Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den andre av to steinalderlokaliteter i sørenden av Engeren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet ved sørenden av Engeren. På bakgrunn av at det ble funnet kokstein på stranda kan man anta at hele kanten langs Engerens sørende har vært et tilholdssted i steinalder. Omtrent utstrekning 60 m x 40 m. Inntil lokaliteten i sør er det bygd hytter med adkomstveier, dette området ble ikke undersøkt.Det ble gravd to prøvestikk, nr. 30 og 31, på kanten et stykke vest for lokalitet I. Begge med funn av kokstein og med ialt 12 avslag av jaspis og en skarper av flint. Under torva i begge prøvestikkene var det et trekullag. Antatt datering senmesolittikum som lokalitet I, idnr. 93835.
Gravhaug Tilnærmet rund. Klart markert bortsett fra i V der haugens side går jevnt over i naturlig, bratt fallende terreng. Gravhaugen er bevokst med smårogn og småeik. En gran i V og en bjørk i N. Diameter 9m, høyde 1,2m. Grensemerke ved haugfoten i NV. Straks sør for grensemarket ses bruddstein og enkelte morenestein i dagen. Disse er en del av et steingjerde som kan følges mot en rydningsrøys inntil og S for haugen og videre S-over. Gjerdet og røysa er nyere tids kulturminner. Det finnes en del naturlige småkoller N for haugen. haugen er usikker som kulturminne.
Lengst i N og ca 7 m SV for flomålet: Fornminne 1-2: Gammetufter, ovale, klart markerte med langvegg mot langvegg. Veggen som er bygd opp av stein, er delvis gressbevokst, bredde 0,5-1 m, høyde inntil 0,5 m. Spor av grue midt i begge tuftene. Åpning mot ØSØ. Tuftene er orientert VNV-ØSØ, lengde ca 5 m, bredde ca 3,5 m. Ca 25 m S for fornminne 1-2 og ca 30 m SV for flomålet: Fornminne 3-4: Gammetufter. To runde gammetufter med vegger som for fornminne1-2, men de er noe uklarere markert. Tuftene ligger vegg i vegg i lengderetning NØ-SV. ildsted tydelig midt i begge tuftene. Vanskelig å påvise åpningene. Diameter 4-5 m. Videre sørover langs stranda skal det i vikene finnes flere lignende tufter. I "Båtvika", "Reinstodvika" begge gnr 1 og i "Jaktsvika" gnr 2. I "Gamvika" på Gupøya gnr 4 skal det også finnes tufter av dette slaget. Jacob Chr. Kinn, Kinnes, oppfatter tuftene som spor etter rorbugammer som var i bruk den gang det var betydelig skreifiske på disse kanter (før 1100?). Kontrollregistrering 2003: ingen endring i tilstand eller arealbruk.
På flate i skog: Gravrøys. Tydelig i terrenget. Klart markert. Sirkulær form unntatt i nord der den er noe ujevn. Diam 5m, høyde 0,5m. Bygd av stein med størrelse 15-40cm i diam. Trolig urørt.
Steinalderlokalitet.I SSØ-hellende terreng i åpen blandingsskog. Kolle i V. En sti løper NNV-SSØ gjennom lokaliteten. Orientert ØNØ-VSV; lengde 20m, bredde 10m. Lengden er bestemt ut fra avstanden mellom punkt 3 på skissen og foten av kollen i V. Bredde er bestemt ut fra den N-S-lige avstand mellom punktene 1 og 3. Lokaliteten kan strekke seg lengre i alle retninger. Funn av steinøksog en rekke avslag. Funnet av Henrik Winther.
Gårdshaug, orientert N-S. Lengde 70 m, bredde 60 m. Diameter 16 m. Klart markert i Ø-kanten (nedover bakke) hvor det er en ca. 15 m lang skrent med et fall på ca. 2 m. Nedenfor her er jordsmonnet 0,2-0,3 m. Mot V er haugen uklart markert, egentlig bare synlig som et skille i engvegetasjonen utenfor, mer variert vekstsammensetting innenfor. Matjordlaget er ca. 0,3 m utenfor, og øker til 0,5-0,6 m på noen få meter. Mot S og N er markeringen uklar, men synlig som stigning opp mot haugen. Eieren sier at da våningshuset ble bygd i 1927 fant en matjord ned til 1,3-1,5 m dybde. I massene ble det funnet dyrebein, fiskebein, steinheller og to beinkammer. Prøvestikk ca. 10 m N for huset ga kulturlag ned til 1 m (urørt fra 0,4 m). Da var det iflg. prøvebor ennå 0,6 m kulturlag igjen før skjellsand.(naturbakke) ):Kulturlagsdybden var ca. 0,6 m. Hovedvannledning ca. 1960 dras over gårdshaugen i retn. N-S. Vannledning til fjøset under 1 m matjord V for huset.
Ildsted. Sirkel av godt synlige steiner, 1 m i diameter. Noe overgrodd med gress og mose, særlig i S. Kull i øvre jordlag. Ligger nesten inntil gjerdet på nedre platå av eiendommen mot elva. Mellom to bjørker i Ø og V. 50 m S for rød hytte på 12/25, 100 m NNØ for gul hytte på andre siden av elven (19/28).
Rektangulær gammetuft. Underlig utforming, kan til dels se ut som en naturlig grøft på kanten av skråningen ned til resten av eiendommen, men tydelige hjørner i V-vollen tyder på at den er oppbygd. Også noen små, kvadratiske nedskjæringer inne i tufta som ikke er naturlige. V-vollen lengde retning SV-NØ 8 m, bredde 3 m på det bredeste. Inntil 1 m dyp. Åpen i hver kortende, men Ø-vollen synes å gå noe lenger enn V-vollen på begge sider. Vanskelig å anslå, da platået tufta ligger på fortsetter videre som en avsats mot N og vollen glir over i kanten av skråningen ned mot et lavere nivå i Ø og NØ. I V et noe høyereliggende nivå, delvis utplanert helt inntil tufta, ca. 3 m mot V ligger steinfundament for garasje og spor etter tidligere bygning som er avmerket på ØK-kartet fra 1975.