Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
BYGNING - bistasjon. Liten hytte av liggende planker nå uten papp. Heller ikke papp på taket. En voll rundt på 3 sider. Døren vender vekk fra sjøen. På vest og nordsiden er vindusåpninger og en glugge på østsiden. Den er delt innvendig i 2. En rusten ovn inni. Utvendige mål 2,45 x 1,70 m og 1,65 m høy over døren. Ikke særlig brukbart nå.
Bygget i 1927 av Arthur Oxaas. Fraktet opp med M/K "Olav".
LIKNESET GRAVFELT. En større forhøyning dekket av mange steinrøyser- graver. Det skal har vært telt 2-300 graver her for noen få år siden. Trestumper (trolig rester av kors) i mange røyser. Kistebord stikker fram i noen av røysene, samt noen få bein. En del av gravene er fremdeles meget godt tildekket. Den øverste del av gravfeltet ser ut til å være lagt ut med gravene i rekker med en gangvei imellom. Kanten av gravfeltet mot sjøen er nå en raskant der det sikkert er forsvunnet en del graver. Noen kunne ses på vei nedover. Ellers var det en hel rad på brinken som kommer til å rase ut snart. MILJØOVERVÅKINGSSYSTEM SATT UT OVER FELTET I 1998.
Per 2020 er det registrert 211 graver, men vi vet det hra vært flere. Det antas at den innerste/midterste delen av feltet er eldst.
I 2019 ble tre graver fra denne delen av feltet gravd ut og tatt med til Svalbard Museum. Hensikten var å dokumentere og sammenligne nedbrytningsprosessen av materialet med det som ble tatt opp på 1970-tallet. Kistene ble åpnet på museet i februar/mars 2020. Det ble funnet skjelettdeler og tekstiler av varierende bevaringsgrad.
Undersøkte graver:
1985: nr: 214, 215, 216A/216B, 217, 220.
1986: nr: 219, 222.
1989: nr: 212, 213, 221, 223.
1990: nr: 211, 2189
2016: nr: 200, 201, 202.
2019: nr: 1, 66, 78.
Revefelle. 79 X 100 cm. Laget med 2 langsgående av rør - 2 cm diameter, og øverste tverr-tre er en jernstang som er bøyd ned og tred inn i endene på rørene. Muligens sveiset fast. I tverrstokk bundet fast med ståltråd. Det ligger en tverrstokk med tråd rundt like ved.
GRAV (-ER?). En kiste har vært røyset ned helt på toppen av forhøyningen. Hele kisten med lokk nå synlig - mose i bunnen og ingen bein. 1,90 lang innvendig, 50 cm bred ved hodeenden og trykket sammen ved fotenden. Solide bord. På hver side av haugen, nesten ved bunnen, er 2 røyser uten synlige tegn på grav. (Ligger en revefelle like ved graven på toppen)
HYTTE (bistasjon). Bordhytte på en liten stein og mose voll. Ett vindu mot sjøen (N) og ett mot V. Dør mot Ø (slått innover. Utvendige mål:2 x 1.93 m, 92 cm høy bak og 2,13 m høy foran. Ikke kledning på vinduene, litt av veggene borte, papp- kledning mest borte, mye rot inni. Ellers bra. Resten av en rusten jernovn utenfor.
Oppført i 1920 av Georg Bjørnnes på "Trio"-ekspedisjonen, leder Arthur Oxaas. Hovedstasjonen lå i Virgohamna der M/K "Trio" lå i vinteropplag. (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)