Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En stor tuft som ligger på NV siden av gravfeltet A4-105. En lav grusvoll delvis med stein lagt oppå som kunne være gjort senere. Noen brente trebiter og stolpe- rester og hull etter stolper med 0,25 m diameter. Det står resten etter en stolpe (A4-132), som måler 0,35 m i diameter og 0,25 m over bakken like utenfor muren. Kunne ha vært russisk kors ? Mose inni tuften og mye brente trerester, kull. Måler 11,30 m Ø/V og 6 m N/S. 20 m nordfor tuften står resten av et bølgeblikkskur som det henger bare 3 plater igjen på. Det står en stor ovn utenfor og piperester og skrot omkring. Tregulvet er i bra tilstand og det ligger en del nyere tynne murstein inni. 3,10 x 2 m og 1,50 m høy.
Ca 20 graver. Gravene er steinrøyser i rekke N/S orientert Ø/V. I noen få ses kisten, noen få bein, et par korsrester i hodeenden (V). Innvendige mål på den mest synlige kisten 1,85 x 0,5 og 0,32 m. Midt iblant gravene er en trolig norsk tuft (A4-088). En stor russetuft (A4-104) ligger på NV siden av gravfeltet.
Kartfestet ved hjelp av dronefoto, 2019.
Her ligger en hvalfangststasjon med flere spekkovner og tufter, et stort gravfelt med over 163 graver, samt flere enkeltliggende graver. På flere av toppene er det varder. Det er innført ferdselsforbud rundt gravfeltet og hvalfangststasjonen. Det er tydelig sti fra vika i øst (utenfor ferdselsforbudsområdet), som forsetter ut på odden og opp på fjellryggen til toppen av kollen og ned igjen på vestsiden. Stien kommer ned, slik at det fort kan være fare for at folk går inn i området med ferdselsforbud. Stien fører ned til sjøen i vest, på utsiden av området med ferdselsforbud. På oversiden av ferdselsforbudsområdet er det fuktige partier.
Vurdering innenfor ferdselsforbudsområdet:
Det ble ikke prioritert å gå innenfor ferdelsforbudsområdet. Her ligger mange spekkovner. Flere av disse er i følge registreringene utsatt for stranderosjon. Videre ligger det flere tufter knyttet til hvalfangsten.
Vurdering utenfor ferdselsforbudsområdet:
Utenfor ferdselsforbudsområdet ligger kun noen enkeltgraver og varder. Gravene ligger svært tett opptil stien. Den ene er vanskelig å se. Gravene er sårbare for tråkk.
Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Gravfeltet består av ca. 165 graver. Større undersøkelse av nederlandske arkeologer sist på 1970-tallet, ca 50 graver undersøkt. Se også kokeri A4-098. Befaring av SMS på grunn av en mulig gravåpning i 1997. Miljøovervåkingssystem montert på gravfelt (1998).
Beskrivelse fra lokalitet:
Godt nedrøyset grav, orientert N-S. Det er ingen synlige kistebiter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav, orientert N-S, ingen synlige kistebord. Graven er godt nedrøyset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grav, ligger på erosjonskant og 3/4 er rast ut, resten går nok med i vinter (2009). Hodeskallen og enkelte bein er på plass, men den nederste delen av graven er borte i sjøen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav, ligger helt på erosjonskanten og 3/4 er rast ut (2009). Hodeskallen og enkelte bein er på plass, men den nederste delen er borte i sjøen.
13.12.2019 (Trygve Røysland): Flyttet geomtrien inn på land (lå ute i havet). Noe usikker plassering.
Beskrivelse fra lokalitet:
Trolig rester av to feller for levende rev. Fellene er laget av bord, spikerne er rustet av. Lokaliteten ble ikke gjenfunnet under arkeologiske registreringer i 2014.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trolig rester to feller for levende rev. Fellene er laget av bord, og spikerne er rustne. En felle kunne repareres (1979). Fellen ble ikke gjenfunnet under arkeologiske registreringer i 2014.
Stor nederlandsk hvalfangststasjon fra 1600-tallet med stort gravfelt (A4-106) inntil. Lokaliteten ligger i hovedområdet for nederlandsk hvalfangst. Få spor etter menneskeskapt slitasje. Anlegget består av 4 enkeltovner, 3 dobbeltovner og en dobbel eller trippelovn, flere tufter både på oversiden og i vest. I 1988 var nesten alle ovnene noe utrast mot stranda og en befaring av område burde derfor vært gjort. Miljøovervåkingssystem montert på spekkovn (1997). Kommentar HBj 1998: Her er langt flere tufter i området ovenfor ovnene enn det som er registrert, men det ble ikke tid til å registrere disse under oppholdet. Se forøvrig dok. Rapport Susan Barr fra 1979.
Delvis kartfestet etter dronefoto fra 2018.
Gårdshaug, rund, 30-40 m i diameter, svakt langstrakt formet med størst lengde Ø-V. Haugen er bare svakt markert, trolig endel utgravd i tidens løp. Her er svart kulturjord, men uviss hvor dypt.
Gravfelt. Gravfeltet er kraftig erodert. En trekiste sitterfast i mellom større stein, det meste av gravrøysa er borte. Hodeskallen er klemt fast mellom kistebordene. Innenfor ligger ca 6 gravrøyser, dels inni hverandre, og litt vanskelig å skille. Stedet ble befart i forbifarten, og bør registreres grundigere. Det bør vurderes å ta inn den ytterste graven før den faller ned.
Det er registrert fem gravrøyser her, men bare 4 er kartfestet. I følge Remyert's rapport fra 2002, ble det bare funnet fire graver. Ingen er blitt undersøkt.
Tuft (utkikk m. ildsteder). Ytterst på Gjøaneset, like innenfor oddens østside, helt ned mot svabergene som grenser til sjøen, og rett vest for markert glattpolert svaberg ligger det: (1) tuft. Strukturen har brolagt gulv med heller i flat naturstein, den nordlige delen av gulvet er imidlertid mindre godt bevart. Tuften måler 4X4 meter. I gulvet er det funnet steinkull mellom hellene, men inget definert ildsted er påvist inne i tuften. Ellers rommer strukturen flere artefakter. Det kan bla. nevnes krittpiper, rødbrun keramikk uten glassur, keramikk med grått gods og brun saltglassur, ornert keramikk (brun/blålig), keramikkskår med deler av ansikt (øyne), hekte til jakke i bronsje, og grønt glasskår. Det ligger to stk. ildsteder - noe høyere plassert på avsatsene bak tuften. I rett nordvestlig retning, bak strukturen, ligger det to ildsteder omtrendt på linje ned til tuften. Det ene ildstedet (A4-136) ligger 12, det andre (A4-137) 50 meter fra det hellelagte gulvet. 15 meter sør for tuften ligger et tredje ildsted (A4-138). Lokaliteten har fri utsikt utover Nordgattet og Smeerenburg.