Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
OMRÅDE 8 - STEINALDERLOKALITET. STOKKFHOFSBEKKEN Registrert 17/7 1990 ved Snorre Bjerck, Britt Eli Thingstad og Kristine Johansen. Beskrivelse: Lokaliteten ligger i en ØNØ-vendt slak skråning med skjermende bergrygger i såvel N som S. Fin bofiate som bare skråner lett. Utsikt mot ØNØ med Hernesstraumen, Dolkarvatnet og Levikheia. Lokaliteten synes urørt. Den S-lige delen av lokaliteten ligger i et tørrmyrsområde med lyng og gress. Undergrunnen består av grus og sand med noe småstein. I den N-lige delen går lokaliteten ut i våtere myr. Undergrunnen er noenlunde lik. Det er usikkert om lokaliteten fortsetter på N¿siden av Stokkhofsbekken da det ikke ble tatt prøvestikk her. Her er undergrunnen grovere med mye større stein og forvitringsgrus. To prøvestikk er tatt, begge funnførende. Torvlaget var ca 15 cm tykt. Det funnførende laget gikk ned til ca 40 cm. Lokalitetens utstrekning er usikker, og kan strekke seg i Ø- lig og S-lig retning da det der er fin bofiate og samme type undergrunn som ved de funnførende prøvestikkene. Vurdering: Lokaliteten synes ut fra den begrensete undersøkelsen som er gjort i år, å ha et stort potensiale. Dette skyldes ikke minst at den synes helt urørt og hadde et relativt rikholdig funnmateriale i prøvestikkene.
OMRÅDE 10 - STEINALDERLOKALITET. TROLLTJØNNA 2 Registrert 17/7 1990 ved Snorre Bjerck, Britt Eli Thingstad og Kristine Johansen. Beskrivelse: På en flate mellom bergrygger i Ø og V som gir godt ly, og med småkolier i S som virker skjermende, ligger Trolitjønna 2. Lokaliteten har fin bofiate men med begrenset utsikt mot Hernesfjorden og mot Levikheia. Lokaliteten ble registrert ved løsfunn i oppgravd masse fra grøfting til traktorvei. Bare ett avslag i flint ble funnet, men det ble ikke lett spesielt etter flere etter dette ene funnet. Det ble ikke tatt prøvestikk. Vurdering: Lokaliteten har ved at den ble registrert i grøftemasse bare ved ett funn, ett visst usikkerhetsmoment ved seg. Vurdert ut fra omgivelsene synes det likevel som sannsynlig at det her er en lokalitet. Utstrekning og eventuelt funnpotensiale er ikke mulig å beregne. Lokalitetens potensiale generelt synes å være minsket ved de inngrep som har sammenheng med anlegget av traktorveien.
Ca 30m ØNØ for gravrøysen 5697 E8 R03 på samme eiendom og lagt over en mindre knaus: RUNDRØYS. Forholdsvis klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor bruddstein og rundkamp som stikker i dagen flere steder. Virker urørt. Bevokst med temmelig høye slanke eiketrær, noen einer og litt lyng. D ca 9m, h ca 0,9m.
Navnet Gravåsen(åsen med dyregravene)vitner om gammel fangsthistorie og er beskrivende. Fangstgroprekka er anlagt i åsens SSV-side, fra bratteste steinura oppunder toppen og nedover mot Grøna. Vegetasjonen består av furuskog med reinlav og lyng i skogbunnen. Noen av fangstgropene er svært forfalt, mens andre bærer preg av å være vedlikeholdt mye lenger, slik at en ser flere bruksfaser. I siste fase har tydelig bare en del av fangstanlegget vært vedlikeholdt og driftet. Fangstanlegget består av 30 fangstgroper som i hovedsak har vært beregnet på villreinfangst, men inneholder også noen store groper beregnet på elgfangst.