligger ved NØ hjørne av forhøyningen.
Kartfestet etter dronefoto fra 2018.
Beskrivelse 1977: "HYTTE - bistasjon ? Ubehandlet bordhytte med vindu og dør på V i siden. Innvendig 2 x 2,5 m. Tak og vegger utvendig kledd med asfaltpapp. Taket skrår mot Ø. Bord, benk og hylle inni. Bra stand. (har i ettertid forfalt til ruin)". Beskrivelse 2013: "Hytta har falt sammen og ligger nå i et søkk ca 30 m NØ for der den antas å ha stått".
Reisverk med pulttak, grusvoller langs veggene. Grunnflate 3,53 m x 4,58 m. Rafthøyde på dørvegg 1,87.
Bygd 1910 av August Olofsson, Samson Fylkesnes, Vilhelm Pedersen, Karl Finspong, Olaf Rudi og Henry Rudi. Utrustet av Claus Andersen, Tromsø. Fraktet opp med M/S "Irma". Ny hytte, eller reparasjon, i 1928 av Erling Enoksen. Solgt i 1934 av Artur Oxaas til Sverre Hansen. Utvidet, usikkert når.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Revefelle. 09 39 - 90 x 60 cm, 3 tverr bord 09 40 - 100 x 70 cm 4 tverr bord 09 41 - 100 x 60 cm 3 tverr bord Mellom 09 41 og Rekvedbukta ble det observert 2 revefeller til.
Kartfestet ved hjelp av dronefoto fra 2018. Flere graver er tydelig og synlig, men det så mange som 21 kunne ikke kartfestet. De tre undersøkte gravene i sør kunne ikke sees på dronefoto og må regnes som unøyaktig kartfestet.
Beskrivelse fra 1977: "Gravfelt, anneksjonspåle m/skilt. Feltet består av 21 graver. I fire av gravene står det stubber etter gravkors (9,11,19 og 20). Gravene er lave røyser, runde/ovale, diam. mellom 2-3 m høyde opptil 0,5 m. Røysene er dannet av stein av en lokal skifrig bergart, av størrelse fra knyttneve og opp til 0,5 m i største mål. Flere av røysene bærer tydelig tegn på å være gravd i og har da et felt med gress eller grus midt i. 3 av gravene med kistebord står i brinken mot sjøen og er delvis utrast. Skjelettdeler og tøyrester kan sees. Den fjerde grav med kistebord (12) ligger inne på brinken, den er tydelig oppgravd, hodeskallen mangler, men andre skjelettdeler er bevart. Graven ligger nå med to bord som kistelokk og med fire steiner oppå. For V-enden av grav 12 står en anneksjonspåle med skilt. Anneksjonspålen er fundamentert med stein og er ca. 0,65m høy og 0,08m i kvadrat. Skiltet er 0,35 X 0,14 X 0,02m, og har ingen leselig innskrift. Alle gravene er tydelig markert i terrenget". Flere av gravene som sto i fare for å rase ut er senere utgravd. Rester av tre slike graver ligger på binken sørøst for gravfeltet. OBS: Hodeskallen som var fjernet fra grav ble beslaglagt i tollen i 1978. I forbindelse med feltarbeid i 1979 av Susan Barr, ble hodeskallen lagt ned i graven igjen. Den løse grusmassen som lå rundt og som tydeligvis kom fra graven, ble bruk til å dekke over denne.
Gravrøys.. Gravrøysa er oval, 2 m i Ø-V og 1,60 m i N-S. På det høyeste er den ca. 0,30 m. Den består av 55-60 stein som i dimensjon varierer fra 0,40 X 0,40 m til 0,10 X 0,10 m. Steinene er grå med sort mose. I røysa står en spisset tre-ende. Omkring røysa er gul mose og det synes som om det er en lav voll langs kanten.