Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av minst 65 figurer. Hovedgruppen ligger i et vannsig og ristningsflaten er sterkt preget av forvitring. Figurene er grunt hugget.
I hovedfeltets øvre NØ-del, er det en mannsfigur, tilsynelatende dansende eller løpende, med helt uthogd kropp og høyde 70 cm. Ellers sees minst 25 skipsfigurer, i 7 av disse er det menneskefigurer. De fleste av skipene er små og bare markert med kjøllinje. 2 er større og er tegnet med konturlinje. Det største har spiralsnodd stavn og 2 menneskefigurer. Skipenes lengde er 0,3-0,9 m.
I gruppens N-del er det en såkalt nettfigur, som er forbundet med stevnene på 2 mindre skip. Høyde 60 cm. Det er også 1 dyrefigur med lengde 27 cm og 1 vognfigur med 2 dyr, høyde 33 cm. Dessuten sees 2 solfigurer, en del groper og korte linjer, noen krumme, andre rette, og ca 5 figurer som er vanskelig å tolke.
2020: Ristninger hugget på en jevn bergflate med slak helling mot NV og noe brattere helling i nedre del. Bergflata ligger i et skogsparti med mye berg i dagen. Lokaliteten består av 1 menneskefigur, 24-25 skipsfigurer, 2 sirkelfigurer, 1 spiralfigur, 2 nettfigurer, 1 dyrefigur, 1 vogn, 9 skålgroper og flere linjer og fragmenterte figurer. Det går flere vannsig over berget, og de fleste figurene er hugget i disse. Berget har en forvitret overflate, og mange av figurene er fragmenterte. Med enkelte unntak er ristningene oppmalt, og feltet er tilrettelagt med en trerampe og informasjonsskilt.
Med enkelte unntak er skipsfigurene orientert SSV-NNØ. De fleste av skipene har enkel kjøllinje, bare to har både kjøl og reling markert. En av disse har linjene forbundet ved stevnene i sjablongstil. De fleste av skipene har dobbel stavn i den ene enden, og 13 har én eller flere mannskapsstreker markert. I fem av skipene er det hugget en menneskefigur, disse er som regel framstilt med armene hevet, 1-2 har også fingre markert. I tillegg er det flere av skipene som har en avrundet figur markert om bord. Skipene med total lengde bevart har største lengde 17-90 cm.
Menneskefiguren er det såkalte danseren som er hugget på N-re del av berget. Figuren er totalt uthugget med langstrakt kropp, fallos og det ene beinet i en uvanlig bøy oppover. Største lengde 72 cm.
Spiralfiguren måler 15 x 18 cm.
Nettfigurene ligger like ved hverandre. Den ene er liten med en oval form som minner om en stilisert brille med følehorn sett ovenfra. Størrelse 14 x 32 cm. Den andre er større og mindre definert, den er også forbundet med to av skipsfigurene. Størrelse er ca. 32 x 67 cm.
Vognfiguren ser ut som en saks, den er framstilt med to hjul og to buede linjer som markerer trekkdyrene. Størrelse 23-32 cm.
Sirkelfigurene omfatter en liten ring med en sentral grop, samt en svært fragmentert figur som eldre dokumentasjon har framstilt som tre konsentriske ringer, men som i dag er nærmest tapt. Den lille har ytre diameter på 12 cm.
Dyrefiguren er framstilt med fire bein, hale som buer nedover og markerte ører/horn. Største lengde er 26 cm.
Skålgropene inkluderer fire ovale groper med størrelse fra 3 x 5,5 cm til 5 x 8 cm. Disse er hugget på en ujevn rekke og minner om små fotsålefigurer. De øvrige fem gropene er forholdsvis runde med diameter 4-4,5 cm og dybde 0,2-0,4 cm.
Det er også en del udefinerte figurer på berget. Blant disse er det blant annet noe som ser ut som et par menneskebein. Det er også flere furer som trolig er rester av fragmenterte figurer.
I en lysning i skogen i NV-kant av vollen, ca 16m V for N-S-gående steingjerde: Slagghaug. Rundaktig. Flat og tydelig i terrenget. I S og V-kant går den i ett med hellinga, i N-kant avgrenses den av en liten Ø-V-gående forsenkning, som lenger N går over i lite, flatt og sterkt einerbevokst platå. Haugen har tynt mose- og grasdekke. En liten einerbusk i SV-siden. D 3, 5m, h 0,3m.
1967: Feltet består av 5 rundhauger og en steinansamling, sannsynligvis rydningsstein. Haugene og steinansamlingen ligger på ett unntak nær på linje NV-SØ i skogbrynet umiddelbart inntil og dels på dyrka mark. Delegjerdet mellom Sande (skog) og Berge (jordvei) går over alle haugene unntatt en. De partier av haugene som ligger på dyrket mark, er uklart markert og delvis slettet. I skogen er markeringen stort sett tydelig. Haugene som i sin helhet ligger i skog i feltets midtre del, er meget klart markert med en inntil 0,5m bred fotgrøft. Samtlige hauger er steinblandet og alle som ligger mot dyrket mark, er påkjørt større eller mindre mengder rydningsstein. Tre av haugene har kratere i toppen med d 2-2,5m,dybde ca 0,4m. Feltets NV-ligste haug er urørt. Den SØ-forliggende har en liten grop i toppen, sannsynligvis etter nedråtnet stubbe. Samtlige hauger er bevokst med store grantrær; på dyrket mark gras, lyng og noe løvkratt. I skogen sparsom bunnvegetasjon. Haugene har gjennomsnittlig d på 5-6m og h 0,3-1,3m. Feltets største haug (med fotgrøft) har d 7m, h 0,9m. Steinsamlingen lengst SØ i feltet består sannsynligvis bare av rydningsstein, men en kan ikke utelukke at den kan dekke en lav gravhaug. Største utstrekning ca 14m. A. Berger mente at steinene kunne stamme fra slettete hauger på det tilgrensende jorde.
Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984. Han kunne da påvise 6 sikre og 3 usikre gravhauger. Delegjerdet mellom eiendommene var fjernet. NV i feltet ble det observert et steinblokk med skålgroper, denne har fått id-nummer 70475.
Feb. 2025: Kontrollreg./innmåling cpos, TC, ØFK. Litt snø på området, men flere hauger fremstår likevel som tydelige gravhauger. Enkelminnegeometri endret og tilført, også kvalitetssjekket med Lidar-data.
Kant i kant med veien til Bjørneskaret og i N-kant av åpen glenne: Tilnærmet oval dyregrav. Godt markert, men lite synlig i terrenget. Jevnt skrånende vegger. Noe utrast i NV-kant. Bygget av stein og jord, enkelte større stein synlig i bunnen og i veggene. Meget tett bevokst med høyt gress og grønne planter. Stor gran i N-kanten. St tvm i flukt med bakken: NV-SØ 2,5m, dybde 0,7m. Før veien ble anlagt, skal det i nærheten ha vært 2-3 graver til. Disse er nå ikke å finne, antagelig er de ødelagt ved veibyggingen. Opplyst av Norvald Hagaset, 2890 Etnedal.
2003: Det går en markert sti SØ-NV. gropene ligger langs denne. Beskrivelsene same som i 1981, bortsett fra : 1. Kull påvist nedi gropa, med jordbor. 2. påvist kull i bunnen av gropa, med jordbor. 3. påvist kull i bunnen av gropa, samt i poppgravd parti på vollen (sannsynligvis utført av dyr). 4. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 5. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 1981: Lengst i NØ, høyest i terrenget og 10m SV for sti: 1. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu langs vollen, bjørk i bunnen. Vollens br 1,5-2m. D 3m, dybde 1,2m. Ca 50m V for 1. og lavere i terrenget: 2. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Mosebevokst. Vollens br ca 1-1,5m. D 4m, dybde 1,2m. Ca 24m N for 2., på NØ-siden av stien: 3. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Vollens br 1-1,2m. D 3,5, dybde 1m. Ca 18m VNV for 2., lavere i terrenget og 2m V for stien: 4. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu både langs vollen og i selve grava, slik at den er ganske gjengrodd. Vollens br 1,2m. D 3m, dybde 0,6m. Ca 80m NV for 4., og lavere i terrenget og ca 10m NØ for stien: 5. Dyregrav, rund. Markert med voll. Stort grantre i selve graven. Vollens br 1m. D 2m, dybde 0,8m. Kan være noe usikker. Flere stier/dyretråkk, herav 2 markerte, går gjennom området. ØSØ-spissen av feltet tilhører 64/11, resten 127/1.
Godt markert langhaug med tydelig fotkjede i NNØ. I SSV er det et lysthus av lindetrær hvor det tidligere har vært kjeller. I NNØ-delen er det en almehekk. Ellers bevokst med gress og urørt. L NNØ-SSV 20m, br 10m, h ca 1m.
I strandkanten, kloss i og NØ for høyeste vannstand, 325m NV for tufta med fornminnenr 0047 på samme gnr/bnr: 1. Oval grop, orientert NV-SØ. Klart markert med en lav voll unntatt mot NØ. Her gressbevokst, ellers for det meste erodert av vannet. Kullbiter langt nedover hellingen fra V-S. I bunnen sand. L 1,8m, br 1,5m, dybde 0,25m. Høyere opp i lia, i bjerkeskogen, og 30m NØ for 1: 2. Tilsvarende grop. 40m Ø for 1 og i strandkanten: 3. Tilsvarende grop. 2 og 3 er dypere enn 1.
Lengst i N: 1. Steinblandet rundhaug markert med fotkjede. Bevokst med gress. D 7m, h ca 1m. 5m SSV for 1: 2. Ditto rundhaug. D 6m, h ca 0,18m.
April 2024: Gravhaugene er noe større enn det som er beskrevet. Ser fine ut, men den i sør har blitt noe mer slitt pga. aktiviteten i området (lek/friområde). Haugene ligger på toppen av en NØ-SV - gående bergrygg. Begge haugene er tydelige, steinblandede og med fotkjede. Det er satt en stein rett sør for den sørligste haugen. På denne er det montert en plakett som sier at haugene ble restaurert i 1951, i følge top.ark. i 1952. Videre opplysninger i top.ark. sier at haugene på slutten av 80-tallet (korrespondanse ifm. reg.plan arbeid) var i dårlig forfatning og at de burde bli rekonstruert. Uvisst om det har skjedd noe etter dette, og om haugene er undersøkt arkeologisk, men det finnes ikke opplysninger som kan belyse dette. Sannsynligvis er de restaurert/rekonstruert på samme sted uten at de ble utgravd først.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Noe utflytende i NØ-kanten, ellers klart markert,i N-V med fotkjede av inntil 1m h rundkamp. Haugen er steinblandet. En 3m lang tilgrodd sjakt går fra S inn mot midten av haugen der den vider seg ut i et krater med d 2m, dybde 0,3m. D 7m, h i V 0,7m, h i Ø 0,5m. Gårdens eier Arne Berger, har hørt om en utgravning av dennehaugen, men kjenner ikke tidspunktet og nærmere omstendigheter. Han opplyste at han selv kom over kull i jorda ved haugen i forbindelse med graving for vannledning. Videre opplyste han at han under arbeid med kjelleranlegg i tunet på gården kom over en større steinansamling et godt stykke ned i jorda ca 30m NØ for den registrerte haugen. På denne delen av tunet lå tidligere en forhøyning med mye stein. Om dette har vært rydningssrøys eller gammel hustuft, kan han ikke avgjøre. Den registrerte gravhaugen ved veien bør sees i forbindelse med gravhaugene 1378 D12 R03 på 2034/47 : 2035/3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009: Rundhaug, steinblandet, diam 7m, h 0,2-0,5m. Fotkjede av store rundkamp synlig i NV. SØ for haugen stor rundkamp, 1,3m h, diam 1,5-2m. Flere flate steiner rundt denne. Også I V, mot veien.